Vestkorridoren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
E18 Vestkorridoren
E18 Vestkorridoren
Lysaker, veiprosjektets østlige startpunkt.

Andre navnE18 Lysaker–Asker
StedBærum og Asker i Viken
StrekningStamvei E18.svg LysakerDrengsrud
Lengde17 300 m
Kjørebanebredde2 x 14 m
Trafikk49 000–89 000 (2018)[1]

E18 Vestkorridoren er navnet på et lenge planlagt motorveiprosjektE18 gjennom Bærum og Asker kommuner i Viken. Prosjektet er inne i Oslopakke 3 og prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029. Begrepet «Vestkorridoren» brukes også som en fellesbetegnelse for den vestlige transportruten ut av Oslo, og omfatter i sin videste forstand jernbanestrekningene og hovedveiene mellom Oslo sentrum og Asker.

Den planlagte motorveien starter ved Lysaker i øst og avsluttes på Drengsrud like vest for Asker sentrum. Strekningen er 17,3 km og er delt inn i tre delstrekninger: Lysaker–Ramstadsletta (4,3 km), Ramstadsletta–Nesbru (5,7 km) og Nesbru–Drengsrud (7,3 km). Nyveien skal avløse en av landets mest trafikkerte veistrekninger, med årsdøgntrafikk opp mot 90 000 kjøretøyer. Dagens vei er preget av køproblemer, dårlig fremkommelighet for kollektivtrafikk, og omfattende støy- og luftforurensing. E18 fungerer også som en barriere gjennom områdene den passerer. Den nye motorveien skal redusere disse problemene, blant annet med tunneler utenom Sandvika og Asker sentrum.

Prosjektet er kritisert og omstridt, særlig blant miljøforkjempere som mener motorveien vil gi økt kapasitet og dermed mer biltrafikk inn til Oslo. Den høye utbyggingskostnaden har også vært gjenstand for omfattende debatt. I 2009 ble E18 Vestkorridoren anslått å koste 5,7 milliarder kroner, men i 2020 hadde det totale kostnadsanslaget steget til 60,1 milliarder kroner. Dette beløpet inkluderer også rentekostnader og kostnader for innkreving av bompenger. En betydelig del av prosjektet skal finansieres gjennom bompenger, noe som har møtt motstand hos en del bilister og pendlere. Motstanden mot prosjektet har resultert i flere ekstra runder med planlegging og politiske godkjenninger. Blant annet trakk Viken fylkeskommune i februar 2020 lånegarantien for den første delstrekningen, Lysaker–Ramstadsletta. I juni samme år vedtok imidlertid Stortinget at delstrekningen skal bygges, og Viken fylkesting innvilget i august 2020 lånegaranti til delstrekningen. Byggingen av strekningen startet 3. november 2020, med planlagt trafikkåpning i 2027. De to andre delstrekningene er under regulering og planlegging, men med ukjent veiåpning.

Kart over E18 Vestkorridoren.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Begrepet «Vestkorridoren»[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har begrepet «Vestkorridoren» vært brukt om transportruten mellom Oslo og Asker, altså den vestlige korridoren ut av Oslo. Hovedlenkene i korridoren er Drammensbanen, E18 Oslo–Asker og E16 SandvikaWøyen.[2][3][4]

I takt med befolknings- og trafikkveksten på slutten av 1900-tallet økte også køene og reisetiden gjennom korridoren. For å løse problemene for veitrafikken og kollektivtransporten, dukket det opp flere ideer og planer om å utbedre lenkene i Vestkorridoren. Planene kom inn i statlige transportplaner og Oslopakke 3 i 1990-årene, og etter årtusenskiftet skjøt utbyggingen fart.[5] Drammensbanen på strekningen Lysaker–Asker ble bygget ut med to nye spor, den såkalte Askerbanen, åpnet i 2011.[6][7] E16 Sandvika–Bjørum ble fullført som motorvei i 2019.[8] Med fullførelsen av disse prosjektene er «Vestkorridoren» i stor grad snevret inn til å omfatte hovedveiprosjektet E18 Lysaker–Drengsrud.[9] Prosjektet omtales også som «E18 Vestkorridoren» og «E18 Lysaker–Asker».[10][11] Prosjektet er inne i Oslopakke 3 og prioritert i Nasjonal transportplan for perioden 2018–2029.[12][13]

E18 Vestkorridoren[rediger | rediger kilde]

E18, daværende riksvei 40, ble bygget ut til fire felt i løpet av 1960- og 1970- årene. Her ved Fornebu i 1959.

