Alderney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 49°42′48″N 2°12′6″V

Alderney, markert i rødt.
Flyfoto av Alderney

Alderney (fransk: Aurigny; auregnais: Aoeur'gny) er den nordligste øya av den geografiske enheten kanaløyene. Den er administrert under området Guernsey (offisielt Bailiwick of Guernsey; bailiwick = «juridisk område»), en britisk kronbesittelse i den engelske kanal utenfor kysten av Normandie. Øya er 5 km lang og 2,4 km bred. Dens areal er 8 km2, noe som gjør den til den tredje største øya blant kanaløyene, og den nest største innenfor området Guernsey.

Alderney ligger rundt 15 km vest for La Hague, spissen av franske Cotentinhalvøya i Normandie og 30 km nordøst for Guernsey, og 100 km fra sørkysten av Storbritannia. Den er den av kanaløyene som ligger nærmest både Frankrike og Storbritannia. Den er adskilt fra Cap de la Hague av den farlige skjæret Alderney Race (fransk: Raz Blanchard).

Per april 2013 hadde øya en befolkning på 1 903 mennesker.[1] Innbyggerne er tradisjonelt kalt «vaques»[2] etter kyrne, eller for «lapins»[3] etter de mange kaninene på øya. Tidligere kunne de bli omtalt som «ridunians», avledet fra latinske oldtidsnavnet Riduna.[4] Det er kun et kirkesogn på Alderney, St Anne, og den dekker hele øya.

Hovedbyen, St Anne, historisk kjent som «La Ville», (eller «Byen» på norsk). I dagligtale kalles området rundt Victoria St som kun «Town». Byens «High St», som tidligere hadde en håndfull butikker, er i dag bortimot et fullstendig boligområde, og krysser Victoria St på dets høyeste punkt, og danner et således et T-kryss. Byens område har en imponerende kirke og et ujevnt brusteinsbelagt hovedgate: Victoria Street (egentlig Rue Grosnez – det engelske navnet ble opprettet i forbindelse med et besøk av dronning Victoria i 1854. Det er en barneskole, en videregående skole, et postkontor, foruten også hoteller, restauranter, banker og butikker. Andre bosetninger på øya er Braye, Crabby, Longis, Mannez, La Banquage og Newtown.

Historie[rediger | rediger kilde]

Minneplakett for konsentrasjonsleirene på Alderney under andre verdenskrig.
Vegetasjon på Alderney: Dragelilje som er innført fra New Zealand.

Alderney deler historie med de andre kanaløyene ved at den ble oppdaget og bosatt allerede i neolittisk tid (bondesteinalderen) og det er flere dysser og megalittiske monumenter på øya.

Alderney ble annektert av hertugdømmet Normandie i 933, men ble beholdt av den engelske kronen da Normandie ble avstått til Frankrike i 1204. De britiske myndighetene bygde store befestninger på begynnelsen av 1800-tallet for å slå tilbake eventuelle franske angrep.[5]

Ved utbruddet av den andre verdenskrig ble hele befolkningen, rundt 1500 beboere, evakuert. Øya ble deretter okkupert av Nazi-Tyskland resten av krigen. Den siste som snakket den opprinnelige normannisk-franske dialekten auregnais døde på slutten av 1930-tallet, omtrent samtidig som øya fikk sin flyplass. Øya er i dag helt engelskspråklig som førstespråk.

Geografi[rediger | rediger kilde]

St Anne, den største byen på øya.

