Hopp til innhold

Ja, vi elsker dette landet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Ja, vi elsker» omdirigeres hit. For annen bruk, se Ja, vi elsker (andre betydninger).
Ja, vi elsker dette landet
Noter for Ja vi elsker i E-dur for mannskor.
LandNorge
Også kjent som«Ja, vi elsker»
Første linjeJa, vi elsker dette landet,
TekstBjørnstjerne Bjørnson
KomponistRikard Nordraak
InnførtI bruk fra 1864, offisielt innført 11. desember 2019.
SpråkNorsk
Publisert iFamiliesangboka Mandelblomsten, Evangelietoner, Glad sang, Norsk salmebok 2013, Lovsyng Herren, Sions harpe, Frelsesarmeens sangbok, Kristen Sang, Syng for Herren, Ære være Gud, Barnesangboka for søndagsskole, barne- og yngreslag, Metodistkirkens Salmebok, Nye salmer og sanger, Gardens sangbok, Søndagsskolesangbok
Multimedia
Lyd
Ja, vi elsker dette landet på Commons

«Ja, vi elsker dette landet» er en patriotisk sang skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og tonesatt av Rikard Nordraak (1842–66). Fra midten av 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet overtok denne sangen gradvis som den mest anerkjente norske nasjonalsangen. Stortinget vedtok onsdag 11. desember 2019 enstemmig å anerkjenne den som Norges offisielle nasjonalsang.[1][2] Tidligere har flere andre sanger vært regnet som nasjonalsanger i Norge og på det meste av 1800-tallet var det andre sanger som var mest anerkjent, først og fremst «Norges Skaal» og «Sønner av Norge».

Første versjon av teksten ble trykt anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften «Norsk Fædrelandssang». Den var tilegnet kong Karl IV i anledning Stortingets åpning. I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i Illustreret Nyhedsblad. Da var den signert og kong Karl var ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling Digte og Sange fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte strofer og heter rett og slett «Ja, vi elsker». Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin.

Den 17. mai 1864 ble sangen fremført offentlig for første gang av 24 mannssangere på Eidsvoll i forbindelse med Grunnlovens femtiårsjubileum: tolv sangere fra Norges eldste offentlige kor, Den norske studentersangforening[3], åtte fra Handelsstandens Sangforening og fire fra Kristiania Haandverker Sangforening. Senere samme dag ble den gjentatt i Christiania av et mannskor på vel 200 sangere. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17. mai innledet. Konserten skal ha hatt flere tusen tilhørere.

Frem til tidlig på 1900-tallet ble både «Sønner av Norge» og «Ja, vi elsker dette landet» brukt som nasjonalsang, men «Sønner av Norge» ble brukt i offisielle sammenhenger.[4] Stortingets kulturkomité gikk 14. november 2019 inn for at «Ja, vi elsker dette landet» skulle bli Norges nasjonalsang.[5]

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Lyststedet Wernersholm i Bergen der Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten til «Ja, vi elsker» i 1859.
Minnetavle ved Wernersholm til minne om at Bjørnson skrev «Ja, vi elsker» her.
Gerhard Gran skriver: «Dette digt, som er blevet den norske nationalsang, indeholder i sterk forkortning hele Bjørnsons politiske og nationale program, hans ømme kjærlighed til fædrelandet, hans beundring for landets historie – et helt lidet 'anegalleri' til patriotismens opbyggelse, hans frihetsbegeistring, ja endogsaa hans skandinavisme er med.»[6]

Bjørnson var sommeren 1859 et par måneder på Wernersholm hos sin venn Georg Krohn. Blant annet skrev han «Ja, vi elsker dette landet» der og fullførte Arne mens han var der. Diktet «Ja, vi elsker dette landet» var opprinnelig tiltenkt Arne.[7]

Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandsdikt ble til i flere trinn, i takt med utviklingen av norsk nasjonal- og selvstendighetsfølelse i løpet av 1800-tallet. Den tidligste versjonen av diktet fra 1859 sprang ut av en krise i forholdet mellom Norge og unionspartneren Sverige. Det rådet usikkerhet rundt den norsk-svenske kong Karl IVs utnevning av ny stattholder for Norge.

Nordmennene ønsket ikke noe slikt embete, som de mente understreket Norges underlegenhet i unionen.

