Krokskogen (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Oslomarka
Holsfjorden, en fjordarm av Tyrifjorden i Buskerud, sett fra Krokskogen.
Damtjern i Ringerike er en liten innsjø som ligger på Krokskogen i Ringerike kommune. Vannet er et populært utgangspunkt for turer innover i marka sommer og vinter. Damtjern er regulert som magasin for Åsa kraftverk.

Krokskogen eller Krokskauen (cirka 300 km²) er et skogkledd åslandskap som inngår i kommunene Hole, Bærum, Ringerike og Oslo.

Krokskogen inngår i Oslomarka og omfatter landskapet som i øst avgrenses av Langlielva og vannet Spålen, i nord av fylkesgrensen mellom Oppland og Buskerud, i vest Ringeriksbygdene og Tyrifjorden, E16 i sørvest og Bærumsbygdene i sør. Grensene mellom Bærumsmarka og Krokskogen følger bekken Fløyta, slik at gården Kampen ligger på Krokskogen, mens serveringsstedet Vensåssetra ligger i Bærumsmarka.

Høyeste punkt er Oppkuven på 703,6 meter over havet. Andre høye topper er Ringkolltoppen på 701,4 meter over havet og Gyrihaugen på 682,1 meter over havet.

Jens Nilssøns ferd over Krokskogen[rediger | rediger kilde]

Biskop Jens Nilssøn fór over Krokskogen med følge flere ganger på 1590-tallet, første gang i begynnelsen på september i 1594. Han noterte det meste ha så på ferdene sine:

Sitat Saa fore wi fra Buerud i norduest en 1/2 fiering igjennom en dall, kallis Lummedall, saa offuer en bro i norduest heder Lummebro, denne aa der vnder, hun kommer norden fra aff myrer liggendis op imod Ringerige i øster fra Nordroff 3. fieringer, der rinder hun fra i synder vd til Lummebro, saa rinder hun derfra i syduest .3 fieringer vd til en gaard heder Bersetter liggendis vdi vester Bergem vesten for denne aa, saa rinder hun derfra i syder en 1/2 fiering til en gaard heder Kiørbu der rinder hun 0sten for gaarden och kommer der i Lexe elffuen, och løber de saa strax vdi siøen.

Saa droge wi fra Lummebro, i vester oc norduest 1/3 aff 1 fiering til Jonsrud den gaard ligger nest vnder Krogskougen, der kom her Hans paa Hole til bispenn. Saa droge wi derfra i norduest 1 fiering og haffde en slem vey til en kleff heder Albukrocken, saa der fra framdelis i norduest offuer Krogskougen, 1 fiering, til en lidet vand heder Miskoug kiernet er trind, ligge paa den venstre haand, iche storre end en fiskeparcke. Saa fra offuer Krogskougen 2 pilskud til nogle jordbroer he kallis Langebrymyrer, offuer hvilcke wi fore, saa derfra i nordouest en mijll thil en stor steen mit paa skougen kallis Midskog steen, 1/2 mil fra Jonsrud, och lidet forend wi komme did, k her Anders paa Nordroff imod bispen, der wi kom til forne Midskoug steen huilte wi lidet och finge mad, da vaar klocken henved .3. efftermiddag.

Samme tid skiffte wi och hester, bispenn gaff her Peder paa Aske der forloff at drage hiem igienn. Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.

Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund. Der fore wi offuer i vester och er .3. pilskud bredt.
Sitat
– Fra biskop Jens Nilssøns notater i 1594

Geologi[rediger | rediger kilde]

I tidligpermtiden sprakk jordskorpa opp og lava strømmet ut over området. Krokskogen er bygget opp av lava fra minst 13 vulkanutbrudd. Krokskogen-Kolsås-Nittedal lavaprovins ble dannet i riftstadie seks. Dette utgjorde slutten på riftstadiet som startet i sør og endte lengst mot nord. Den innledende riftingen kulminerte med strømmer av rombeporfyrlava som dekket to tredjedeler av Oslofeltet. Krokskogstupet er bygget opp av rombeporfyr.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Den bergenske kongevei ble besluttet lagt over Krokskogen og Ringerike til Hadeland i 1791. Veien ble ferdigstilt over Krokskogen i 1805, under oppsyn av Peder Anker, og offisielt åpnet i 1807. Tidligere hadde kongeveien gått via Gjelleråsen, Nittedal og Hakadal.

Hytter og serveringssteder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker og kilder[rediger | rediger kilde]