Havål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Havål
Havål
Vitenskapelig(e)
navn
:
Conger conger
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: havål
Hører til: Conger,
havålfamilien,
ålefisker
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: på steinbunn i havet
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for havål

Havål (Conger conger) er en svært stor åleart.

Den kan skilles fra vanlig ål på at den har overbitt. Ryggfinnen begynner over brystfinnene. De aller største eksemplarene blir opptil 3,0 m lange, men som regel er hunnene 1,5–2,0 m. Hannene er aldri over 1 m. Vekta kan bli 110 kg.

Havål finnes fra fjæra ned til 4000 m dyp, men som regel ikke dypere enn 250 m. Den lever på steinbunn og er en rovfisk som jakter på fisker, blekksprut og krepsdyr, for det meste om natta. Utbredelsen strekker seg fra Middelhavet, Svartehavet og Nordvest-Afrika til Midt-Norge og Island.

I 5–15 årsalderen blir havålen kjønnsmoden. Tarmene og andre indre organer forsvinner og kroppshulen fylles av kjønnsprodukter. Gytingen skjer på 3000–4000 m dyp i vestlige del av Middelhavet og i Atlanterhavet mellom Gibraltar og Azorene. Etter gyting dør de voksne fiskene.

Havål blir fisket kommersielt noen steder i Vest-Europa. Den tas med line eller som bifangst i forbindelse med annet fiske. Den er også en spennende sportfisk. Blodet er giftig, men giften forsvinner ved koking og steking.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 
  • F.E. Moen og E. Svensen (2003). Dyreliv i havet: Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund N: KOM forlag. ISBN 82-90823-541. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hodet til en havål. Legg merke til den overbitte munnen.