Fredriksten festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°7′10,776″N 11°23′48,296″Ø

Fredriksten festning
Fredriksten festning
Beliggenhet: Halden
Type: Festning
Oppført: 1661 (1661)
Bygningsmaterialer: Mur
I bruk: 1661-1905
Kontrollert av: Norge
Forvaltes/eies av: Forsvarsbygg
Åpen for offentligheten: Ja
Slag: Beleiringen av Fredriksten festning
Hendelser: Sveriges Kong Karl XII falt ved Fredriksten
Fra Fredriksten festning i Halden. Bildet er tatt fra Dronningens bastion ned mot Nedre tenalje, og viser Vestre kurtine med Vestre kurtineport og Prins Georgs halvbastion, bakerst Lille kruttårn.

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609–1670). Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt.

Historie[rediger | rediger kilde]

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Under Hannibalfeiden i 1643–45 var Fredrikshald base for Hannibal Sehesteds felttog i Bohuslen og Dalsland. I den forbindelse ble det oppført skanser på høydedragene øst for byen. De ble kalt Creetzensten etter byggherren, oberstløytnant Bendik Creetz. Krigen endte med freden i Brömsebro der Jemtland og Herjedalen måtte avstås til Sverige. I 1657 erklærte Danmark krig med Sverige, hovedårsaken var ønsket om å vinne tilbake de tapte landsdelene. Men krigen endte året etter med freden i Roskilde, der også Bohuslen og Trondhjems len ble tapt til Sverige. Med ett ble Fredrikshald grenseby mot Sverige, og Creetzensteen skanse ble opprustet.

Freden ble ikke langvarig. Få måneder etter fredsslutningen brøt det på ny ut krig, og tre ganger ble byen med skansen angrepet av svenske styrker, men de ble slått tilbake. Ved freden i København i 1660 kom Trondhjems len tilbake til Norge, men Bohuslen var tapt for alltid. Etter fredsslutningen ble det besluttet å befeste både Fredrikshald og Fredrikstad. Claus von Ahlefeldt og Willem Coucheron utarbeidet planer for festningsverker, og arbeidet ble påbegynt i 1661 under ledelse av av lensherre Tønne Huitfeldt. Etter ti år sto anlegget ferdig som et sluttet femkantet anlegg, som fikk navnet Fredriksten etter kongelig vedtak. I 1682 ga stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ordre om å bygge ut festningen, noe som skulle vare fram til 1700. I denne perioden fikk Fredriksten i grove trekk den framtoning den har i dag.

1700-1814[rediger | rediger kilde]

Historisk kart fra 1765 som viser situasjonen i 1718.

Opp mot 1700 økte konfliktnivået i Norden. I 1681 ble Gustav Wilhelm von Wedel – stamfaren til Wedel-Jarlsbergslekten – utnevnt til kommanderende general i Norge. Wedel var en forsiktig taktiker og foretrakk konsolidering framfor aggressiv politikk. Han fikk overlatt ansvaret for utbyggingen av Fredriksten. Og etter hvert ble de gamle palisadeverkene erstattet med konstruksjoner i jord og stein.

I 1709 gikk Frederik IV til angrep på Skåne, og den store nordiske krig var et faktum. Fredriksten ble mobilisert, men foreløpig var situasjonen rolig på den norske siden. Dette endret seg raskt fra 1715, da Karl XII vendte hjem etter de katastrofale nederlagene i Russland. Under den svenske invasjonen i 1716 ble Fredriksten beleiret en kort stund, men da borgerne brente ned Fredrikshald by, hevet svenskene beleiringen. I 1718 var Carl XII tilbake, med overveldende styrke. Gyldenløve fort ble skutt i filler og måtte overgis, men selve festningen holdt stand. Under beleiringen, den 11. desember 1718, ble Karl XII drept, og beleiringen ble opphevet nærmest øyeblikkelig.

Under «Tyttebærkrigen» i 1788 ble Fredriksten brukt som base for operasjonene i Bohuslen, men kom ikke i direkte kamp.

