Norges motorveier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
E18 nordover fra Ringdalkrysset i Larvik.
Rødbøl tunnel på E18 nord for Larvik i Vestfold.

Norges motorveier er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Tidligere kunne også tofeltsveier klassifiseres som motorvei i Norge.

Motorveinett[rediger | rediger kilde]

Da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro i Akershus åpnet 9. september 2009 fikk Norge for første gang et motorveinett, ved at de tre lengste motorveistrekningene i Norge, nord, sørøst og sørvest for Oslo, ble knyttet sammen. Det ble da mulig å kjøre sammenhengende på motorvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund. I 2015 ble Sverige ferdig med motorveien mellom Pålen og Tanumshede på E6. Da ble norske motorveinettet på cirka 400 kilometer koblet sammen med det europeiske motorveinettet med sammenhengende motorvei helt til Spania, Italia og Serbia. Det er en luke på 10 km i Oslo som er firefeltsvei, men planlegges å bli motorvei med Manglerudprosjektet i omtrent 2025.

Inntil 2018 var det motorveier kun på Østlandet, Agder og i Rogaland. 19. desember 2018 åpnet en strekning i Trøndelag.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

De første firefeltsveiene i Norge som ikke var å anse som bygater ble bygget og åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-tallet. Sjølystlinjen på dagens E18 fra Rådhuskaia og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 50-tallet, og i 1961 var det fire felt frem til Blommenholm. I 1959 åpnet også Store ringvei mellom Økern og Sinsen som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning til dels kryss i plan. På E18 vestover skapte dette så store trafikkproblemer allerede på midten av 1960-tallet at kryssene etter hvert ble bygd om til planskilte.[trenger referanse]

Riksvei 4 fra Sinsen retning Gjelleråsen fikk også fire felt på sine nedre deler på slutten av 50-tallet. Dette var før "Djupdalslinjen" på E6 mellom Karihaugen og Hvam ble bygget på slutten av 60-tallet, og veien over Gjelleråsen var hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. Også her var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss på slutten av 70-tallet. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier. Den første strekningen i Norge som i dag er skiltet motorvei, og fremdeles fremstår i hovedsak slik den ble åpnet er E18-strekningen fra Fusdal til Drengsrud forbi Asker sentrum. Man kan legge merke til at veien har redusert bredde i forhold til motorveier bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale og kjøreretningene kun fraskilt med enkelt rekkverk. Hvorvidt denne veien var skiltet motorvei fra åpning, eller om dette tilkom ved åpning av tilstøtende strekninger er uvisst. Den første veien som med sikkerhet ble åpnet skiltet som motorvei er strekningen mellom Hvam og Berger på E6. Denne ble åpnet i jula 1964, og ble forlenget gjennom Djupdalen inn til Karihaugen i Groruddalen i 1968. Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Videre fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss frem til dagens E6 etter hvert åpnet til Ulven med fire og seks felt.[trenger referanse] Strekningen Blommenholm-Kjørbo på E18 åpnet også i 1964, og fremstår som i dag med unntak av endret oppmerkning til tre felter i hver retning på bekostning av skuldrene og eksisterende kjørefeltbredder.

1960-tallet bygget Sverige og Danmark flere hundre kilometer med motorvei, Norge fulgte opp og i 1962 la daværende samferdselsminister Trygve Bratteli frem med en motorveiplan«Norsk veiplan 1». som innebar at Sør-Norge skulle ha 785 km firefelts motorvei i 1980. Innen 18 år skal Norge ha firefelts motorvei rundt byene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim. Det ble bygget 41 kilometer motorvei på 1960-tallet, men videre utbygging stoppet opp fordi det var stor misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier. På de 25 årene fra 1970 til 1995 ble det bare bygget 45 kilometer motorvei i denne perioden ble det bygget mange trefeltsveier, som senere ble vedtatt ombygget til motorvei etter få år. Resultatet av denne beslutningen ble blant annet bygging av «ulykkesveiene», motorveier for datidens trafikkmengder i Trøndelag, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland (E6) og i Vestfold, Telemark og Agder (E18). Fra 1995 skjøt motorveibyggingen fart og flere av disse strekningene har siden 1995 blitt bygd ut til firefelts motorveier med midtdeler. Etter dette har ulykkestallene på flere av disse strekningene gått ned nesten til null. Og ved inngangen til 2013, vil Norge ha nesten 514 km motorvei og Pr. 1. januar 2014 ventes 228 km vei i Norge å ha midtrekkverk. Totalt vil det da være 768 km møtefri vei, som inkluderer firefeltsvei og to- og trefeltsvei. dette er forutsatt i Statens vegvesens handlingsprogram.[trenger referanse].

Åpning av firefelts motorveier:

Vei Fylke Strekning År Lengde Kommentarer
E18 Akerhus Fusdal – Drengsrud 1962 2
E18 Akershus Kjørbo – Blommenholm 1964 1,5
E6 Akerhus Hvam – Berger 1964 5,5
E6 Oslo/Akerhus Karihaugen – Hvam 1968 7
E18 Akershus Billingstad – Kjørbo før 1969 1,5
E18 Buskerud Lierstranda – Tranby 1969 8 Åpnet med kun to felt, pluss krabbefelt Kjellstad – Tranby
E18 Akershus/Buskerud Tranby – Drengsrud ca 1970 7,5
E18 Akershus Holmen – Billingstad 1972 2,8
E6 Akerhus Berger – Gran 1972 4
E6 Oslo Ulven – Furuset 1972 6,5
E18 Buskerud Brakerøya – Tranby ca 1973 8 Sørgående vegbane åpnes.
E18 Rogaland Auglendstunnelen – Madlaveien 1974 3 I dag E39
E18 Rogaland Hinna – Auglendstunnelen 1974 2 I dag E39. Åpnet som tofelts motorveg kl. B. Motgående vegbane grovplanert. Når videre utbygging ble gjort er uvisst.
159 Oslo/Akerhus Karihaugen – Lørenskog 1974 2,8
E6 Oslo Ulvensplitten ca 1975 1,5
E18 Oslo/Akershus Fiskevollen – Mastemyr ca 1975 2 Tilfredsstiller i dag ikke kravene til motorvei, da ett av feltene i nordgående retning er forbeholdt buss og taxi. Åpnet tidligere som tofeltsveg med plankryss.
E6 Akershus Gran – Kløfta 1975 6 Arteid bru over Hovedbanen åpnet med kun to felt. Delvis fire smale kjørefelt over én bru. Ny parallell bru åpnet 1993.
E6 Akerhus Kløfta - Haug 1976 3
E18 Akerhus Holmen – Fusdal ca 1977 3 Minimum firefelts veg ferdig mellom Brakerøya i Drammen og Rådhusplassen i Oslo
E6 Oslo Furuset – Karihaugen ca 1978 3
E6 Akerhus Haug – Langeland 1979 3
159 Oslo/Akershus Karihaugen – Lørenskog ca 1980 3
E18 Oslo Hjortneskaia – Havnelageret 1990 3 Senere nedgradert til motortrafikkveg i forbindelse med videre tunnelutbygging gjennom Bjørvika.
E16/

E39

Hordaland Eidsvåg – Vågsbotn 1990 6 Kun skiltet motorvei fra Eidsvåg til Nyborg frem til 2011, da Nyborgkrysset ble ombygget fra rundkjøring til toplanskryss.
E6 Akershus Korsegården (Ås) 1991 1,2
555 Hordaland Gyldenpris – Storavatnet 1993 6,7
E6 Akerhus Vinterbro – Vassum 1993 5
E39 Rogaland Stangeland – Hinna ca 1995 8 Hele strekningen ferdig da. Kan ha blitt åpnet etappevis.
E18 Buskerud Gutu – Kobbervikdalen 1995 5,5
E6 Akershus Vestby – Korsegården (Ås) 1995 4,8
E6 Akerhus Langeland – Hovinmoen 1996 6
E6 Oslo/Akershus Tangerud – Hvam 1997 4,5 Eksisterende motorvei med fire felt, åpnet 1968 utvides til seks felt i forbindelse med åpning av nye Oslo lufthavn.
E6 Akerhus Østfold gr. – Vestby 1998 14
159 Akerhus Lørenskog – Lillestrøm 1998 5
35 Akershus Gardermoen – Kverndalen 1998 5,5 Senere en del av E16. Strekningen Gardermoen – Brudalen arm av E16.
E6 Akershus Korsegården nord – Vassum 1999 4,5
E18 Vestfold/Buskerud Helland – Gutu 2000 32
E18 Vestfold Moskvil – Helland 2001 3,5
E6 Østfold Patterød – Akershus grense 2003 6
E6 Akershus/Oslo Assurtjern – Klemetsrud 2004 7
E6 Østfold Halmstad – Patterød 2004 8
E6 Østfold Åsgård – Halmstad 2005 11,7
E6 Østfold Svinesund – Svingenskogen 2005 5,5
E18 Østfold Krosby – Sekkelsten 2005 6
E6 Østfold Solli – Asgård 2006 3
E18 Buskerud Frydenhaug – Brakerøya 2006 2 Tofelts Drammensbru åpnet i 1975. Toveis trafikk på ny bru fra 2005. Trafikk på fire felt fra 2006.
E6 Østfold Svingenskogen – Slang 2007 4
E18 Østfold Sekkelsten – Momarken 2007 7,4
E18 Vestfold Gulli – Kopstad 2007 12
E6 Østfold Slang – Solli 2008 27 Åpnet etappevis juni-november.
E6 Akershus Vinterbro – Assurtjern 2009 5
E18 Buskerud Kobbervikdalen – Frydenhaug 2009 2 Tofelts veg Kobbervikdalen – Frydenhaug 1975. Nytt løp gjennom Kleivenetunnelen og fire felt fra dette år.
E18 Vestfold Bommestad – Langåker 2009 9
E6 Hedmark Skaberud – Kolomoen 2009 14
E6 Akershus Hovinmoen – Dal 2009 11
E18 Aust-Agder/Vest-Agder Kristiansand – Grimstad 2009 36
E39 Rogaland Stangeland – Sandved 2009 2
E6 Hedmark Labbdalen – Skaberud 2010 2
E18 Østfold Knapstad – Krosby 2010 8
E6 Akershus Dal – Minnesund 2011 19
E18 Telemark/Vestfold Langangen – Sky 2012 12
E18 Vestfold Bommestad – Gulli 2014 24
E6 Akershus/Hedmark Minnesund – Labbdalen 2015 21 Det meste åpnet 2014, men en konkurs hos en av hovekendtreprenørene forsinket byggingen av Korslundtunnelen
E18 Akershus/Østfold Retvet – Knapstad 2016 6,2
4 Oppland Lunner grense – Jaren 2017 9,3 Det meste åpnet 2016, men forsinkelser under bygging av Granstunnelen utsatte åpningen av denne.
E18 Vestfold Farriseidet – Bommestad 2017 4
E18 Vestfold Sky – Farriseidet 2018 3,5
E18 Rogaland Hove – Sandved 2018 1,5
E6 Trøndelag Jaktøyen-Tonstad 2018 ca. 9

Kilder:[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]