Europavei 18 fra Lysaker til Asker er en av landets viktigste og mest trafikkerte strekninger.[14] I 2018 var årsdøgntrafikken på Lysaker rundt 89 000 kjøretøyer, på Blommenholm 78 000 og i Asker 49 000.[15] Veien ble gradvis utvidet til fire og seks felt fra slutten av 1950-årene og frem til 1977.[16] I 2020 har E18 motorveistatus fra Blommenholm til Drengsrud, og omfatter blant annet strekningen utenfor Asker sentrum, som var Norges første motorvei da den åpnet sommeren 1962.[17] Fra Lysaker til Blommenholm har E18 vanlig hovedveistatus, med vekselvis fire og seks felt og planfrie kryss.[18]

Den store trafikken skaper tidvis store køproblemer, særlig i rushtiden og på store utfartsdager. I tillegg finnes det ingen parallelle lokalveier, noe som tvinger lokaltrafikken til å bruke E18. Det er også kort avstand mellom kryssene, som skaper lokale flaskehalser, ujevn hastighet og ulykker. Køene skaper avviklingsproblemer for busser og annen kollektivtransport, og E18 fungerer som en barriere i området. Bebyggelsen langs veien er også utsatt for høy støy- og luftforurensning.[19]

E18 Vestkorridoren skal redusere disse problemene og øke fremkommeligheten for bussene. I tillegg skal veien delvis gå i tunneler, blant annet under Sandvika sentrum og forbi Asker sentrum. Tunnelene vil redusere støy og annen forurensning, og vil legge til rette for byutvikling og sammenhengende lokal- og sykkelveier, ifølge Statens vegvesen som planlegger nyveien.[20]

Utover i 2010-årene har E18-prosjektet vokst i omfang og kostnad. I 2009 ble utbyggingen av E18 Vestkorridoren anslått å koste 5,7 milliarder kroner[21], mens det totale kostnadsoverslaget hadde vokst til 60,1 milliarder i 2020.[22] Store deler av dette skal finansieres gjennom bompenger, resten av statlige bidrag og Oslopakke 3.[22]

Delstrekningene[rediger | rediger kilde]

Den nye E18-strekningen fra Lysaker til Drengsrud er cirka 17,3 kilometer lang og er delt inn i tre delstrekninger:

Lysaker–Ramstadsletta (4,3 km)[rediger | rediger kilde]

Veien starter ved Fornebukrysset og strekker seg til Ramstadsletta like øst for Blommenholm. Veien er ferdigregulert og ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017. Den nye veien får tre kjørefelt i hver retning, med tunnel forbi Høvik og lokk ved Stabekk.[23] Opprinnelig omfattet planene parallell bussvei og ny sykkelvei, men bussveien ble tatt ut etter politiske forhandlinger i 2020.[24] I stedet skal to av de seks feltene reserveres til kollektivtrafikk, og det skal bygges kollektivterminal på Lysaker.[25] I planene inngår også ny fylkesvei – Bærumsdiagonalen mellom Gjønnes og E18, og ny forbindelse fra Strand til Fornebu, kalt Vestre lenke.

Stortinget godkjente byggeplanene i juni 2020, men Viken fylkeskommune trakk finansieringsgarantien i februar 2020. Kostnadsrammen ligger på 17,4 milliarder 2019-kroner.[26] Men totalkostnaden kan bli 23,1 milliarder kroner om en tar med rentekostnader og kostnader til bompengeinnkreving.[22] Etter en justering av planen sa Viken fylke i august 2020 ja til å garantere for prosjektet.[27][28] Avgjørelsen var så kontroversiell og omstridt at partiene SV og MDG trakk seg fra det rødgrønne samarbeidet i Viken fylkesråd.[29]

