Peder Ringeneie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Peder Ringeneie – (født 15. august 1820 i Bærum, Akershus, død 22. oktober 1847 i Bærum, Akershus) henrettet for mord på sin hustru.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Peder var sønn av husmannen Ole Hansen og dennes hustru Berthe Rolfsdatter. Peder vokste opp på Kleven i nærheten av Billingstad, under dysfunksjonelle familieforhold. Den 5. juni 1844 giftet han seg med Anne Larsdatter Jammerdal, og et år senere fikk de en sønn Olaus. Ekteparet levde stort sett fra hverandre, grunnet deres fattigdom som gjorde at han måtte arbeide som tjener på Ringen mens hun arbeidet på Tanum. Senere flyttet ekteparet sammen på Haugsvollen. Peder arbeidet fremdeles som tjener på Ringen gård, og etablerte i den forbindelse en liaison med den derværende Birgit Asledatter fra Hallingdal.

Forbrytelse[rediger | rediger kilde]

Den 23. november 1846 dro Peder Ringeneie og hans hustru i skogen for å hente ved. Ved Peterskleiva drepte Peder Anne Larsdatter med øks.

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

Peder Ringeneie anmeldte selv sin hustru som forsvunnet. Liket ble funnet og det var åpenbart at kvinnen var myrdet. Den 13. desember 1846 ble Peder arrestert, mistenkt for mordet. Under påvirkning fra sin sjelesørger tilsto han etter få dager. Motivet var at han hadde etablert forhold til Birgit Asledatter.

Rettssak og eksekusjon[rediger | rediger kilde]

Den 11. mars 1847 ble Peder Ringeneie dømt til døden i underretten etter § 14-1 i Straffeloven av 1842. Birgit Aslesdatter fikk livstids fengsel.

Den 12. april 1847 ble dommene bekreftet i Akershus Stiftsoverrett.

Den 3. juni 1847 stadfestet Høyesterett de lavere rettenes dommer.

Den 19. august 1847 godkjente kong Oskar I dødsdommen.

Den 22. oktober 1847 ble Peder Ringeneie halshugget av skarpretter Samson IsbergJongsåsen i Bærum.

Kilder[rediger | rediger kilde]