Holstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 54°10′N 9°40′Ø

Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Slesvig, Danmark og Tyskland

Holstein eller Holsten (dansk: Holsten (uttales med lang e), høytysk: Holstein, nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Folkegrupper i området i tiden 800-1100

Etter Folkevandringstiden i den tidlige middelalderen var Holstein grenseområde mellom Nordalbingien (del av Gamle Sachsen) på kysten av Nordsjøen, områdene til den slaviske folkegruppa wagrierne i Wagrien som var en undergruppe under obotrittere på kysten av Østersjøen, mot danene i Jylland.

Da Karl den store erobret hele Gamle Sachsen rundt år 800, garanterte han området nord for Eider til danene gjennom traktaten i Heiligen av 811 med Hemming av Danmark og i tidlig middelalder ble Holstein delt i grevskapene Stormarn, Holstein og Ditmarsken.

Grevskap[rediger | rediger kilde]

Grevskapet Holstein med nabostater, ca 1250

1100-tallet ble hele Holstein samlet som et grevskap (tysk: Grafschaft Holstein) under grev Adolf II av Holstein, men på slutten av samme århundre ble dette satt under press fra danskene og grev Adolf III av Holstein måtte i 1203 gi fra seg landet til Valdemar Sejr. Men etter Valdemar Sejr nederlag i Slaget ved Bornhøved i 1227 ble Holstein igjen under grevenes besittelse, bortsett fra Ditmarsken, som ble en del av Bremen.

Grevene av Holstein fikk etter hvert en stor innflytelse i Danmark, særlig i Slesvig, hvor de støttet hertugene når de var i konflikter med den danske kongen.

Hertugdømme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hertugdømmet Holstein

Da den siste mannlige arvingen til grevskapet døde i 1459, ble det igangsatt forsøk på at de to landområdene skulle stå sammen ovenfor den danske tronen. 5. mars 1460 ble derfor Christian I valgt av adelmennene i Slesvig og Holstein til hertug av Slesvig og greve av Holsten. Slik kom disse områdene i personalunion med Danmark. Forutsetningen var imidlertid at Christian måtte anerkjenne de holstenske stormenns rettigheter, at de to områdene alltid skulle høre sammen, samt innkalle dem til råd én gang i året.

Holstein ble i 1474 opphøyet til et hertugdømme (tysk: Herzogtum Holstein) av keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike ved å gjøre Christian I til hertug av Holstein, som ble en del av det tysk-romerske rike som et riksumiddelbart område. Holstein beholdt denne statusen helt fram til oppløsningen av Det tysk-romerske rike i 1806.Regjeringsmakten ble gitt ved lenshyldning dirkete til keiseren. Valget av hertug eller greve skjedde på landstingene som ble holdt ved Bornhöved. Folkeforsamlingene på landstingene utviklet seg til stenderforsamlinger, kalt landdager.

Under oldenborgerne[rediger | rediger kilde]

Da Christian I døde, ble regjeringsmakten nok en gang delt mellom sønnene Hans og Frederik. Det førte til delingen i 1490, som fikk konsekvenser for Sønderjylland. Fellesregjeringen opphørte i Slesvig etter 1713, da den gottorpske del av Slesvig tilfalt kongen, Frederik IV.

I sin rolle som hertug av Holstein var den dansk-norske konge vasall under det tyske rike. Da dette ble oppløst i 1806 ble Holstein/Holsten en del av det danske monarki, men fra 1815 samtidig en del av det tyske forbund. I 1848 utbrøt åpent opprør, som ble slått ned i treårskrigen. Forsøk på å innføre en fellesforfatning for kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble stoppet av motstand fra de tyskdominerte stenderforsamlingene i Holstein og Slesvig (tysk Schleswig), som ønsket en sammenslutning av Schleswig og Holstein til en stat. Disse ble støttet av Østerrike og Preussen, som erobret hertugdømmene i 1864. Schleswig og Holstein ble i 1867 forent til provinsen Schleswig-Holstein og innlemmet i kongeriket Preussen. Nordslesvig ble i 1920 igjen dansk etter folkeavstemmingen om Slesvig. Det øvrige Schleswig-Holstein ble fra 1946 en egen tysk delstat.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gregersen, H. V.: Slesvig og Holsten før 1830, Politikens Forlag, 1981
  • Lange, Ulrik: Geschichte Schleswig-Holsteins: Von den Anfängen bis zur Gegenwart, Wachholtz, 2004
  • Frandsen, Steen Bo: Holsten i helstaten. Hertugdømmet inden for og uden for det danske monarki i første halvdel af 1800-tallet, Museum Tusculanums Forlag, 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]