Montserrat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Montserrat
Montserrat

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Montserrat

Grunnlagt1632
HovedstadPlymouth1
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 227
102 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 228
5 440[1] (2023)
Bef.tetthet53,33 innb./km²
StyreformBritisk oversjøisk territorium
GuvernørAdrian Davis
FørsteministerDonaldson Romeo
Offisielt språkEngelsk
Avhengig avStorbritannia
ValutaØstkaribisk dollar (XCD)
Nasjonalsang«Motherland»
ISO 3166-kodeMS
Toppnivådomene.ms
Landskode for telefon+1664

1. Plymouth ble evakuert i 1997. Myndighetene har midlertidig flyttet til Carr's Bay/Little Bay.

Montserrat er et britisk oversjøisk territorium i Karibia. FN regner Montserrat som et ikke-selvstyrt område.

Mesteparten av øya ligger i ruiner, og to tredjedeler av befolkningen flyktet etter et utbrudd av vulkanen Soufrière Hills 18. juli 1995. Hovedstaden Plymouth ble evakuert i 1997, og har siden vært avstengt. Vulkanen Soufrière Hills har vært aktiv siden 1995, og det siste utbruddet kom i februar 2010, da flytrafikk ble stengt og den vulkanske asken steg til 50 000 fot.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Montserrat var befolket av arawak og kariber da øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans andre tur til den nye verden i 1493. Han ga øya navnet 'Isla de Santa María de Montserrat', oppkalt etter fjellet i Spania med samme navn.

Øya kom under britisk kontroll i 1632 da en gruppe irer kom dit fra naboøya St. Kitts, som de hadde flyktet fra på grunn av antikatolske holdninger.

I 1782, under den amerikanske revolusjonen, ble Montserrat okkupert av Frankrike. Øya kom tilbake under britisk kontroll som en følge av Versaillestraktaten. Fra 1871 til 1956 ble øya administrert som en del av Windward Islands Federation, og ble deretter en provins i Den vestindiske føderasjonen fra 1958 til 1962.

På grunn av øyas topografi ble Montserrat aldri noe sted for rike plantasjeeiere. Øya ble derfor raskt en bakevje. Innbyggerne valgte derfor heller å fortsette som britisk kronkoloni i 1966 enn å gå veien mot selvstendighet.

Orkanen Hugo raserte det meste av øya i 1989. Montserrats økonomi ble deretter satt kraftig tilbake på grunn av vulkanutbruddene som startet i 1995. Øya ble også samferdselsmessig isolert da både luft- og sjøhavnene måtte stenges. Gjenoppbyggingen kom imidlertid i gang i siste del av 1990-årene, og mange ble sysselsatt innen bygg og anlegg. I 1998 begynte en viss tilbakeflytting, men boligmangel har medført en sterk begrensing på hvor mange som har kunnet returnere. Myndighetene har midlertidig etablert seg i Brades, ved Carr's Bay/Little Bay-området på nordvestsiden av øya. Gjenoppbyggingen finansieres bl.a. ved økonomisk bistand fra Storbritannia.

Avkolonisering[rediger | rediger kilde]

Montserrat står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[3]

FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Montserrat. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.[4]

Montserrats regjering har bedt om at området fjernes fra FNs avkoloniseringsliste.[5] Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.[6]

Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[7] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Montserrat har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[8]

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Vedvarende vulkansk aktivitet, som startet i juli 1995, har lagt en demper for denne lille og åpne økonomien. Flyplassen og havnen ble ødelagt av vulkanutbruddet i 1997, noe som ytterligere forverret den økonomiske og sosiale situasjonen. En ny flyplass har blitt bygd på nordsiden av øya og ble åpnet av prinsesse Anne i februar 2005, og det første kommersielle flyet landet 11. juli 2005.

Landbruket har store problemer på grunn av manglende dyrkbar jord, da mye nå ligger begravd under lava. Den økonomiske utviklingen avhenger mye av utviklingen i den vulkanske aktiviteten og hvor raskt myndighetene klarer å gjenoppbygge øya. Storbritannia er den viktigste bidragsyteren med over $122,8 millioner dollar årlig i støtte.

Halvparten av øya er forventet å være ubeboelig minst til 2015.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 0,05 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 1,1 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 8,8 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 4,0 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse -0,03 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse -0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,06 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 7.813 US$ 2005, UN Statistics

Flagg og riksvåpen[rediger | rediger kilde]

Emblemet til Montserrat, som også finnes i flagget, kom til på bakgrunn av en konkurranse i 1907. Konkurransen ble vunnet av Mrs. Goodwin. Hun laget et emblem som portretterer Irland, som Erin, som omfavner kristendommen med sin irske harpe, for å signalisere øyens gamle, irske bånd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/montserrat/summaries/#people-and-society; besøksdato: 4. august 2023.
  2. ^ Montserrat Volcano Observatory
  3. ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013. 
  4. ^ «Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told». FNs generalforsamling. 11. oktober 2012. Besøkt 19. september 2013. 
  5. ^ «Montserrat wants removal from UN Decolonisation list». Government of Montserrat. 2012. Arkivert fra originalen 21. september 2013. Besøkt 19. september 2013. 
  6. ^ «Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee». MercoPress. 7. desember 2012. Besøkt 19. september 2013. 
  7. ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 19. september 2013. 
  8. ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 19. september 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]