Bjørnson var på denne tid politisk redaktør av den liberale avisen Aftenbladet. Da unionskongen Karl høsten 1859 kom til hovedstaden Christiania for å åpne det nyvalgte Stortinget, publiserte Bjørnson anonymt 1. oktober på avisens forside diktet «Norsk Fædrelandssang tilegnet Norges Konge Hans Majestæt Kong Karl». Han sier altså ikke Norges og Sveriges konge, noe som understreket dikterens syn på fedrelandets selvstendighet. I denne form inneholdt diktet en strofe der Bjørnson bad kongen om å verne norsk selvstendighet innenfor unionen.

Få år senere blusset den gamle konflikten mellom Danmark og Tyskland om de danske hertugdømmene Slesvig og Holsten opp på ny. Bjørnson omarbeidet nå diktet og gjorde det til et innlegg i striden. Han fjernet blant annet strofen om kong Karl, endret tittelen til «Fædrelandssang» og la til to nye strofer om betydningen av skandinavisk samhold, forlik og forsoning. Diktet ble 20. desember 1863 trykt i Illustreret Nyhedsblad, der man kunne lese at «nu vi staa tre Brødre sammen / og skal saadan staa!» Med det siktet Bjørnson til at de tre skandinaviske land måtte stå samlet og støtte hverandre. Manuskriptet som ligger til grunn for denne versjonen, er det eneste man kjenner til nasjonalsangen. Det tilhører i dag Gunnerusbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Enda en gang omarbeidet dikteren sin fedrelandshyllest. I løpet av 1860-årene hadde konflikten innenfor den norsk-svenske unionen blusset opp på ny, knyttet til både svenske og norske forsøk på revisjon av den norske grunnloven i mer unionsvennlig retning. Bjørnsons protest mot slike tendenser kom blant annet i dikts form. Da han i 1870 utgav sin eneste diktsamling, Digte og Sange, inneholdt boken også det tidligere fedrelandsdiktet i ny versjon. Her understreker Bjørnson på ny nordmennenes vilje til forsvar av landets fred og frihet, samtidig som han sier at «vi heller landet brænte / end det kom til fald». Det er denne tredje hovedversjon av diktet, med åtte strofer, som er blitt stående som Norges nasjonalsang. Siste bearbeidelse fra Bjørnsons hånd ble trykt i Digte og Sange i 1904 under tittelen «Sang for Norge».

Originalmanuskript

[rediger | rediger kilde]
Norges
dokumentarv

Et manuskript håndskrevet av Bjørnstjerne Bjørnsons fra 1863 er den eldste bevarte utgaven.[8] Det eies av NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim. Manuskripet ble i 2012 innlemmet i Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie.[9] Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World).

Moderne perspektiver på teksten

[rediger | rediger kilde]

Teksten har vært gjenstand for ulike tolkninger. En omfattende presentasjon av tekst og musikk foreligger i boken Historien om ja, vi elsker.[10] Teksten handler om norsk historie frem til 1864, men har også et framtidsperspektiv.

Andre syn på teksten er fremmet av blant andre førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap Roger Lockertsen. Ifølge ham formidler teksten «et gammeldags innhold med et totalt utdatert kvinnesyn, og syn på krig og fred». Han bruker blant annet som eksempel uttrykket «også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir», som «handler om å lage en militærleir. Det høres fredelig ut, men er det ikke». Som eksempel på sangens kvinnesyn trekker han frem linjene «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» og «kvinner selv sto opp og strede som de var menn». Lockertsen peker på at sangen i dag svært sjelden synges i sin helhet, og uttaler at «jeg tror ikke folk vet hva sangen handler om».[11]

I boken Bjørnsons sangskatt fremmes imidlertid et annet syn: «Forbilder finnes selvsagt i andre nordiske nasjonalsanger, men «Ja, vi elsker» skiller seg ut gjennom sine pregnante bilder, sitt enkle ordvalg og sin prunkløshet. De tre første strofene uttrykker kjærlighet til land og folk og minner om hvordan historiens konger og hærførere, og likedan menige kvinner og menn i bygd og by har beskyttet sitt fedreland. Ikke bare vinnerne er i fokus, men like mye, eller mer, de mange fra de «tusen hjem». Det er disse som har bidratt til å bygge Norge, også med sine tårer.[12] Selv om krise og krig danner bakteppe for de ulike tekstversjonene av «Ja, vi elsker», betoner de åtte strofene etiske verdier som ansvarlighet, samhold, trofasthet, historisk bevissthet, fredsvilje, forlik, utholdenhet, tillitsfullhet, forsakelse, skamfølelse og gudstro. Det må være unikt at en nasjonalsang nevner ordet skam og streifer tanken om at man kan ha sviktet noen. Å spore internasjonal empati i en nasjonalsang er usedvanlig.»[13]

