Kjell Hallbing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Underholdningsforfatteren Kjell Halbing (1934-2004) viser fram en tegneserieversjon av seriesuksessen Morgan Kane i 1973.

Kjell Kaare Hallbing (født 5. november 1934 i Bærum, død 6. mai 2004 i Tønsberg) var en norsk forfatter. Hallbing er best kjent under pseudonymet Louis Masterson. Han benyttet også pseudonymene Ward Cameron, Leo Manning og Lee Morgan.

Hallbing skrev bokserien om westernhelten Morgan Kane, i alt 83 bøker i perioden 19661978, alle utgitt på forlaget Bladkompaniet. I alt har de 83 Morgan Kane-bøkene solgt over 10 millioner eksemplarer i Norge. Hallbing har skrevet nesten like mange bøker om andre helter og temaer, til sammen har han skrevet rundt 150 bøker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kjell Hallbing arbeidet i bank som bankfunksjonær, men han var glad i å skrive. Hans første bokprosjekt, Riflen som synger, ble refusert i 1960. Året etter kom imidlertid både debutboken Ubåt-kontaktNasjonalforlaget, som han skrev under eget navn, og den første westernboken Portrett av en revolvermann på forlaget Green. Hallbing skrev i starten også flere noveller og krigsromaner. I perioden 1962 til 1965 vekslet han mellom pseudonymene Ward Cameron, Leo Manning og Lee Morgan. Han samarbeidet i denne perioden hovedsakelig med forlaget Green.

Morgan Kane[rediger | rediger kilde]

I 1965 ga Hallbing ut boken Drep for lovenNasjonalforlaget. Denne boken ble senere skrevet om, og gitt ut som bok nummer 22, med samme tittel i Morgan Kane-serien på Bladkompaniet i 1968. Senere samme år ga Hallbing ut boken Morgan Kane – Texas RangerRomanforlaget under pseudonymet Louis Masterson (boken ble senere gjenutgitt som bok nummer 15, Mellom liv og død, i Morgan Kane-serien). Figuren Morgan Kane var gitt liv, og skulle bli den som ga Hallbing suksess.

Den tradisjonelle western-sjangeren, med cowboybøker og cowboyfilmer var fortsatt svært populære i Norge. Men interessen var fallende i USA, og dermed minket tilgangen på nytt materiale. Bladkompaniet utga magasinet Western med noveller og artikler fra det gamle vesten. Forlagssjef Finn Arnesen lette derfor etter norske forfattere som kunne bidra. Han fant bankfunksjonæren og hobbyforfatteren Kjell Hallbing. Sammen skapte de Norges største suksess innen kiosklitteraturen. Pseudonymet Louis Masterson ble valgt trolig fordi leserne var vant til amerikanske forfattere. Etternavnet Masterson kan ha vært inspirert av de ekte westernheltene brødrene Ed, James og Bat Masterson.

Bladkompaniet fortsatte å gi ut Morgan Kane i «Stjerneserien», en serie med gule omslag som også bestod av mange oversettelser. Salget tok av, og Kjell Hallbing ble heltidsforfatter fra 1969. For å spe på inntekten skrev Hallbing i 1969 også 14 bøker om Clay Allison, en genre kalt «sexywestern» med noe mer inngående eksplisitte beskrivelser enn han hadde i sine andre bøker. For disse hentet Hallbing frem sitt gamle alter ego, Leo Manning og bøkene ble gitt ut på Williams forlag. Rettighetene til navnet Clay Allison ble senere solgt og bøkene utgis fremdeles (på et annet forlag). Bøker i serien skrevet av andre forfattere har et noe grovere innhold enn Hallbings opprinnelige bidrag.

Som Louis Masterson ble Kjell Hallbing den første norske forfatter som solgte bedre enn oversatte forfattere i kiosker og på bensinstasjoner. Hallbing bygget seg opp en formue, som han blant annet brukte til å starte eget forlag.

1980-tallet ble Jim Young, en ukjent amerikansk skuespiller, plukket ut til å portrettere Kane. Mangel på investorer gjorde at filmprosjektet falt. I 2001 ble filmen Døden er en ensom jeger produsert direkte for video med Frank Iversen som Morgan Kane, Mads Ousdal, Jan Grønli og Knut Husebø som filmens skurk. Line Verdal og Hanne Rekkedal spilte horer. Filmen ble sluppet på VHS i mars 2001, uten videre suksess.

I 1975 reiste Hallbing for første gang til USA og til de områdene hvor han hadde plassert handlingen i Morgan Kane-serien. Denne reisen resulterte i boken I Morgan Kanes fotspor, en reiseskildring ispedd noveller fra Kanes liv.

Diablito og El Diablo[rediger | rediger kilde]

I 1978 og 1979 ga Hallbing ut Diablito-serien, tre bestselgere om Morgan Kanes sønn Paco Galàn. Korset og sverdet og Lenken og fanen kom i 1978, Flammen og rosen i 1979.

I den senere El Diablo-serien dro Hallbing figurene Kane og Galàn sammen over fire bøker: El Diablo 1991, Askeneven 1994, Fryktens port 1996, og Hallbings siste bok Stormens øye fra 1997.

Kjell Hallbings Forlag[rediger | rediger kilde]

Hallbing startet i 1972 sitt eget forlag, Kjell Hallbings Forlag. Formålet var å stå friere til få publisert annet materiale enn Morgan Kane.

Louis Masterson-serien[rediger | rediger kilde]

Fra 1972 til 1975 utga forlaget Louis Masterson-serien. Flere av disse bøkene var nytrykk av bøkene gitt ut på Green tidlig på 60-tallet, mens noen var nye. Louis Masterson-serien ble senere, i perioden 1986 til 1991, også gitt ut på Serieforlaget (i Stjerneserien), da med 19 nye titler. Jesse Rawlins, en figur som er med i flere av bøkene om Morgan Kane har 8 egne bøker i denne serien.

Hallbing tok også Clay Allison-bøkene med seg til sitt eget forlag, og ga de ut på nytt med Louis Masterson som forfatter. Også disse historiene kom fra 1990 i Serieforlagets Stjerneserien. Senere ble rettighetene til navnet Clay Allison solgt, og flere bøker i serien ble skrevet av andre forfattere.

Louis Masterson-magasinet[rediger | rediger kilde]

Louis Masterson-magasinet ble gitt ut i to nummer i 1977 på Kjell Hallbings eget forlag. Nr. 1 inneholdt en tegnet versjon av historien «Spissrot» der Metzgar hadde hovedrollen, og nr. 2 hadde El Sordo som hovedperson i historien «Når agavene blomstrer». Tegner her var Ernst Vevle Olsen under sitt pseudonym, «Ernst Meister».

Disse tegnede versjonene ble trykket på nytt i nr. 2, 4 og 8 av tegneseriemagasinet Colt på et annet forlag fra 1987. Nr. 2 inneholdt «Spissrot», nr. 4 «Når agavene blomstrer» mens nr.8 inneholdt en historie om Jesse Rawlins, kalt «Rawlins» (også denne tegnet av Ernst Meister).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]