Groruddalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flyfoto av Groruddalen
Linderud gård, 2008
Skansen Terrasse.jpg
Skansen Terrasse

Groruddalen er fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Det kan avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør.[1] Omfattes stort sett av bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner.

Dalstrøket ligger i det tidligere Østre Aker sogn i Aker kommune og het tidligere Akersdalen. Inntil 1960 var Groruddalen betegnelsen på dalen fra Alnsjøen langs Alnaelva frem til Bryn. I 1960 foreslo redaktøren av Akers Avis/Groruddalen å bruke navnet Groruddalen om dalføret fra ringveien til bygrensen.

Navnet har sammenheng med at Grorud lenge var det viktigste sentrum for befolkningen i deler av dalen. Grorud er et gammelt industritettsted, og der har det vært drevet både sagbruk, bergverk og tekstilproduksjon. Grorud fikk jernbanestasjon i 1854, skole i 1900 og kirke i 1902. Grorud var altså et sentrum for dalen på flere måter.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Ammerudlia borettslag
Svarttjern på Romsås, 2008.

Fire av Oslos bydeler regnes til Groruddalen; Bjerke ligger i vest, Alna i sør, Grorud i nord og Stovner i øst.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Vei- og baneforbindelser går hovedsakelig langs med dalen. T-banelinje 2, Furusetbanen og Stamvei E6.svg går langs dalen i sør. I dalbunnen går Hovedbanen og Riksvei 163.svg Østre Aker vei. Nordsiden er betjent av T-banelinje 5, Grorudbanen og Riksvei 4.svg Trondheimsveien. Det er også vei- og bussforbindelser og som går på tvers av Groruddalen.

Befolkning og bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Gårdshus mellom høye blokker, på Rødtvet i Grorud bydel.

Groruddalen rommer flere drabantbyområder med høye og lave blokker, i tillegg til områder med småhus, rekkehus og villabebyggelse. Dalbunnen, og spesielt området rundt Alnabru er preget av industri og Jernbanens lagerområde.

Området har en befolkning på rundt 140 000 [2], altså mer enn hver femte Oslo-innbygger. Hovedtyngden av befolkningen bor i dalsidene mot nord og sør, mens befolkningstettheten i midten er noe lavere. En storstilt boligbygging på 1960- og 1970-tallet hevet folketallet og skapte om landbruks- og småindustrimorådene om til drabantbyer fra 1960-tallet [3]. På alle kanter er Groruddalen omkranset av Oslomarka: Lillomarka og Østmarka. De fleste beboere har mindre enn 15 minutters gangavstand til skog – skiløyper, badevann og andre rekreasjonsmuligheter.

Sammen med Søndre Nordstrand, har Groruddalen høy andel innbyggere født i utlandet eller med foreldre født i utlandet [4]. I enkelte strøk eller delbydeler ligger andelen innvandrere på mer enn 50 prosent[5].

I 2007 begynte Staten og Oslo kommune en felles satsing over ti år for å bedre miljøforhold samt levekår i Groruddalen. Dette tiltaket, kalt Groruddalssatsningen, ble videreført og skal vare fram til 2026 [6].

Historie[rediger | rediger kilde]

Eldre tider[rediger | rediger kilde]

Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra jernalderen[7]: det finnes blant annet helleristninger på Furuset, tre skålgroper i Kristofer Robins vei 23, gravrøyser under RøverkollenRomsås og på Stovner. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. Området har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilegrimsreise til Nidaros. Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra middelalderen, 7 fra vikingtiden og 2 eldre.[8] Svartedauden fór ille med Groruddalen: bare Bredtvet sto noenlunde vitalt igjen[trenger referanse].

Fra 1600-tallet av oppsto etter hvert en variert industri i Groruddalen. Den første var sagdrift langs Alna, fra 1700 bergverksdrift ved Alnsjøen. Steindrift, særlig av groruditt ble viktig særlig fra 1840-årene av. Både groruditten og teglverkene i Groruddalen har bidratt til byggingen av Oslo - og til byer på kontinentet.

De første tettstedene[rediger | rediger kilde]

Mellomgården borettslag på Rødtvet.

Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på Bryn og Grorud. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. Grorudbanen ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. Furusetbanen kom i 1970.

Flaen, Kalbakken, Grorud og Veitvet ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble Ammerud, Rødtvet, Tveita og Haugerud bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet Stovner, Furuset, Romsås og Ellingsrud.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Det har blant annet i forbindelse med Groruddalssatsingen vært gjort et arbeid på å dokumentere, sette i stand og informere om Groruddalens mange kulturminner. Til godt ut i etterkrigstida var store deler av Groruddalen landbruksområder, og mange av de gamle gårdsbygningene er intakte. I tillegg er det mye industrielle kulturminner, og enkelte oldtidsfunn.

På Grorud ble det i 2012 åpnet et museum for formidling av steinhoggernes liv. Det ligger i de gamle arbeiderboligene i Grorudveien[9].

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kjente groruddøler[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikkel om Groruddalen på Lokalhistoriewiki
  • Heide, Eivind 1980: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Holden, Finn 2003: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie, Andersen & Butenschøn AS
  • Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Thuesen, Nils Petter 1980: «Den eldste gardshistorien», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Oslo byleksikon 1987
  • Oslo byleksikon 2000

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]