Johan Diederich Behrens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Diederich Behrens
Johan Didrik Behrens.jpg
Født26. februar 1820[1]
Bergen[1]
Død29. januar 1890[1] (69 år)
Christiania[1]
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Beskjeftigelse Komponist, dirigent, musikkforsker, sanger
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden (1869), Kong Oscar IIs belønningsmedalje (1878)

Johann D. Behrens' grav på Vår Frelsers gravlund. Bysten er av Carl Ludvig Jacobsen.[2]

Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. januar 1890 i Christiania) var en norsk sangpedagog og kordirigent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kor og teater[rediger | rediger kilde]

Behrens organiserte tre mannskor i hovedstaden slik at de ble levedyktige: Den norske Studentersangforening (1845) (Norges nest eldste etter Frimurernes Sangforening)[3], Haandverkernes Sangforening (1847) og Handelsstandens Sangforening (1848). Behrens ble korinstruktør og dirigent for alle tre. Han var dirigent for Den norske Studentersangforening i 40 år.

I 1849 var han også teatersjef på Studentersamfundets Theater ved Det Norske Studentersamfund.

Han holdt kurs for å forbedre sangen i skolene over hele landet og utga grunnleggende lærebøker i skolesang. Behrens oppfordret by og bygd i hele Norge til å danne sangforeninger. Han var primus motor for alle de store sangerfestene som deretter ble arrangert rundt omkring i landet og etterlot seg en omfattende samling sanger for mannskor. Den viktigste er Samling af flerstemmige Mandssange som utkom i årene 1845-69 med til sammen 500 nummer.

Salmesangstriden[rediger | rediger kilde]

I 1858 utga han skriftet Om den lutherske salmesang. Dette startet det som er blitt kalt "salmesangstriden" (gjaldt syngemåten av salmene) fordi Behrens da kom i konflikt med L.M. Lindeman som hadde fått i oppdrag å tonesette salmene i M.B.Landstads nye salmebok og ville gi både eldre og nyere melodier en moderne harmonisering.

Samarbeid med Reissiger[rediger | rediger kilde]

Etter endt grunnutdannelse i Bergen, reiste Behrens til Christiania i 1841 for å studere teologi. Han var meget musikalsk og hadde en god sangstemme,og hans lidenskap for sang tok overhånd, og han bestemte seg for å vie sitt liv til sangundervisning og korinstruksjon. Han var et naturtalent, og tok aldri noen formell utdannelse. I 1844 ble han kjent med den nytilsatte kapellmester ved Christiania Theater, tyskeren Friedrich August Reissiger, og de to ble venner og samarbeidspartnere for resten av livet. Reissiger underviste Behrens i musikkteori og hjalp ham også til en studietur til Tyskland sommeren 1850.

Behrens var ikke komponist, men skal ha vært unik som kordirigent. Når Reissiger komponerte eller arrangerte melodier, lot han Behrens prøve dem med sitt kor før de ble endelig utgitt. Dette var f.eks. tilfelle med Reissigers Den norske Sjømand og Olaf Trygvason.

Det er Behrens og Reissigers fortjeneste at "På solen jeg ser" er egen melodi. Behrens festet seg ved denne sekvensen i et større verk av Ole Bull, satte til Jørgen Moes tekst "På solen jeg ser", og kalte den "Seterjentens søndag". Reissiger arrangerte så melodien for mannskor og piano i 1851.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Behrens ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1869. Fra 1889 ble han bevilget pensjon av statskassen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ivar Hanssen-Bauer (1988). En mann og hans gaffel. Johan Diederich Behrens 1820-1890. Oslo.  [Hovedoppgave ved Institutt for musikkvitenskap]
  • Den norske Studentersangforening 1845 – 1895. Festskrift udgivet i anledning af foreningens 50aars jubilæum ved Otto Andersen, i komm. hos Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895.
  • Leif J.Ryan: Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809-1883. ISBN 82-8112-017-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]