De første byggearbeidene på parsellen startet 3. november 2020, og strekningen kan åpnes for trafikk i 2027.[30][31]

Ramstadsletta–Nesbru (5,7 km)[rediger | rediger kilde]

Tidligere gikk delprosjektet til Slependen, men ble forlenget til Nesbru i 2021.[32] Kommunedelplanen for strekningen er godkjent, og Statens vegvesen og Norconsult arbeider per 2021 med reguleringsplanen for strekningen.[33] Veien får tre felt vestover, og vekselvis to og tre felt inn mot Oslo. E18 vil for det meste gå i tunnel forbi Sandvika, før den fortsetter inn i et nytt stort kryss på Slependen og videre til Nesbru. Krysset skal knytte motorveien til lokalveinettet og dagens E18.[34]

Dagens motorveibro forbi Sandvika skal rives, og dermed åpne Sandvika sentrum mot fjorden. I stedet planlegges det med ny og mindre bro for lokaltrafikk og utvikling av hele området der E18 går i dag. Det blir også tilknytning til nye E16 med ramper inne i tunnelen under Sandvika. Reguleringsplanarbeidet startet høsten 2020, med mål om vedtatt reguleringsplan i 2023.[35]

Nesbru–Drengsrud (7,3 km)[rediger | rediger kilde]

Dette er den lengste delstrekningen og strekker seg fra Nesbru til Drengsrud like vest for Asker sentrum. Kommunedelplanen for strekningen ble vedtatt i 2016.[36] I planene er det lagt opp til tunnel ved Strand og forbi Asker sentrum. Det planlegges også med egen, gjennomgående bussvei og sykkelvei fra Asker sentrum til Holmen. Veien kan få seks felt, og Statens vegvesen vurderer om visse trafikantgrupper skal prioriteres i egne felt.[37]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Status for hele strekningen per våren 2021:

Parsell Lengde Kostnadsramme Byggeperiode
Lysaker–Ramstadsletta 4,3 km 17,4 mrd 2019-kr[38] 2020–2028[38]
Ramstadsletta–Nesbru 5,7 km 11,5 mrd. 2021-kr[39] 2024–2029[34]
Nesbru–Drengsrud 7,3 km 15,3 mrd. 2019-kr[22] Etter 2024[37]
Lysaker–Drengsrud 17,3 km 44,1 mrd. 2019-kr 2020–

Kostnadsrammen er per høsten 2020, og er oppgitt i 2019-kroner. Tar en med finansieringskostnadene i tillegg, altså rentekostnader for lån og innkreving av bompenger, kan den totale kostnaden for hele prosjektet komme opp i rundt 60 milliarder kroner.[22]

Kritikk mot utbyggingen[rediger | rediger kilde]

E18 Vestkorridoren er et omstridt veiprosjekt som har blitt møtt av massiv motstand siden 1990-årene.[40] Hovedgrunnene for protestene har vært miljø og kostnader.

Miljømotstand[rediger | rediger kilde]

Miljøorganisasjoner og andre miljøforkjempere mener den nye motorveien vil gi økt kapasitet og dermed øke biltrafikken inn til Oslo.[41][42] Miljøpartiet de Grønne kaller prosjektet utdatert og i strid med klimaforliket fra 2012. Partiet mener ny E18 vil gi «flere biler, mer luftforurensning og undergrave kollektivtrafikken».[43] Partiet mener også at en ny motorvei ikke vil løse køproblematikken i rushtiden og vil i stedet rette innsatsen mot økt satsning på kollektivtrafikken i området.[44][45][46] Flere trafikkforskere mener dessuten at køproblemene vil fortsette selv om E18 bygges ut.[47][48] Statens vegvesen tror imidlertid at økte bompengesatser vil gi færre biler inn til Oslo.[49]

Raymond Johansen (Ap), byrådsleder i Oslo, har sammen med resten av byrådet jobbet mot omfanget på veiprosjektet.[50]

