Irskesjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irskesjøen
LandStorbritannia
Irland
Areal 46 007 km²
Volum2 800 km³ 
ØyerAnglesey, Holy Island, Man, Calf of Man, Bardsey Island, Walney, Lambay, Ireland's Eye
Del avNord-Atlanteren
Posisjon
Irskesjøen
Kart over Irskesjøen, hvor de røde punktene indikerer havner
Kart
Irskesjøen
53°43′18″N 5°10′38″V

Irskesjøen (engelsk: Irish Sea; irsk: Muir Éireann;[1] mansk: Y Keayn Yernagh;[2] skotsk: Erse Sea; skotsk-gælisk: Muir Èireann;[3] ulsterskotsk: Airish Sea; walisisk: Môr Iwerddon) skiller øyene Irland og Storbritannia. Den er forbundet med Atlanterhavet gjennom St. George's Channel (mellom Irland og Wales) i sør og North Channel (mellom Irland og Skottland) i nord. Nordgrense for Irskesjøen regnes mellom Mull of Galloway i det sørlige Skottland og Ballyquintin Point i Nord-Irland, mens grensa mot Atlanterhavet i sør trekkes langs ei linje mellom sørvestspissen av Wales og Carnsore Point i Irland. Øya Man ligger midt i Irskesjøen. Sjøen blir tidvis, men ikke ofte, referert til Manx Sea (irsk: Muir Meann;[4] mansk: Mooir Vannin;[2] skotsk-gælisk: Muir Mhanainn).[5][6][7]

Fergeforbindelser mellom Storbritannia og Irland via Irskesjøen inkluderer ruter fra Swansea til Cork; Fishguard og Pembroke til Rosslare; Holyhead til Dún Laoghaire; Stranraer til Belfast og Larne; og Cairnryan til Larne. Der er også en forbindelse mellom Liverpool og Belfast via Man.

Irskesjøen har blitt utsatt for radioaktiv forurensning fra kjernekraftanlegget i Windscale. Man har beregnet at det finnes 250 kg plutonium i sedimenter på havbunnen, fra de første tiårene med produksjon.

Irskesjøen har gjennomgått dramatiske endringer i løpet av de siste 20 000 årene. I den kaldeste perioden av istiden var den sentrale delen av det som i dag er Irskesjøen, sannsynligvis en langstrakt ferskvannsinnsjø. Da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden, ble den igjen forbundet med havet.

Irskesjøen sett fra moloen ved havnen i Dún Laoghaire.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Muir Éireann», Wiktionary
  2. ^ a b «Ellan Vannin» Arkivert 4. mars 2011 hos Wayback Machine. (på mansk). Centre for Manx Studies («Laare-Studeyrys Manninagh»).
  3. ^ Cambridge Medieval Celtic Studies , Issues 33–35 University of Cambridge (Gran Bretaña). Department of Anglo-Saxon, Norse and Celtic 1997
  4. ^ «Electronic Dictionary of the Irish Language». Arkivert fra originalen 3. februar 2020. Besøkt 3. desember 2015. 
  5. ^ Bannerman, David Armitage (1963): The Birds of the British Isles: Volume 12. Edinburgh: Oliver and Boyd. s. 84.
  6. ^ The Caledonian: Volume 4, New York: Caledonian Publishing Co.: s. 25. 1903
  7. ^ «Irish Sea Facts» Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine.. Irish Sea Conservation.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]