Nordraaks komposisjon

[rediger | rediger kilde]
Rikard Nordraaks renskrevne manuskript til «Norsk Fædrelandssang» med tilføyelser av J.D. Behrens.
Komponisten Rikard Nordraak på gammelt postkort
Foto: Nasjonalbiblioteket

Teksten ble tonesatt for mannskor av Bjørnsons 21-årige fetter, Rikard Nordraak. Nordraaks renskrevne manuskript tilhører Nasjonalbiblioteket og stammer trolig fra høsten 1863. Komponisten har brukt den opprinnelige tekstversjonen fra 1859 som grunnlag. Sangen lød første gang offentlig 17. mai 1864 ved femtiårsjubileet for den norske grunnloven av 1814. 24 sangere fra hovedstadens tre største og eldste mannskor, Den norske studentersangforening, Kristiania Haandverker Sangforening og Handelsstandens Sangforening, fremførte den på Eidsvoll hvor grunnloven var undertegnet. Senere på dagen lød sangen i reprise i Christiania fra et utvidet kor på 200 sangere, nå også fra turnernes sangforening. Sangen slo straks an og ble allerede fra høsten 1864 brukt ved offentlige markeringer og omtalt som selve fedrelandssangen. Både dikt og melodi kom raskt inn i allsangbøker og skolesanghefter. Da de første lydopptak ble gjort tidlig på 1900-tallet, ble sangen spilt inn, både her til lands og i utlandet.

Utgitt som mannskorsang i 1864

[rediger | rediger kilde]

Mannskordirigenten Johan Diederich Behrens har eid musikkmanuskriptet og har notert i det både med penn og blyant. I andre halvdel av 1800-tallet ga Behrens ut serier med mannskorsanger, de fleste publisert i hans Samling af flerstemmige Mandssange for større og mindre Sangforeninger. «Ja, vi elsker» (med tittelen Fædrelandssang) var den første av Nordraaks mannskorsanger som ble trykt i denne samlingen, som utkom heftevis. Det skjedde høsten 1864.

Behrens la Nordraaks manuskript til grunn, tok delvis hensyn til Bjørnsons tekstrevisjon fra 1863 og lot endringer han selv innførte i manuskriptets notebilde, komme med i den trykte utgaven.

Nordraak har ikke gitt «Ja, vi elsker» noen tempo- eller karakterbetegnelse. Det var Behrens som la inn anvisning om et marsjpreg i Nordraaks manuskript og i den første trykte versjon av melodien. Bjørnson selv kalte sin fedrelandssang en hymne, og skal flere ganger ha protestert mot en hurtig fremføring. De små retningslinjer vi har fra Nordraak selv om foredraget, tyder på at han ønsket at sangen ikke skulle synges for hurtig og bastant. Det kan tyde på at komponisten har villet understreke ettertanke snarere enn selvhevdelse.[10]

Tekst

[rediger | rediger kilde]
Postkort med oppfordring til å stemme for oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige 13. august 1905.
Illustrasjon fra det franske ukemagasinet L'Illustration viser paraderende nordmenn etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen med Sverige 1905 med «Ja, vi elsker dette Landet!» på fanen.
Inskripsjoner med teksten og de to første taktene i notene til «Ja, vi elsker» på Den gamle regjeringsbygningen i Oslo, tegnet av arkitekt Henrik Bull og reist 1906.
Foto: Lars Roede 2011
Propagandistisk og nasjonalistisk postkort fra hundreårsjubileet for den norske grunnloven 1914 med utdrag fra «Ja, vi elsker!». Motivet viser ellers Fredriksten festning og en norsk kavalerist.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Patriotisk postkort fra grunnlovsjubileet 1914 med utdrag fra «Ja, vi elsker!» (sjuende vers).
Foto: Nasjonalbiblioteket
Fane for Vaterland skole i Oslo prydet med «Ja vi elsker dette landet», Moder Norge-figur og sitatet «Hun tog os i fanget dengang vi var smaa» fra «Der ligger et land», skrevet av Bjørnson i 1859. Foto fra barnetoget foran Slottet 17. mai 1908.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling
Inskripsjonen på «Den knelende soldat», Gustav Lærums eidsvollmonument fra 1928, gjengir sjuende vers fra «Ja, vi elsker dette landet».
Foto: Øyvind Holmstad, 2012

Bjørnson skrev diktet med datidens norske rettskrivning. Moderne versjoner følger ikke alltid Bjørnsons stavemåte. Tegnsettingen varierer også noe mellom de forskjellige utgivelsene, hovedsakelig bruken av tankestrek, komma og punktum. Samlet betyr alle slike endringer at det finnes flere versjoner av diktet, spesielt vers 1, 7 og 8 som blir sunget og reprodusert mest.