Særlig har byrådet i Oslo vært motstandere av prosjektet og fikk i 2019 med seg flertallet i nye Viken fylkeskommune.[51][52] Flertallet i Oslo byråd og Viken fylkeskommunen vil i stedet prioritere store kollektivprosjekter som Fornebubanen og nye tunneler for tog og T-bane i Oslo. Regjeringen og næringsselskaper har imidlertid signalisert at E18 må bygges ut dersom Fornebubanen skal kunne realiseres.[53][54]

Utdypende artikkel: Fornebubanen

Samme høst signaliserte regjeringen at den vil bevilge penger til prosjektet Lysaker–Ramstadsletta, trass motstanden fra det politiske flertallet i Oslo og Viken.[55] I februar 2020 trakk fylkeskommunen sin lånegaranti til prosjektet,[56] og staten forsøkte gjentatte ganger å forhandle frem en løsning med Oslo og Viken. Også flere ganger tidligere har staten forsøkt å komme frem til en enighet med lokale myndigheter.[57][58][59][60] I 2016 vedtok partene i Oslopakke 3 å dele opp delstrekningen Lysaker–Ramstadsletta i to nye delstrekninger, tross advarsler fra Statens vegvesen.[61][62] Stortinget overprøvde senere denne beslutningen og vedtok at hele delstrekningen Lysaker–Ramstadsletta skal bygges ut samtidig.[57][63]

Kostnader og bompengemotstand[rediger | rediger kilde]

Motorveiprosjektet er et av de største og dyreste infrastrukturprosjektene i Norge gjennom tidene. I takt med ønsker og behov har prislappen økt kraftig. Bare den første delen fra Lysaker til Ramstadsletta anslås å koste opp mot 23 milliarder kroner, med en netto samfunnsøkonomisk nytte på –1,2 milliarder kroner. Rundt to tredeler av kostnaden skal dekkes av bompenger, noe som gjøre det dyrere å bilpendle til og fra Oslo.[64][65] I 2018 beregnet Nettavisen at en bensinbil kan måtte betale opptil 200 kroner tur/retur på hele strekningen.[24][66] I rushtiden vil turen fra Sandvika og inn til Oslo trolig koste over 100 kroner med dieselbil.[67]

Planleggingskostnadene har også vært høye, og i 2018 brukte Statens vegvesen 340 millioner kroner mer enn budsjettert.[68] Budsjettoverskridelsen førte til at veivesenet satte planleggingen på pause i 2019.[69][70][71] Samme år bevilget imidlertid regjeringen penger slik at Statens vegvesen kunne gjenoppta planleggingsarbeidet og oppkjøp av tomter.[72][73]

Fordeler med ny E18[rediger | rediger kilde]

Ved å flytte E18 i tunnel under Sandvika, kan en fjerne dagens motorveibro (midt i bildet) og åpne sentrum ut mot fjorden.

Tilhengere av motorveiprosjektet argumenterer med at nye E18 i stor grad er et byutviklings- og miljøprosjekt.[74] Blant annet vil tunnelene under Sandvika og utenom Asker frigi arealer som kan brukes til å utvikle tettstedene.[75][76] Eiendoms- og utbyggingsselskaper som Selvaag og OBOS mener at den nye veien kan åpne opp for rundt 1000 nye boliger og sysselsette ytterligere 4500 årsverk.[77]

Med flere nye tunneler vil E18-trafikken delvis flyttes under bakken. Omleggingen vil resultere i betydelig mindre støy og forurensning for tusenvis av beboere langs dagens E18.[75] Tunnelen under Sandvika vil også gi en effektiv tilkobling mellom E18 og motorveien E16 mot Hønefoss.[76]

Tilhengerne mener dessuten at nyveien vil bedre fremkommeligheten for busser og syklister, og sørge for mer effektiv næringstransport.[74][78][79] Kollektivtransportselskapet Ruter har imidlertid vært skeptiske til både kostnader og nytten ny vei vil gi for kollektivtransporten.[80]

Status og veien videre[rediger | rediger kilde]

