Samhold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeiderforeningen Samhold holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde». Huset ble bygd i 1886 som møtelokale for en avholdsforening. Det lå ved Ormetjern på grensa mellom de daværende kommunene Barbu og Øyestad og ble fødested for Det Norske Arbeiderparti i 1887. Huset står der ennå og huser i dag Kiwanisforeningen i Arendal, men tjernet er fylt igjen og har blitt parkeringsplass ved kjøpesenteret Maxis.

Samholdbevegelsen var en sosialpolitisk organisasjon som ble etablert i Arendalsområdet etter Arendalskrakket høsten 1886. Bevegelsen besto av minst tre arbeiderforeninger, Samhold 1, 2 og 3, fordelt rundt Nidelvas munning i Arendal, i kommunene Barbu, Øyestad og Hisøy. Bevegelsen ble initiert av møter som ble arrangert, for å diskutere hva som kunne gjøres for å hjelpe de arbeidsløse etter at en rekke bedrifter hadde gått konkurs.[1]

Foreningen Samhold 1 holdt sine møter losjehuset «Sigholts Minde» ved Ormetjern på Strømsbu i Barbu kommune. Avholdsbevegelsen sto sterkt i alt reformarbeid blant arbeiderne på denne tiden; det var derfor ikke tilfeldig at møtene ble holdt i et losjehus. Bevegelsen hadde støtte fra politikere i partiet Venstre, og det første året fra avisen Agderposten. Samhold-foreningene var i motsetning til tidligere arbeiderforeninger basert på at ledelsen i foreningene selv var arbeidere.

I 1887 tok Samhold-foreningene initiativ til et møte for å stifte et politisk parti på nasjonalt nivå, Det norske Arbeiderparti. Delegater fra en rekke norske byer deltok på stiftelsesmøtet, som ble arrangert 21. august i losjehuset "Sigholts Minde" i daværende Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense.

Det første året etter stiftelsen var styret i partiet basert på Samhold-foreningene i Arendal. Anders Andersen fra foreningen Samhold 1 var partiets første formann.[2]

Samhold-foreningene startet egen avis, Samholds Avis, med Andreas Hansson som redaktør. Avisen ble trykket på eget trykkeri.[3]

Samholdbevegelsen i Arendal fikk kort levetid. Allerede i 1888 gikk bevegelsen i oppløsning.[4]

Bygningen Sigholts Minde i Arendal, der Det norske forenede arbeiderparti ble stiftet, hører i dag til Norges demokratiske kulturarv, sammen med Frostatinget, Eidsvoll 1814 og Stortingsbygningen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.
  2. ^ Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Det norske Arbeiderparti. Bind 2, s.291 -292
  3. ^ Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888, Arendals Tidende, 2012.
  4. ^ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.