Ved sang gjentas de to siste linjene, og ved andre repetisjon gjentas også ett eller to av ordene.

Delvis modernisert tekst[a] Originaltekst[b]
1.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,[c]
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

 1.

Ja, vi elsker dette Landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over Vandet
med de tusind Hjem.
Elsker, elsker det og tænker
paa vor Far og Mor
og den Saganat, som sænker
Drømme paa vor Jord.

2.

Dette landet Harald berget[d]
med sin kjemperad,[e]
dette landet Håkon verget,[f]
medens Øyvind kvad;[g]
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,[h]
fra dets høye[i] Sverre talet
Roma midt imod.[j]

2.

Dette Landet Harald bjerged
med sin Kjæmperad,
dette Landet Haakon værged,
medens Øivind kvad;
Olaf paa det Land har malet
Korset med sit Blod,
fra dets Høje Sverre talet
Roma midt imod.

3.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;[k]
Tordenskiold langs kysten lynte,[l]
så den lystes hjem.[m]
Kvinner selv stod opp og strede[n]
som de vare menn;
andre kunne bare grede,[o]
men det kom igjen![p]

 3.

Bønder sine Øxer brynte,
hvor en Hær drog frem;
Tordenskjold langs Kysten lynte,
saa den lystes hjem.
Kvinner selv stod op og strede
som de vare Mænd;
andre kunde bare græde;
men det kom igjen!

4.

Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente[q]
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

 4.

Vistnok var vi ikke mange;
men vi strak dog til,
da vi prøvdes nogle Gange,
og det stod paa Spil;
thi vi heller Landet brændte,
end det kom til Fald;
husker bare, hvad som hændte
ned paa Fredrikshald!

5.

Hårde tider har vi døyet,[r]
ble til sist forstøtt;[s]
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.[t]
Det gav faderkraft[u] å bære
hungersnød og krig,[v]
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.[w]

5.

Haarde Tider har vi døjet,
blev tilsidst forstødt;
men i værste Nød blaaøjet
Frihed blev os født.
Det gav Faderkraft at bære
Hungersnød og Krig
det gav Døden selv sin Ære –
og det gav Forlig.

6.

Fienden sitt våpen kastet,[x]
opp visiret[y] fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.[z]
Drevne frem på stand[aa] av skammen
gikk vi søderpå;[ab]
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

6.

Fienden sit Vaaben kasted,
op Visiret foer,
vi med Undren mod ham hasted;
thi han var vor Bror.
Drevne frem paastand af Skammen
gik vi søderpaa;
nu vi staar tre Brødre sammen
og skal saadan staa!

7.

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,[ac]
så vi vant vår rett.[ad]

7.

Norske Mand i Hus og Hytte,
tak din store Gud!
landet vilde han beskytte,
skønt det mørkt saa ud.
Alt, hvad Fædrene har kjæmpet,
Mødrene har grædt,
har den Herre stille læmpet,
saa vi vant vor Ret.

8.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet[ae]
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.[af]

 8.

Ja, vi elsker dette Landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over Vandet
med de tusind Hjem.
Og som Fædres Kamp har hævet
det af Nød til Sejr,
ogsaa vi, naar det blir krævet,
for dets Fred slaar Lejr.

Verset om Karl IV

[rediger | rediger kilde]

Bjørnsons første versjon av diktet inneholdt, som tidligere nevnt, seks vers: de fem ovenstående vers 1-4 og 7. Det sjette verset, som Bjørnson senere fjernet, kom mellom ovenstående vers 4 og 7.

Nu gror bare Aks i Vejen
for hin Ufredsmand,
Frihed svinger glad fra Hejen
mod vort Naboland!
Kongen selv staar stærk og aaben
som vor Grænsevagt,
og hans allerbedste Vaaben
er vor Broderpagt.

