Deutschlandlied

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Haydn (venstre) komponerte melodien til Tysklands nasjonalsang i 1797.Teksten er skrevet av litteraturprofessoren og dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben (høyre). Joseph Haydn (venstre) komponerte melodien til Tysklands nasjonalsang i 1797.Teksten er skrevet av litteraturprofessoren og dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben (høyre).
Joseph Haydn (venstre) komponerte melodien til Tysklands nasjonalsang i 1797.Teksten er skrevet av litteraturprofessoren og dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben (høyre).
Instrumentalinnspilling av melodien

«Das Lied der Deutschen», også kalt «Deutschlandlied», har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922. I 1952 ble det i en korrespondanse mellom daværende forbundskansler Konrad Adenauer og forbundspresident Theodor Heuss, bestemt at den tredje strofen av sangen skulle være landets nasjonalhymne.

Melodien er komponert av Joseph Haydn i 1797 og ble først brukt som en hyllest til Franz II, den siste keiser av Det tysk-romerske rike (fra 1804 keiser av Østerrike), «Gott erhalte Franz den Kaiser» («Gud velsigne keiser Franz»). Deler av melodien ble gjenbrukt i Strykekvartet i C-Dur Op. 76, Nr. 3; Hob. III:77. Denne er derfor tidvis omtalt som Keiserkvartetten.

Den nåværende teksten ble skrevet av den liberale litteraturprofessoren og dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben i 1841 på den dengang britiske øya Helgoland, nå en del av Schleswig-Holstein.

Teksten[rediger | rediger kilde]

Fallerslebens tekst, med åpningsordene «Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt» («Tyskland, Tyskland framfor alt, framfor alt i verden») er en appell til de talløse tyske fyrstene om å sette til side alle egeninteresser og arbeide for et samlet Tyskland. Dette ble oppfattet som revolusjonært på denne tiden, siden kravet om et samlet Tyskland vanligvis ble fremmet i forbindelse med krav om ytringsfrihet og andre liberale rettigheter som truet de enkelte fyrstenes makt.

Første vers i sangen omtaler den delen av Europa hvor tysktalende folk bodde på den tiden. Etsch viser til Adige i Italia, og Maas løper gjennom Frankrike, Belgia og Nederland. Nemunaselva (Memel) ligger i Litauen, og «Beltet» er det danske Lillebælt.

Weimarrepublikken[rediger | rediger kilde]

Sangen ble fort enormt folkekjær, og ble nasjonalsang i 1922 etter forslag fra Tysklands første president, Friedrich Ebert (SPD). Den erstattet da «Heil dir im Siegeskranz», som var basert på den engelske «God Save the King». (Siden Wilhelm II var svært begeistret for å reise, ble tittelen i hans tid parodiert til Heil dir im Sonderzug («Vær hilset i spesialtog»). Betydningen ble fordreiet og misbrukt av de allierte i propagandaøyemed under andre verdenskrig. Spesielt var det strofen «Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt» som ble utnyttet. De forsøkte å gi inntrykk av at dette betød at Tyskland skulle herske over resten av verden, selv om dette ikke hadde noe med Fallerslebens intensjon med sangen å gjøre. Mange andre nasjonalsanger inneholder denne type formuleringer.

Under første verdenskrig var det skikk å avslutte nasjonalsangen med å rope: «Gott strafe England!» (Måtte Gud straffe England!)[1]

Forbundsrepublikken Tyskland[rediger | rediger kilde]

Etter 1949 ble Deutschlandlied igjen brukt offisielt i Vest-Tyskland, men det var ikke noen formalisert ordning. Forskjellige forslag til nasjonalsang ble lagt fram, blant annet Beethovens Ode an die Freude (som senere ble europeisk nasjonalsang, se Europahymnen) og den nyskrevne Hymne an Deutschland. Samme år vedtok DDR nasjonalsangen Auferstanden aus Ruinen med tekst av Johannes R. Becher og musikk av Hanns Eisler. Fordi teksten nevner tysk enhet, ble den ikke sunget etter 1971, bare spilt instrumentalt.

