Grouville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grouville
Grouville
Den kongelige bukta i Grouville

Våpen

Kart over Grouville

Land Storbritannia Storbritannia
Kronbesittelse Jersey Jersey
Øy Jersey
Areal 7,8 km²
Befolkning 4 866 (2011)

Grouville er en av de tolv prestegjeldene på Jersey. Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 4 866.[1] Sognet er i den sørøstlige delen av øya og er dominert av den brede sandstranden i bukten Royal Bay of Grouville. Sognet dekker en overflateareal på 4 354 vergées (7.8 km²).[2] Grouville grenser til de andre sognene Saint Clement, Saint Saviour og Saint Martin.

I Grouville ligger også den arkeologiske severdigheten La Hougue Bie. Foruten østers som fanges i bukten er sognet kjent for det største området på Jersey for kultivering av tomater.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Inngangen til ganggraven La Hougue Bie har blitt rekonstruert. På toppen av jordhaugen står i to kapeller i en bygning.

Sognet Grouville deler med nabosognet Saint Martin skytshelgen med den hellige Martin av Tours (som også er Frankrikes skytshelgen).[4] Kirkesognet og sognekirken er dedikert til «Sankt Martin av Grouville» for så skille dem fra kirkesognet Saint Martin (historisk kalt Saint Martin le Vieux, eller på jèrriais, Saint Martîn l'Vyi («Sankt Martin den gamle»).[5] De respektive emblem eller våpenskjold for kirkesognene er også like, men Grouville, som kom senere, har flere striper.[5]

Tilnavnet «Grouville» har et opphav som er mer uklart. Det kan være avledet fra det lille samfunnet i hva som nå er sognet St Gerou (også kjent som Gervold eller Geraldius), en kirkelige problemløser som var i tjeneste hos kong Karl den store på 800-tallet. En annen forklaring er at det er avledet fra Gros Villa, en stor villa eller gods. En tredje forklaring peker på den norrøne personnavnet Geirr, som også øya Jersey kan være navngitt etter (se etymologi i artikkelen Jersey). [6]

Sverd og kors i Grouville.
Grensestein mellom Grouville og St Martin.

Bukta med den lange sandstranden fikk sin kongelige tilnavn «Royal» da den imponerte Dronning Victoria under hennes besøk i 1846. Bukta er populær hos turister og lokalbefolkningen for sin brede sandstrand og grunne, varme vann. Den er også den fremste produsenten av østers på Jersey. Tidligere ble det også samlet opp tang og tare ved fjære sjø på store vogner som ble benyttet som naturlig gjødsel i landbruket. Den tidligere hjemmeindustrien som ble praktisert av lokalbefolkningen ved å brenne tang, ga opphav til deres tradisjonelle tilnavnet les Enfuntchis («de røykfylte») på jèrriais for folket i Grouville og deres naboer i Saint Clement.

Sognekirken, dedikert til den hellige Martin av Grouville, ble bygget på 1000-tallet. Den eldste omtalen er i et charter av Robert, hertug av Normandie, i 1035. Da var den allerede en sognekirke, og en av de åtte på Jersey som hertug Vilhelm av Normandie (senere kong Vilhelm av England) tok halve tiende for å finansiere klosteret i Montivilliers.[7] Kirken tilhørte familien de Buisson i middelalderen og den 25. juli 1149 ga Godfrey du Buisson den til klosteret St Trinité i Lessay i Normandie; «kirken St Martin Grouville med dens løvtrær og tiender». I 1315 forsøkte Yon de Buisson[8] å tilbakekalle gaven og utfordret retten til abbeden i Lessay til å utnevne sogneprest på grunnlag av den rettigheten tilhørte hans familie. Han trakk sitt krav før saken havnet i domstolen.[6]

1500-tallet tilbrakte Thomas de Soulemont, fraværende prest ved Grouville,[9] mye av sin tid ved hoffet til Henrik VIII av England som kongens franske sekretær. Han var også en tid privatsekretær for Thomas Cromwell.[6]

I sognets innland er Jerseys fremste arkeologiske sted ved La Hougue Bie, en stor, menneskeskapt jordhaug med en neolittisk ganggrav, to kapeller fra middelalderen i samme bygning bygd på toppen av jordhaugen, og et museum som blir drevet av Jersey Heritage Trust. Etter reformasjonen havnet kapellene i privat eie og på 1800-tallet ble de bygd inn i en liksomfestning med tårn som var typisk for romantikkens sverming for gotikken. Slottet ble revet på 1920-tallet og i samme anledningen oppdaget man den 6000 år gamle ganggraven. Under den andre verdenskrig bygde okkupasjonsmakten, styrker fra Nazi-Tyskland, bunker ved siden av jordhaugen ved hjelp av slavearbeidere fra Øst-Europa. Den underjordiske bunkeren er i dag gjort til et minnesmerke for slavearbeidernes lidelser og død.