I februar 2020 trakk Viken fylkesting finansieringsgarantien for første delstrekning, Lysaker–Ramstadsletta.[81][82] Etter flere påfølgende og fastlåste forhandlinger mellom lokale myndigheter i Oslo og Viken, besluttet Stortinget i juni 2020 at strekningen Lysaker–Ramstadsletta skal bygges.[83][26] I august 2020 fikk prosjektet sin endelige finansiering, etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Viken fylkeskommune gikk inn for å innvilge lånegaranti.[84][85] Med finansieringen i orden, kan utbyggingen starte opp i 2021, og nye E18 åpnes for trafikk i 2027.[31]

Strekningen vestover fra Ramstadsletta til Slependen er per høsten 2020 under regulering med mulig vedtak i 2023, og utbygging fra 2024 til 2029, ifølge Nasjonal transportplan.[12][34][35] Strekningen fra Slependen til Drengsrud er også under regulering, med planlagt byggestart en gang etter 2024.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ÅDT Kontinuerlige trafikkregistringspunkt i Akershus fylke» (PDF). Statens vegvesen. 2019. Besøkt 21. juni 2020. 
  2. ^ Samferdselsdepartementet (13. mars 2009). «St.meld. nr. 17 (2008-2009)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  3. ^ «Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren». Stortinget (norsk). 15. september 2008. Besøkt 21. juni 2020. 
  4. ^ Miljøverndepartementet (30. mai 2009). «Kommunedelplan for nytt dobbeltspor Skøyen - Oslo grense». 022041-990282 (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  5. ^ «Fakta». Statens vegvesen. Besøkt 21. juni 2020. 
  6. ^ «Drammenbanen og Askerbanen - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  7. ^ «Statsministeren åpnet Lysaker-Sandvika - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  8. ^ «Sandvika–Wøyen». Statens vegvesen. Besøkt 21. juni 2020. 
  9. ^ Askheim, Svein (18. desember 2018). «Vestkorridoren». Store norske leksikon. Besøkt 21. juni 2020. 
  10. ^ «E18 Lysaker–Asker». Statens vegvesen. Besøkt 21. juni 2020. 
  11. ^ «E18 Lysaker - Asker - Vestkorridoren». www.facebook.com. Besøkt 21. juni 2020. 
  12. ^ a b c Samferdselsdepartementet (5. april 2017). «Meld. St. 33 (2016–2017)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  13. ^ «E18 Lysaker–Asker». Statens vegvesen. Besøkt 21. juni 2020. 
  14. ^ Samferdselsdepartementet (20. desember 2019). «E18 Vestkorridoren: Klart for utbygging av Lysaker–Ramstadsletta». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  15. ^ «ÅDT Kontinuerlige trafikkregistringspunkt i Akershus fylke» (PDF). Statens vegvesen. 2019. Besøkt 21. juni 2020. 
  16. ^ «Raskere til Drammen». Aftenposten. 1. november 1977. s. 1. 
  17. ^ «Ny vei – og et lettelsens sukk». VG. 13. juli 1962. s. 1. 
  18. ^ «Dagens vegsystem». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 22. juni 2020. Besøkt 21. juni 2020. 
  19. ^ «Bakgrunn». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 14. juli 2019. Besøkt 21. juni 2020. 
  20. ^ «Mål». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 22. juni 2020. Besøkt 21. juni 2020. 
  21. ^ Samferdselsdepartementet (13. mars 2009). «St.meld. nr. 17 (2008-2009)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  22. ^ a b c d e Juven, Olav (16. mars 2020). «Ny E18 i Bærum og Asker kan koste 60 milliarder kroner». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  23. ^ «Lysaker–Ramstadsletta». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 28. juni 2020. Besøkt 21. juni 2020. 
  24. ^ a b Blaker, Magnus (15. juni 2020). «– Hvorfor skal vi bruke 60 milliarder på en ny vei som er dårligere enn den vi har?». Nettavisen. 
  25. ^ «Løsning i sikte for Vestkorridoren?». At.no (norsk). 9. juni 2020. Besøkt 21. juni 2020. 
  26. ^ a b NTB (19. juni 2020). «Ny E18 vedtatt i Stortinget». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 21. juni 2020. 
  27. ^ Josefsen, Kristin. «Fylkesrådet sikrer E18-løsning og Fornebubanen - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 8. september 2020. 
  28. ^ «Flertall i Viken for E18 Vestkorridoren». Statens vegvesen. Besøkt 8. september 2020. [død lenke]
