Hebridene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Hebridene og vestkysten av Skottland. De indre Hebridene i rødt og de ytre i gult

Hebridene er en øygruppe i Atlanterhavet nordvest i Skottland. Den tilhører Storbritannia og omfatter ca. 500 øyer (ca. 100 bebodde). Arealet er 7283 km² og innbyggertallet er rundt 30 000. Hebridene er inndelt i to grupper, de indre og de ytre Hebridene som er skilt av stredet The Minch. Øyene er treløse og egner seg godt for saueavl, som er øyenes viktigste næringsvei.

Befolkningen på Hebridene snakker i all hovedsak skotsk gælisk, et keltisk språk.

I vikingtiden ble en del av øyene, særlig de nordligste og vestligste, gjenstand for norrøn bosetning. Det norrøne navnet på øygruppen var Suðreyjar (‘Sørøyene’, i motsetning til Norðreyjar, 'Nordøyene' som var Orknøyene og Shetland). I 1098 ble øyene underlagt den norske kongen, ved en traktat mellom kong Magnus Berrføtt og den skotske kong Edgar av Skottland. Den norske kontrollen over øyene var aldri stor. De ble styrt av egne konger, som sto i et vasallforhold til den norske kongen, men i lange perioder var de norske kongene ute av stand til å utøve reelt herredømme over øyene som følge av borgerkriger i Norge. Under kong Håkon Håkonsson på 1200-tallet ble kontakten tettere. I 1262 ble øyene invadert av skotske styrker. Håkon Håkonssons felttog i 1263 lyktes ikke i å forsvare det norske herredømmet over øyene. Ved fredsslutningen i 1266 ble øyene solgt av kong Magnus Lagabøte til den skotske kongen.

Kjente øyer[rediger | rediger kilde]

Ytre Hebridene[rediger | rediger kilde]

Indre Hebridene[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Hebrides – bilder, video eller lyd