«Broderpakten» som det her blir referert til var en militær allianse mellom Norge, Sverige og Danmark om å hjelpe hverandre hvis et av landene skulle komme under militært angrep. Nettopp dette skjedde da prøyssiske tropper invaderte Sønderjylland i februar 1864. Likevel fikk Danmark ingen hjelp fra sine allierte partnere. Dette bruddet på «broderpakten» knuste en gang for alle manges drøm om et samlet Skandinavia.[14]

Fotnoter til teksten[10][15]

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Tekst, staving og punktsetting følger «Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede verker, Bind IV» side 278–280, ISBN 82-05-23483-3, hvor språket er revidert fra Bjørnsons originale tekst.
  2. ^ Fra Samlede digte, bd. 1: 1851–1870, red. Francis Bull, Oslo, Gyldendal, 1926
  3. ^ Norges furete og værbitte landskap som sett fra havet stiger opp over horisonten.
  4. ^ Slaget i Hafrsfjord og samlingen av Norge.
  5. ^ rad: fylking av krigere.
  6. ^ Håkons gjentatte forsvar av Norge mot sine danske slektninger.
  7. ^ Hákonarmál.
  8. ^ Olav Haraldson (den hellige) falt i slaget på Stiklestad 1030. Han er blitt stående som martyrkongen som ved sin død fullførte kristningen av Norge.
  9. ^ høye: høyder, høydedrag.
  10. ^ Sverres konflikt med Paven i Roma hvor han sier Kongen bestemmer over kirken, ikke omvendt.
  11. ^ Bøndenes angrep i slaget ved Kringen og deres stans av «Skottetoget».
  12. ^ Peter Wessels mange angrep på svenske krigsskip, blant annet slaget i Dynekilen.
  13. ^ «Den» viser til «en hær» som blir slått tilbake og sendt hjem.
  14. ^ strede (å stride): kjempet. – De mange bidrag gjort av kvinnene under de dansk-norske krigene. Blant annet med varsling av skottehæren ved slaget ved Kringen og av Anna Colbjørnsdatter ved slaget på Norderhov.
  15. ^ grede: gråte.
  16. ^ det kom igjen: det var ikke forgjeves.
  17. ^ Slaget om Halden og innbyggerne som satte fyr på byen for å jage bort svenskene.
  18. ^ døye: lide, gjennomgå, tåle. – Britisk blokade av norskekysten under Napoleonskrigene, kombinert med dårlige avlinger.
  19. ^ Kielfreden hvor Norge blir gitt fra Danmark til Sverige.
  20. ^ Opprettelsen av Grunnloven i 1814 og Norges korte tid som uavhengig nasjon.
  21. ^ Eidsvollsmennene.
  22. ^ Krigen med Sverige 1814.
  23. ^ Våpenhvilen 14. august 1814.
  24. ^ Krigen i 1814 er den siste krigen som Sverige har vært krigførende.
  25. ^ visir: hjelmgitter til å slå ned foran ansiktet på en rustning.
  26. ^ Sverige, «söta bror».
  27. ^ på stand: straks.
  28. ^ De mange møtene, blant annet studentsamlingene, med svensker og dansker i sørlige byer. Bjørnson mente også at Norge og Sverige burde støtte Danmark i den andre slesvigske krig og stå sammen som brødre.
  29. ^ lempe: mildne, tilpasse, ordne.
  30. ^ Norge som en fri, selvstendig og uavhengig nasjon.
  31. ^ heve: løfte opp.
  32. ^ slå leir: lage (soldat)leir. – Om nødvendig kjempe eller gå i krig for å bevare freden og Norges frihet.