  29. ^ «Viken går inn for E18-garanti: SV og MDG trekker seg fra fylkesrådet». www.vg.no. Besøkt 8. september 2020. 
  30. ^ «Byggingen av E18 er i gang. Skal stå klar høsten 2027.». www.aftenposten.no. Besøkt 3. november 2020. 
  31. ^ a b «Lysaker–Ramstadsletta». Statens vegvesen. Besøkt 24. oktober 2020. 
  32. ^ Amundsen, Bjørn Olav (23. februar 2021). «E18: Grønt lys for utvidelse fra Slependen til Nesbru». Veier24.no (norsk). Besøkt 28. februar 2021. 
  33. ^ Seglsten, Per Helge (7. september 2020). «Norconsult får trolig konsulent-jobben på E18 Ramstadsletta-Slependen». Veier24.no (norsk). Besøkt 8. september 2020. 
  34. ^ a b c «Ramstadsletta–Slependen». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 14. juli 2019. Besøkt 21. juni 2020. 
  35. ^ a b Homleid, Ådne (23. oktober 2020). «Nå starter planleggingen av E18 Ramstadsletta - Slependen». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 24. oktober 2020. 
  36. ^ «Kommunedelplan E18 Slependen Drengsrud». Asker kommune (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  37. ^ a b «Slependen–Drengsrud». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 14. juli 2019. Besøkt 21. juni 2020. 
  38. ^ a b «1. Sammendrag». Stortinget (norsk). 15. juni 2020. Besøkt 21. juni 2020. 
  39. ^ Brekkhus, Arve (22. februar 2021). «Flytting av etappedelet mellom etappe 2 og 3 på E18 Vestkorridoren». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 28. februar 2021. 
  40. ^ «Vil skremme bort bilister med firedoblede bompenger». e24.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  41. ^ «Nei til ny E18». naturvernforbundet.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  42. ^ «Høringsuttalelse: E18 Vestkorridoren (Oslo-Sandvika-Holmen)». Bellona.no. 18. mars 2001. Besøkt 21. juni 2020. 
  43. ^ «De Grønne sier nei til E18!». Oslo MDG. Arkivert fra originalen 22. juni 2020. Besøkt 21. juni 2020. 
  44. ^ «12 grunner til å være mot dagens E18-planer». Oslo MDG. Besøkt 21. juni 2020. 
  45. ^ «Til valg på stans av E18-utvidelse». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  46. ^ Oslo, Eivind Trædal og Sirin Stav, bystyrerep for Oslo MDG og nestleder for byutviklingsutvalget, og gruppeleder for MDG i (3. februar 2020). «Nå kan dette beistet stoppes». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  47. ^ «Kø-marerittet E18 skal utvides - eksperter mener det vil være like ille etter få år». e24.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  48. ^ oppdatert: 28.03.2020, Peter Raaum Sist. «– Mer vei gir mer kø. Hvorfor da bygge ny E18?». motor.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  49. ^ «Vil skremme bort bilister med firedoblede bompenger». e24.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  50. ^ Journalist, Sveinung Berg Bentzrød. «Raymond Johansen innrømmer at E18 må bygges. Dette sier to av de andre erkemotstanderne.». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  51. ^ Berge, Jørgen (26. mai 2020). «Full krangel om E18: – De rødgrønne holder alle som bor vest for Oslo for narr». Nettavisen. 
  52. ^ Bratl, Christian Sørgjerd Kjetil Magne Sørenes Vilde; Hansen. «Viken-flertallet sier nei til regjeringens bompengeplan for ny E18». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  53. ^ Selvaag, Olav H.; Bolig, styreleder i Selvaag; Siraj, Daniel Kjørberg; Storækre, konsernsjef i OBOS og Torstein; Eiendom, adm direktør i FP. «Ny E18 gir arbeidsplasser og miljøvennlig samferdsel». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  54. ^ «Hareide: Får vi på plass E18 - så får vi på plass Fornebubane». www.vg.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  55. ^ Journalist, Sveinung Berg Bentzrød. «Regjeringen finter ut veimotstanderne i Oslo: Bevilger penger til ny E18 vestover». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  56. ^ Pedersen, Lars Håkon (13. februar 2020). «Viken stanser E18-prosjektet i Bærum». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  57. ^ a b Juven, Olav (1. juni 2017). «Raymond Johansen: – Jeg er ikke glad for det». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  58. ^ Juven, Olav (23. april 2020). «Gir opp å bli enige - ny E18 helt i det blå». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  59. ^ Juven, Olav (24. april 2020). «Hareide med E18-ultimatum: Alt eller ingenting». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  60. ^ «I dag kan E18-saken bli avgjort». www.aftenposten.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  61. ^ Juven, Olav (5. juni 2016). «Enighet om E18 og Oslopakke 3». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  62. ^ NRK (15. mai 2017). «Statens vegvesen vil ha sammenhengende E18-utbygging». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  63. ^ Juven, Olav (5. april 2017). «Ny E18 til Slependen innen 2030». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  64. ^ «Holder fast på tre nye bommer på ny E18 fra 2027». www.vg.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  65. ^ «Krever at Frp-Dale tar ansvar for bom-sjokk: 27.000 kroner i året på ny E18». www.vg.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  66. ^ Blaker, Magnus (17. april 2018). «Skal det virkelig koste 200 kroner i bompenger å kjøre ny E18?». Nettavisen. 
  67. ^ Juven, Olav (20. desember 2019). «Ny E18: Over hundre kroner fra Sandvika til Oslo». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  68. ^ «E18 Vestkorridoren: Pause, ikke stopp». Statens vegvesen. Besøkt 21. juni 2020. 
  69. ^ «E18 er allerede et millionsluk». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  70. ^ Juven, Olav (17. desember 2018). «Ny E18 ut av Oslo utsettes – får ikke penger». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  71. ^ Journalist, Sveinung Berg Bentzrød. «Full stans for prestisjeprosjektet: Bare to personer planlegger nå ny E18.». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  72. ^ Journalist, Sveinung Berg Bentzrød. «Gir likevel penger til E18 Lysaker-Ramstadsletta». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  73. ^ «Regjeringen sikrer finansiering av E18 ut av Oslo: – Ingenting kan stoppe prosjektet». Veier24.no (norsk). 20. desember 2019. Besøkt 21. juni 2020. 
  74. ^ a b Solberg, Anette Solli Eirik Lae; bystyret, Høyres gruppeleder i. «Høyre: Bjørn Stærk glemmer at E18 er et byutviklings- og miljøprosjekt». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  75. ^ a b forskningskomitéen, Turid Kristensen, stortingsrep , fra Akershus (H), Utdannings-og (25. februar 2020). «Nok tut, kork og kaos langs E-18». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  76. ^ a b Strande, Mona (3. oktober 2012). «Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien». Tu.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  77. ^ Selvaag, Olav H.; Bolig, styreleder i Selvaag; Siraj, Daniel Kjørberg; Storækre, konsernsjef i OBOS og Torstein; Eiendom, adm direktør i FP. «Ny E18 gir arbeidsplasser og miljøvennlig samferdsel». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  78. ^ «Nytt transportsystem gjennom Asker: Ny E18, god framkommelighet for buss og ny hovedsykkelvei». Asker kommune (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  79. ^ «Vi trenger ny E18». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  80. ^ Juven, Olav (29. april 2020). «Ruter kritisk til ny E18». NRK. Besøkt 21. juni 2020. 
  81. ^ Journalist, Solveig Ruud. «Viken trekker E18-garanti». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  82. ^ Dahl, Nils Johan (13. februar 2020). «Viken trekker E18-garantien». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 21. juni 2020. 
  83. ^ Journalist, Sveinung Berg Bentzrød. «Dette er vinnerne og taperne etter slaget om E18». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  84. ^ Samferdselsdepartementet (24. august 2020). «Samferdselsminister Hareide: – Bygging av ny E18 Lysaker – Ramstadsletta snart i gang, og klart for Fornebubanen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  85. ^ Josefsen, Kristin. «Fylkesrådet sikrer E18-løsning og Fornebubanen - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 24. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]