I krigen i 1808 var det ingen direkte konfrontasjon med fienden, men garnisonen på Fredriksten bidro vesentlig under kampene i Enningdal. Under krigen i 1814 gikk det svenske hovedangrepet rett mot Fredriksten og omringet den før hovedstyrken fortsatte videre nordover. Festningen, under kommando av J.A.C. Ohme forble beleiret fram til våpenstillstanden, men den ble ikke erobret. Likevel tillot svenskene seg å ta fanene som krigsbytte.

Mot unionsoppløsningen[rediger | rediger kilde]

I 1872 ble Fredriksten nedlagt ved kongelig resolusjon. I 1888 vedtok Stortinget å beholde festningen som nasjonalt historisk minnesmerke, men fra 1897 ble det igangsatt flere bygningsmessige utbedringer. I tiden før unionsoppløsningen ble festningen modernisert med fire moderne 12 cm Schneider-Canet tårnkanoner på Overberget, Gyldenløve og på nordsiden av den gamle hovedfestningen, dessuten på Veden i Tistedal. Hjelmkollen fort ved Svinesund ble bygget som en fremskutt befestning. Fredriksten ligger så nær grensen at den kan tas under ild fra svensk side. Fra våren 1905 fikk derfor Fredriksten som den første, en ballong captif. Dette er en plattform som bæres oppe av en ballong forankret i bakken. Hermed kunne en få en bedre observasjonsplatttform for egen ildledning.[1]

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen liggende innenfor den demilitariserte sonen, og alt moderne utstyr måtte fjernes. Fredriksten ble igjen nedlagt som krigsfestning. Tårnkanonene ble satt opp igjen på Høytorp og Trøgstad fort, men de ble fjernet igjen av tyskerne og flyttet til Vestlandet. En av disse kanonene ble hentet fra Skudeneshavn og montert på Fredriksten igjen på slutten av 1980-tallet.

Under krigen var festningen blant annet base for Hirden. Etter 1945 var den militært område og sete for Den Militære Forskole, Forsvarets Gymnas og Hærens Forvaltningsskole. Etter 2005 er all militær virksomhet på Fredriksten nedlagt.

Fredriksten i dag[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke over Karl XII, Fredriksten festning, Halden

I dag er Fredriksten festning åpen for alle, og en rekke museer og spisesteder er å finne i indre festningsområde. Området bak festningen (Place d'Armes) er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til den nyskrevne operaen Aurora av Trygve Madsen og Jon Bing i forbindelse med feiringen av unionsoppløsningen. I 2007 ble Trubaduren av Giuseppe Verdi satt opp, og som et resultat av de to suksessfulle oppsetningene tok Halden kommune og Østfold fylkeskommune høsten 2007 initiativ til å opprette Opera Østfold / Fredriksten Festning. Siden da har Fredriksten Festning vært fast operaarena, med Puccinis Turandot i 2009,Bizets Carmen i 2011 og vil igjen være det i år 2013 med Giuseppe Verdis Nabucco.

I festningens ytre område, mellom Place d'Arms og Overberget fort, finnes idag en campingplass og en del av Halden golfbane, Fredriksten golfpark.

I forbindelse med tusenårsskiftet, ble festningen valgt til Halden og Østfolds tusenårssted.

2007 var første året TV-programmet «Allsang på grensen» ble spilt inn på festningen. Dette programmet gikk på TV 2 hver torsdag gjennom hele sommeren. Serien har siden dette gått hvert år, for sjette år på rad i 2012.

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk og ble fredet 16. august 2014, på tohundreårsdagen for at norske soldater forlot festningen for å overgi den til svenskene etter Den svensk-norske krigen i 1814.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tord Lien. Debatten om grensefestningene 1901-1905. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.
  2. ^ «– Den skal aldri mer brukes som festning», nrk.no 16. august 2014, besøkt 16. august 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fredriksten festning på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no