Hebridene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Hebridene og vestkysten av Skottland. De indre Hebridene i rødt og de ytre i gult

Hebridene er en øygruppe i Atlanterhavet beliggende nordvest av Skottland. Øygruppen tilhører i dag Storbritannia og omfatter omkring 500 øyer hvorav rundt 100 er bebodde. Arealet av øyene er 7283 km² og innbyggertallet er rundt 30 000. Hebridene er inndelt i to grupper, de indre og de ytre Hebridene som er skilt av stredet The Minch. Øyene er treløse og egner seg godt for saueavl, som er øyenes viktigste næringsvei.

Befolkningen på Hebridene snakker i all hovedsak skotsk gælisk, et keltisk språk.

I vikingtiden ble øygruppen, særlig de nordlige og vestlige øyene, gjenstand for norrøn kolonisering og bosetning. Det norrøne navnet på øygruppen var Suðreyjar eller ‘Sørøyene’, i motsetning til Norðreyjar som var de lenger nord beliggende øygruppene Orknøyene og Shetland. I 1098 ble øyegruppen underlagt den norske kongen, ved en traktat mellom kong Magnus Berrføtt og den skotske kong Edgar av Skottland. Den norske kontrollen over øyene var riktignok aldri sterk, men de ble regnet som et norsk skattland. De ble styrt av lokale konger, som sto i et vasallforhold til den norske kongen, men i lange perioder var de norske kongene ute av stand til å utøve reelt herredømme over øyene som følge av borgerkriger i Norge. Under kong Håkon Håkonsson på 1200-tallet ble kontakten og styringen tettere. I 1262 ble øyene invadert av skotske styrker, og Håkon Håkonssons felttog i 1263 lyktes ikke å forsvare det norske herredømmet over øyene. Ved fredsslutningen i 1266 ble øyene avstått av kong Magnus Lagabøte til den skotske kongen. Øyene har således senere tilhørt Skottland og senere Det forente Kongeriket.

Kjente øyer[rediger | rediger kilde]

Ytre Hebridene[rediger | rediger kilde]

Indre Hebridene[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]