Hadeland Glassverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°14′18,1″N 10°23′53,5″Ø

Panorama av Hadeland Glassverk
En av de mange bygningene på Hadeland Glassverk
Hvitvinsglass modell "Finn", tegnet av Ragnvald M. Hansen for Hadeland Glassverk i 1916. Det avbildede glasset tilhører Norsk Folkemuseum. Fotograf: Jon-Erik Faksvaag, Norsk Folkemuseum.

Hadeland Glassverk ble anlagt på grunn under gården Mo på Jevnaker ved sørenden av Randsfjorden i 1762. Produksjonen startet i 1765. Det fantes ikke tilstrekkelig mange norske glassarbeidere, og derfor var man avhengig av utenlandske gjestearbeidere. De fleste utenlandske glassarbeiderne ble hentet inn fra Tyskland.

Fra 1765 frem til 1850-årene produserte glassverket på Hadeland hovedsakelig flasker, apotekerglass, medisinglass og glass til husholdningsbruk (eksempelvis syltekrukker).[1]

1800-tallet: privateie og nye produkter[rediger | rediger kilde]

I dansketiden var glassverkene i Norge eid av Kongen eller hans nærmeste krets, det vil si at de var dansk-norsk statseiendom. Da Norge ble skilt ut fra Danmark i 1814 ble glassverkene norsk statseiendom. Det ble gjort en rekke forsøk på å selge glassverkene, men først i 1824 lyktes den norske stat å selge glassverkene til private eiere.

I 1835 ble Christopher Berg (1790-1869) forvalter for fellesmagasinet til Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker.[2]  I 1842 ble glassverkene på Biri, Hurdal og Hadeland slått sammen til «Interessentskabet Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker». Et interessentskap tilsvarte i store trekk den senere eierskapsformen aksjeselskap.[3] I 1847 ble Christopher Berg en av interessentene i interessentskapet som var blitt etablert fem år tidligere. Fra det tidspunktet av ble Christopher Berg også den egentlige lederen for interessentskapet.

I 1852 overdro Christopher Berg sine eierandeler til sønnene Harald Berg, Ole Chr. Berg og Nils Berg. Ole Chr. Berg ble da Hadeland Glasværks nye bestyrer, mens Harald Berg ble leder for glassverkenes «centraludsalg» i Christiania. Den tredje broren, Nils Berg (1827-1911), ble bestyrer for glassverket på Biri. Samtidig var det Harald Berg som gikk inn som Interessentskabets øverste leder.[2] Brødrene besluttet at verket på Hadeland skulle satse på fremstilling av «småglass», det vil si drikkeglass, boller, fat, blomsterglass og vaser. Det innebar imidlertid at det på nytt måtte hentes inn arbeidskraft fra utlandet, for etter at Gjøvik Glassverk hadde lagt ned driften i 1844, fantes det ikke lenger kompetente folk som forstod seg på småglass-produksjon her i landet. De nye gjestearbeiderne kom fra Tyskland, Böhmen og England, og da de begynte å fremstille glass på Hadeland, var det de modellene de hadde fremstilt i sine hjemland, som ble satt i produksjon på Hadeland. Det samme skjedde for øvrig i resten av Norden, og derfor ser man at danske, svenske og finske glassverk laget glass som var lik glassene fra Hadeland på denne tiden.[4] Omleggingen på 1850-tallet innebar også at Hadeland Glassverk begynte å produsere krystallvarer i tillegg til hvittglass.[2]

I 1895 fikk utsalgsstedet i hovedstaden navnet «Christiania Glasmagasin».

1900-tallet: designernes inntog[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1900-tallet begynte imidlertid glassverket å innse at de kunne få et konkurransefortrinn ved å satse på egen design. Allerede rundt århundreskiftet ble det etablert et eget tegnekontor ved Christiania Glasmagasin, der det ble tegnet glass og lampekupler.[5]

I 1912 satte de i produksjon serien «Marie», som var tegnet av Ragnvald M. Hansen. Hansen hadde siden 1882 vært ansatt som ekspeditør i sentralutsalget i Christiania. Etterhvert gikk han over til å utforme nye design for arbeidsgiveren.[6]jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 stilte Hadeland Glassverk ut skjærslepet glass som var tegnet av John Botner.[7] I 1916 tegnet Hansen serien «Finn», som skulle bli en stor suksess for glassverket. «Marie» og «Finn» var beregnet på festlige anledninger, men Hansen tegnet også hverdagsglass, lampekupler og andre produkter i årene frem til 1927.[6] I 1928 gikk Hadeland Glassverk til det skritt å ansette Sverre Pettersen til å utvikle egne modeller for verket. En lang rekke formgivere har arbeidet for Hadeland siden 1920-årene, enten som fast tilsatte tegnere eller med løsere tilknytning til glassverket.[4]

I 1986 kjøpte Atle Brynestad selskapet Christiania Glasmagasin AS av etterkommerne etter Harald Berg. Kjøpet innebar at også Hadeland Glassverk ble en del av Brynestads forretningsvirksomhet.[2] Siden 1986 har Brynestad omstrukturert sitt konsern flere ganger. Hadeland Glassverk A/S er per 2017 en del av konsernet 3 Norske, som igjen eies av Atle Brynestad.[8]

Designere[rediger | rediger kilde]

Blant designerne som siden begynnelsen av 1900-tallet har bidratt i utformingen av Hadeland Glassverks produkter, finner vi:

2000-tallet: utflagging og turisme[rediger | rediger kilde]

Hadeland Glassverk begynte på slutten av 1900-tallet å satse mer og mer på turisme, og hadde 447 000 besøkende i 2004. Det var også Jevnaker kommunes tusenårssted. Per 2009 ble mesteparten av glasset produsert utenlands, og verket hadde 190 ansatte i Norge. Det var per 2009 også muligheter for gjestende glassblåsere til å lage sine egne glass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berg, Jens W. (1992). Kortfattet historie om glassproduksjonen i Norge. Jevnaker: Hadeland glassverk. s. 6. 
  2. ^ a b c d «Harald Berg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. mai 2017. 
  3. ^ Berg, Jens W. (1992). Kortfattet historie om glassproduksjonen i Norge. Jevnaker: Hadeland glassverk. s. 16. 
  4. ^ a b Berg, Jens W. (1992). Kortfattet historie om glassproduksjonen i Norge. Jevnaker: Hadeland glassverk. s. 10. 
  5. ^ Jacobsen, Jacob (1983). Høvik glasverk - Høvik verk. Sandvika: Kulturutvalget. s. 50. 
  6. ^ a b «Hadeland - Hundre år med «Finn» til bords». www.hadeland.no (norsk). Besøkt 27. mai 2017. «JEVNAKER: Hadeland Glassverk har relansert rødvin- og hvitvinglass i serien «Finn». «Finn» er 100 år i 2016 og vi tok turen til Hadeland Glassverk for å finne ut hvordan et glass i serien blir til, 100 år etter at Ragnvald M. Hansen designet «Finn».» 
  7. ^ Lie, Inger-Marie 1912-1996 (1977). «Skjærslipningen kommer». Hadelandsglass 1850-1900. Oslo: Huitfeldt. s. 72. ISBN 8270030112. 
  8. ^ «Om oss | Hadeland Glassverk». www.hadeland-glassverk.no (bokmål). Besøkt 27. mai 2017. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]