Midelalderfestningen Mont Orgueil ved landbyen Gorey.

Den 6. januar 1781 gikk franske styrker i land på stranden i La Rocque.[10] Den franske hovedhæren marsjerte videre til Saint Helier hvor slaget ved Jersey fant sted, men en kontingent forble igjen ved La Rocque. Francois Le Couteur, sogneprest ved St Martin, ankom til La Rocque med to kanoner. På denne tiden hadde hvert kirkesogn sine egne militsvåpen som ble oppbevart ved sognekirken. Le Couteur framholdt for den en mer forsiktige militære kommandanten om å angripe. Etter en del nøling gikk den lokale militsen til angrep og beseiret den franske baktroppen. Åtte år senere ble Le Couteur prest ved Grouville, kultiverte en stor frukthage, produserte Jersey-sider (gjæret eplevin), og skrev bøker om hvordan å framstille den beste sideren og behandle de beste epletrærne.[6]

Gorey er en landsby, men et viktig stoppested som ligger i både St. Martin og Grouville på østkysten av Jersey. Havnen er en av de tre fremste i øya, og ligger i St. Martin. Historisk sett har landsbyens betydning vært at middelalderfestningen Mont Orgueil er lokalisert der som forsvar mot franskmennene. Da festningen ble umoderne med introduksjonen av kuler og krutt flyttet tyngdepunktet av øyas forsvar til hovedstaden Saint Helier.

Dagens Grouville[rediger | rediger kilde]

Utsyn utover Grouville og dens bukt.

I dagens Grouville har det blitt et populært feriested, og har en rekke hoteller, blant annet Beausite Hotel, som i tillegg til en senere struktur fra 1900-tallet, fortsatt har deler av et bygg som er datert tilbake til 1636 og i dag fungerer som hotellet bar.[11]

Golfklubben Royal Jersey Golf Club er lokalisert i Grouville som også har et eget forballag, Grouville F.C.[12] Klubben ble opprettet i 1882 og spilte i egen liga for kirkesognene fram til 1934 da en ny liga ble opprettet, Saturday Football League.[13] Grouville Gazette er en avistjeneste som utgis kvartalsvis på Internett. Første nummer utkom i 2003.[14]

Det er to kirker i sognet, nevnte Grouville sognekirke og kirken St Peter La Rocque.[15]

Grouville Common, en gang et egnet sted for dueller, går langs toppen av bukten i Grouville. Fra 1843 og fram til 1878 var det også stedet for et årlig hestekappløp, Jersey Races, hvor også øyas kjente skuespiller Lillie Langtry var en fast gjest, både som rytter og senere som vellykket hesteeier.[3]

Møllen i Grouville er den eldste av vindmøllene på Jersey, men er i dag et privat hus. Under den andre verdenskrig bygget Nazi-Tysklands okkupasjonshær en observasjonstårn i betong i forlengelsen av bygget.[3]

Grouville strekker seg også rundt 24 km utenfor kysten som omfatter en gruppe klippeøyer, Minquiers, kjent lokalt som «Minkeys».[3]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Det har vært en svak økning i folketallet i sognet de siste tiårene.[1]

Årstall Antall
1991 4297
1996 4658
2001 4702
2011 4866

Vingtainer[rediger | rediger kilde]

Grouville er av administrative årsaker inndelt vingtainer. En vingtaine (fransk: «gruppe av tjue») er et politisk inndelingssystem av prestegjeldene på Jersey.

  • La Vingtaine des Marais]
  • La Vingtaine de la Rue
  • La Vingtaine de Longueville
  • La Vingtaine de la Rocque

De ubebodde småøyene Minquiers er en del av sognet Grouville.

Grouville utgjør et valgdistrikt og velger en representant.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Grouville har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Report on the 2011 Jersey Census», States of Jersey, 2012, s. 6.
  2. ^ Vergée er en enhet for landmål, et kvart av den gamle franske arpent ( 1 arpent = 180 ca 32 cm). På Kanaløyene er vergée standard, men det ulikheter i målene mellom Jersey og Guernsey
  3. ^ a b c d Grouville, Jersey
  4. ^ «Den hellige Martin av Tours (~316-397)», Katolsk.no
  5. ^ a b Jersey studies notes – Jèrriais (PDF)
  6. ^ a b c d «Extended Church history», Grouville Parish Church
  7. ^ Montivilliers Abbey in Normandy
  8. ^ «Bisson Bisson, Origin of Surname», Theislandwiki
  9. ^ «Thomas de Soulemont», Theislandwiki
  10. ^ «La Rocque Harbour», Jersey.com
  11. ^ Beausite Hotel, Jersey
  12. ^ Grouville F.C.
  13. ^ «Club History», Grouville F.C.
  14. ^ Grouville Gazette
  15. ^ Grouville Parish Church

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 49°11′20″N 2°02′44″V