Innspillinger (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1ste Brigades Musikkorps. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på de akustiske 78-platene 80109 og Zonophone 70078
  • Kvartetten Klang/Jens Berntsen. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone 74009.
  • Hans Hedemark. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82409 og Gramophone 282218.
  • Medlemmer av 2:den Brigades Musikkorps. Innspilt i Kristiania cirka oktober 1907. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone X-70039.
  • Medlemmer av 2:den Brigades Musikkorps. Innspilt i Kristiania cirka oktober 1907. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 80356, Gramophone 280043 samt Gramophone 580094.
  • Halfdan Rode med orgel. Innspilt i Kristiania i september 1909. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-82806.
  • Kvartetten Klang/Jens Berntsen. Innspilt i Kristiania 6. september 1911. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 284127 og Gramophone X 1467.
  • Hans Hedemark med orgel. Innspilt i Kristiania 4. september 1912. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 282218X.
  • 2den Divisions Musikkorps. Innspilt i Kristiania 9. august 1919. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 7-280143, Gramophone X 97, His Master's Voice A.L. 327 samt His Master's Voice A.L. 654.
  • Herman Ivarson med akk. (trp., vln. og hammondorgel). Arr.: Herman Ivarson. Utgitt på 78-platen Victor V-15066 i 1941.
  • Sangselskapet «A Capella» Dir.: Hans Solum. Innspilt i Oslo 26. mars 1943. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8476.
  • Bjølsen Ungdomskorps Dir.: Musikkløytnant Lorang Andresen. Unnspilt i Oslo i april i 1949. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2989.
  • Den norske studentersangforening Dir.: Sigurd Torkildsen. Utgitt på 78-platen Musica A 3085.
  • Akademisk korforening. Dirigent: A. Hegstad. Innspilt i Universitetets Aula, Oslo, 18. mars 1956. Utgitt på 78-platen His Master's Voice AL 6013 og på EP-platen HMV 7EGN 2.
  • Kampen Janitsjar. Innspilt 22. april 1968. Utgitt på EP-platen RCA REP 414.
  • Det Norske Solistkor. Dirigent Grete Pedersen. Innspilt i Oslo rådhus 29. november 2005. Brukes av NRK og TV2 etter nyttårstalene.[16] Opptak tilgjengelig på YouTube.
  • Ulrikke Brandstorp ga ut inn sin versjon av «Ja, vi elsker dette landet» i forbindelse med TV2s 17.mai-sending i 2021.[17]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
«Ja, vi elsker dette landet» er en folkekjær nasjonalsang som blir holdt levende blant annet gjennom den omfattende feiringen av Norges grunnlovsdag. Her er strofen brukt som en takknemlig hyllest på et sørgebrev i blomsterhavet etter terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011: «Norge var det beste landet å leve i, og det skal fortsatt være det. Ja Vi Elsker Dette Landet. Med hjertelig hilsen En båtflyktning».
Foto: Kjersti Magnussen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2019-2020/refs-201920-12-11?m=7#2019-12-11-3
  2. ^ «Stortinget - Møte onsdag den 11. desember 2019 - Sak nr. 3». Stortinget (på norsk). 11. desember 2019. Besøkt 17. desember 2019. «Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Wold, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Solveig Horne, Morten Stordalen, Bård Hoksrud og Erlend Wiborg om å vedta at «Ja, vi elsker dette landet» skal anerkjennes av Stortinget som Norges offisielle nasjonalsang (Innst. 47 S (2019–2020), jf. Dokument 8:161 S (2018–2019))» 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 9. oktober 2011. 
  4. ^ «Ja, vi elsker dette landet» - Nasjonalbiblioteket ved Anne Jorunn Kydland og Vigdis Ystad
  5. ^ Ringheim, Gunnar (14. november 2019). «Nå er det klart: «Ja, vi elsker» er Norges nasjonalsang». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. november 2019. «Et enstemmig flertall i Stortingets familie- og kulturkomité gikk i formiddag inn for offisiell anerkjennelse.» 
  6. ^ Normænd i det 19 de Aarhundre b. III, s. 120.
  7. ^ Skreien, Norvall (1931-) (1999). Bergen kulturguide: fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257309893. 
  8. ^ «Originalmanuskriptet Ja, vi elsker av Bjørnstjerne Bjørnson». ntnu.no. Besøkt 22. mai 2016. 
  9. ^ «Griegsamlingen 1843–2007 - Norges dokumentarv - kulturradet.no». www.kulturradet.no. Besøkt 20. mai 2016. 
  10. ^ a b c Jørgensen, Kydland Lysdahl og Ystad. Historien om «Ja, vi elsker» Pax forlag, 2002
  11. ^ - Nasjonalsangen er utdatert, NRK
  12. ^ Jørgensen, Gunnar og Kydland, Anne Jorunn (2020) «Også tårer bygger et land» I Klassekampen 14. mai, 14-15.
  13. ^ S. 277-78 i Bjørnsons sangskatt : 15 bjørnsonsanger : tekstene og de mest brukte melodiene / Anne Jorunn Kydland, Øyvind Norheim, Vigdis Ystad. Utg. 2010
  14. ^ Bomann-Larsen, Tor (2002). «Alt for Norge». Kongstanken. Haakon & Maud (på norsk). 1. J.W. Cappelens Forlag. s. 23–24. ISBN 8252550029. 
  15. ^ «En blodig historietime». NRK. 18. mai 2011. 
  16. ^ «Ja, vi elsker» fornyes på TV, Aftenposten 30. november 2005
  17. ^ «Ulrikke - Ja, vi elsker dette landet». Besøkt 14. februar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource Ja, vi elsker dette landet – originaltekst fra Wikikilden


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ja,_vi_elsker_dette_landet&oldid=24732864»