Fedreland

Statuen Amor patriae av Carl Frederik Stanley fa 1777 er en allegorisk framstilling av «kjærlighet til fedrelandet»

Foto: Statens Museum for Kunst, København

Tysk patriotisk postkort fra første verdenskrig med påskriften «Skulder ved skulder, hånd i hånd, for Gud, keiser og fedreland!»

Demonstranter i Dresden i desember 1989 hilser Helmut Kohl med slagordet «Tyskland forent fedreland» (Deutschland einig Vaterland). Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent 3. oktober 1990.

Foto: Ulrich Häßler / Deutsches Bundesarchiv

«Fedrelandsalteret» (Altare della Patri eller Monumento Nazionale a Vittorio Emanuele II, «Viktor Emanuel II-monumentet») i Roma til ære for Viktor Emanuel II av Italia, det forente Italias første konge. Monumentet ble tegna i 1895, men fullført under Mussolini i 1935.

Foto: 2005

Fedreland er nasjonen til ens fedre eller forfedre. Uttrykket kan bli tolket nasjonalistisk eller patriotisk. Begrepet er hyppig brukt som symbol i kultur og kunst.

Nedenfor gjengis folkegruppers navn på sitt fedreland.

italienere, rumenere, spanjoler og latinamerikanere kaller det for Patria. Det samme gjaldt for romerne.
armenere kaller det for Hayrenik (som i nasjonalsangen Mer Hayrenik, som bokstavelig talt betyr Vårt Fedreland)
brasilianere kaller det for Pátria.
bulgarere kaller det for Tatkovina og Otechestvo
tsjekkere kaller det for otčina
dansker kaller det for fædreland
estlendere kaller det for isamaa
franskmenn kaller det for patrie
finner kaller det for isänmaa
georgiere kaller det for Mamuli (მამული)
tyskere kaller det for das Vaterland (som i nasjonalsangen deres, Das Lied der Deutschen)
grekere kaller det for patris, rotordet for patriotisme.
islendinger kaller det for Föðurland
indere kaller det for pitribhūmi (पितृभूमि), selv om det blir brukt svært sjelden. Ordet for moderland, Matrubhumi, blir vanligvis benyttet.
kasakhstanere kaller det for atameken
litauere kaller det for tėvynė
makedonere kaller det for Tatkovina
nordmenn kaller det for fedreland
polakker kaller det for Ojczyzna, (men macierz (Moderland), blir vanligvis benyttet)
portugisere kaller det for Pátria.
russere kaller det for Otechestvo (отечество) eller Otchizna (отчизна), selv om Rodina er vanligere.
slovenere kaller det for Očetnjava, men bruken er ansett som arkaisk, Domovina (hjemland) er brukt isteden
serbere kaller det for otadžbina (отаџбина)
svensker kaller det for fäderneslandet, selv om fosterlandet er vanligere
thailendere kaller det for pituphum (ปิตุภูมิ), ordet kommer fra sanskrit
tibetanere kaller det for pha yul
tyrkere kaller det for atavatan
ukrainere kaller det for bat'kivschina (батьківщина)
ungarer kaller det for hon eller haza

«Fedrelandet» i norsk kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Galleriet viser noen eksempler på norske henvisninger til fedrelandet i kunst og kultur.

Rikard Nordraaks reinskrevne manuskript til Norsk Fædrelandssang, seinere kjent som Ja, vi elsker dette Landet, fra 1860-tallet. Tekst av Bjørnstjerne Bjørnson
Foto: Nasjonalbiblioteket
Relieff på gammel støpejernsovn fra Moss Jernverk på utstilling i Konvensjonsgården i Moss. Motivet viser jernvarer som kanoner, ankre og annet og har påskriften «For kongen, for fedrenelandet.»
Gud signe vort dyre Fædreland, patriotisk postkort utgitt til hundreårsjubileet for Norges Grunnlov i 1914. Kortet har foruten sitatet fra Elias Blix' salme en tegning av «Seiersbudet ved Traastadsund 1814».
Fædrelandssang (Vi er et folk, vort land er frit!) av Henrik Ibsen på postkort til hundreårsjubileet for Grunnloven 1914. Kvinneskikkelsen blåser i lur og holder det norske kongeflagget.
Foto: Christian Magnus, 1914 / Nasjonalbiblioteket