Da Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) i 1949 vedtok sin nye grunnlov (Grundgesetz) fikk landet et flagg, men ingen nasjonalhymne. Deutschlandlied var som helhet ikke akseptabel og Theodor Heuss tok initiativet til å lage en helt ny nasjonalhymne. Det førte ingen steder. Forbundskansler Konrad Adenauer foreslo deretter i 1952 i et brev til president Heuss å bruke Deutschlandlieds tredje strofe, noe Heuss aksepterte.[2]

Det stod enhver fritt å bruke hele sangen i andre sammenhenger. I 1991, etter Tysklands gjenforening, ble denne ordningen formalisert, slik at bare tredje strofe brukes i offisielle sammenhenger. Bruken av første og andre vers har variert. Da Tyskland vant fotball-VM i Bern i 1954, dominerte første strofe i feiringen. De konservative partiene CDU og CSU gjorde flere forsøk på å få første og andre vers i mer aktiv bruk på 1970- og 1980-tallet. CDU Baden-Württemberg foreslo i 1985 og 1986 at alle skoleelever i Tyskland skulle lære hele sangen. Hessens kulturminister Christean Wagner (CDU) bestemte i 1989 at alle skoleelever i Hessen skulle lære hele nasjonalsangen.

Teksten[rediger | rediger kilde]

Das Lied der Deutschen i håndskriften til August Heinrich Hoffmann von Fallersleben


Deutschlandlied
Tysk tekst Omtrentlig oversettelse
Tredje strofe
(Tysklands nåværende nasjonalsang)

Einigkeit und Recht und Freiheit
Für das deutsche Vaterland!
Danach lasst uns alle streben
Brüderlich mit Herz und Hand!
Einigkeit und Recht und Freiheit
Sind des Glückes Unterpfand;
 |: Blüh' im Glanze dieses Glückes,
  Blühe, deutsches Vaterland! :|

Enighet og rett og frihet
For det tyske fedreland!
La oss alle streve etter det
Broderlig med hjerte og hånd!
Enighet og rett og frihet
Det er lykkens garanti;
 |: Blomstre i denne lykkens glans,
  Blomstre, tyske fedreland! :|

Første strofe

Deutschland, Deutschland über alles,
Über alles in der Welt,
Wenn es stets zu Schutz und Trutze
Brüderlich zusammenhält.
Von der Maas bis an die Memel,
Von der Etsch bis an den Belt,
 |: Deutschland, Deutschland über alles,
  Über alles in der Welt! :|

Tyskland, Tyskland framfor alt,
Framfor alt i verden,
Når det stadig til vern og troskap
holder broderlig sammen.
Fra Maas til Nemunas,
Fra Adige til Beltet,
 |: Tyskland, Tyskland framfor alt,
  Framfor alt i verden! :|

Andre strofe

Deutsche Frauen, deutsche Treue,
Deutscher Wein und deutscher Sang
Sollen in der Welt behalten
Ihren alten schönen Klang,
Uns zu edler Tat begeistern
Unser ganzes Leben lang.
 |: Deutsche Frauen, deutsche Treue,
  Deutscher Wein und deutscher Sang! :|

Tyske kvinner, tysk troskap,
Tysk vin og tysk sang
Skal i verden beholde
sin gamle, vakre klang,
Og begeistre til edle dåder
Gjennom hele vårt liv.
 |: Tyske kvinner, tysk troskap
  Tysk vin og tysk sang! :|

Annen bruk av melodien[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia brukes samme melodi ofte til den katolske hymnen Tantum ergo, som synges i forbindelse med sakramentsandakter. Salmen Glorious things of thee are spoken går på samme melodi, med tekst av den tidligere slavehandleren og senere prest etter en religiøs oppvakning John Newton[3] som også skrev teksten til Amazing Grace.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nicolas Best: Den største dagen (s. 135), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37850-6
  2. ^ «Nationalhymne». Bundesministerium des Innern, für Bau und Heimat (tysk). Besøkt 7. oktober 2018. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. februar 2009. Besøkt 8. februar 2009.