Øya er 5 km lang og 3 km på sitt bredeste. Hovedstaden heter St Anne.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2013 hadde Alderney en befolkning på 1 903. Dette var en nedgang på 17 % i forhold til 2001. Det har særlig vært en nedgang i barn og unge og befolkningen har blitt eldre. Mangel på arbeidsplasser bidrar til utvandring blant yngre, samtidig som fordelaktige skattevilkår bidrar til at øya tiltrekker seg pensjonister. Halvparten av Alderneys befolkning er 55 år eller eldre.[6]

Språk[rediger | rediger kilde]

Språket på øya er i dag engelsk med noe få mindre lokale dialektvarianter, og som på de andre kanaløyene kalles generelt for kanaløyengelsk. I flere århundrer hadde øya sin egen dialekt av det normanniske språket som kalles auregnais, men er nå utdødd. Den siste innfødte taleren av auregnais døde en gang rundt 1960.[7] Det ble hovedsakelig et muntlig språk, med kun noen få kjente dikt og skriftlige verker som benyttet det.[8]

Fransk var en gang i omfattende bruk på øya og hadde i økende grad erstattet auregnais siden slutten av 1800-tallet, men opphørte å være et offisielt språk siden 1966. Nedgangen til fransk som talespråk er delvis grunnet et stort antall av engelske og irske arbeidere som kom til øya fra 1850-tallet og framover, bygde festningsanlegg og drev servicetjenester for utstasjonerte militære garnisoner, og fransk falt ut av bruk og ble oversett, særlig i skolene, men også grunnet at det meste av befolkningen ble evakuert til Storbritannia i løpet av den andre verdenskrig.

Imidlertid er det en sterk kulturarv for begge språkene på øya: de fleste av lokale stedsnavnene er franske eller auregnais, og det samme er mange lokale etternavn. Uttalen av de ulike lokale navnene er også preget av dialekt, eksempelvis er Dupont uttalt som «dip-oh» framfor den tradisjonelle parisiske måten, og Saye (navnet på en strand på øya) er uttalt som «soy». Et eller to fransk/auregnais ord er fortsatt i daglig bruk, vraic, hvilket er tang og tare som samles opp og brukes som gjødsel i jordbruket.[9]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Øya styres av et parlament kalt States of Alderney, som består av en president og ti medlemmer som velges hvert fjerde år. Presidenten leder parlamentets månedlige møter. Alderney har også to seter med stemmerett i Guernseys parlament.

Den daglige administrasjonen av øya utføres av tre komitéer – Plan- og finanskomitéen, Forvaltningskomitéen og Bygnings- og utviklingskomitéen – som støttes av et lite embedsverk. Skattepolitikken er Guernseys område, og Guernseys myndigheter har derfor ansvar for å gjøre tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for Alderneys myndigheter.

Alderneys rettsapparat inkluderer én domstolCourt of Alderney. Neste instans er den kongelige domstolen i Guernsey, og deretter Kanaløyenes ankedomstol. Siste instans er Juridisk komité ved Det kongelige råd i Storbritannia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Census - Press Release». Alderney. 20. juli 2012
  2. ^ Dictionnaire Jersiais-Français, 1966; Customs, Ceremonies & Traditions of the Channel Islands, Lemprière, 1976, ISBN 0-7091-5842-4
  3. ^ Dictionnaire Jersiais-Français, 1966
  4. ^ Berry, William (1815): The history of ... Guernsey, from the remotest period of antiquity to the year 1814, s. 28
  5. ^ Davenport, T.G., Partridge CW (1980): «The Victorian Fortification of Alderney», Fort (Fortress Study Group), (8), s. 21-47
  6. ^ Alderney Census Report 2013, Island Analysis, 2013, s. 3.
  7. ^ Satter, Raphael (4. oktober 2012): «Scottish man dies, taking town’s unique dialect with him». The Toronto Star. Sitat: «The last native speaker of Alderney French, a Norman dialect spoken in the Channel Islands, died around 1960.»
  8. ^ Richards, David (8. desember 2011): «Race against time to record the language spoken by William the Conqueror before it dies out», Daily Mail
  9. ^ «vraic», Wiktionary

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Packe, Michael St John; Dreyfus, Maurice (1971): The Alderney Story: 1939-1949, Alderney Society, ISBN-10: 0950466816
  • Raymond, Royston (1999): Alderney Place Names: Their Pronunciation, Derivation and Meaning, Alderney, ISBN 0-9537127-0-2
  • Lepelley, René (1999): Noms de lieux de Normandie, Paris, ISBN 2-86253-247-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]