Jono El Grande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jono El Grande
Jono El Grande
Født 29. juli 1973
Yrke komponist, musiker, produsent
Nasjonalitet Norge Norsk
Kallenavn Jon Andreas Håtun
Sjanger Rock, Jazz, eksperimentell musikk
Instrument gitar, vokal, keyboard
Aktive år 1994-
Plateselskap Rune Grammofon/dBut Records, Krusedull Prod.
Nettsted JonoElGrande.com
Band
Jono El Grande & The Luxury Band

Jono El Grande er artistnavnet til Jon Andreas Håtun (født 29. juli 1973). Han er en autodidakt komponist, bandleder, gitarist og dirigent, inspirert blant annet av Frank Zappa, Captain Beefheart, King Crimson, Gentle Giant, Magma (rockeband), Arne Nordheim, Sjostakovitsj og Igor Stravinskij.[1] Jono El Grande har utgitt fem album, og er et navn som vokser på den internasjonal avantgardescenen.[2][3] I Norge er han best kjent med sine eksentriske og morsomme performance/dada-inspirerte live-opptredener,[4] og som sentralt medlem av kunstnerfraksjonen Den Nye Vinen[5] på nittitallet. I 2000 dannet han The Jono El Grande Orchestra, som hadde sin debutopptreden live i studio på den Oslobaserte TV-kanalen Metropol. Bandet skiftet navn i 2005 til Jono El Grande & The Luxury Band.

Jono El Grande var festivalkomponist for Happy Days 2007,[6] presentert av Ny Musikk, den norske seksjonen for ISCM (International Society For Contemporary Music). I 2009 var han jubileumskomponist for 5-årsmarkeringen av Bærum Kulturhus.[7]

Jono El Grande bor i Oslo. Han var gift med forfatteren og helsejournalisten Anbjørg Sætre Håtun fram til hennes død i 2014.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Soloalbum:

Bidragsyter:

  • Money Will Ruin Everything (Rune Grammofon – nov 2003) (bidragsyter med verket "Tango On The Crest Of Reality")
  • Money Will Ruin Everything 2 (Rune Grammofon – nov 2008) (bidragsyter med verket "Evas Horse Dance")
  • The Wire Tapper #21 (The Wire Magazine – mar 2009) (bidragsyter med verket "Neo Dada")
  • Blårollinger 2009 (dBut Records – jun 2009) (bidragsyter med verket "Ode til Arne Nordheim")
  • Classic Rock Presents Prog CD – Dec 2011 (Jono El Grande contributes with the composition "Neo Dada".)

Band[rediger | rediger kilde]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Jono El Grande ble født på Bærum sykehus i 1973. Han vokste opp med to eldre brødre på Rykkinn (1973 - 83) og Bekkestua (1983 - 92). I 1983 skapte Jono El Grande sitt første dada-inspirerte bandkonsept The Handkerchiefs, lenge før han kunne spille noe instrument. Han fikk sin første gitar i 1987 og dannet sitt første faktiske band i 1989 - et teenage-kunstrockprosjekt ved navn Mannes Fatales, som fremførte surrealistisk poesi kombinert med dynamisk støy. Jono El Grande var vokalist og tekstforfatter. Mannes Fatales holdt bare tre konserter før de ble oppløst i 1990. Mellom 1990 - 1992, dannet Jono El Grande atskillige konseptband ment for éngangsforestillinger: Terrorduoen, The Pez Dispensers, Black Satan, Acetated Beat og As Drosera. Han jobbet i platebutikken Musikk og Foto i Sandvika i 1989 - 90. Fra 1991 - 92 jobbet Jono El Grande som programleder ved nærradiostasjonen Radio Express. To timer hver søndag ble viet utelukkende Frank Zappa- og kunstrock-relatert musikk. Han var også gjesteprogramleder for progrock-programmet Uhørt, et program som eksisterer fremdeles i dag på FM 99,3.[9] I 1992 - 93 gikk han på scenografilinjen ved Romerike Folkehøgskole.[10] I 1993 - 94 gikk Jono El Grande på Kunstskolen i Bergen (KIB)[11] og jobbet som programleder for programposten Brunt PlatåStudentradioen i Bergen. I 1994 hadde Jono El Grande jobb som dekoratør på Norsk Film, der han jobbet på Pakten (movie) (Waiting For Sunset) med Hollywood-veteranen Robert Mitchum.[12] I 1995 sa han opp denne jobben for å bli komponist. Jono El Grande var et sentralt medlem av den Oslo-baserte kunstnergruppen Den nye vinen, med forfatter Ari Behn, fotograf Per Heimly, lyriker Bertrand Besigye, popartist Alexander Stenerud og smykkedesigner Owe Egon Grandics.[13] Han er fadder til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behns andre datter Leah Isadora Behn.[14] Smykkedesigner og venn Owe Egon Grandics har oppkalt et par sølvmansjetter "Jono El Grande".[15]

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Bestillingsverk:[16]

  • Bærums Hovedverk (urfremført 2009), 22 instrumenter, 35 min. (i forb. med 5 års jubileum, Bærum Kulturhus).
  • Oslo City Suite I – IV (urfremført 2007), 15 instrumenter, 20 min. (festivalkomponist for Happy Days Sound Festival 2007, Ny Musikk).

Solo:

  • Cold & Empty, (2008), 3 min, piano. Komponert for Joachim Kwetzinsky, urfremført 2009.
  • Ode til en lavstatus elitestreber (2007), 5 min, piano (med performance). Komponert for Joachim Kwetzinsky, urfremført på Nordea Colosseum, Oslo 2007.
  • Utopian Dances (Suite) (1999), 29 min, diverse elektronikk, utgitt som LP, «Utopian Dances» (Krusedull Prod., des 1999)

Kammerbesetninger:

  • Your Mother Eats Like A Platipus (2008), 6 min, strykekvartett, srfremført på Parkteatret, Oslo, des 2008.
  • En verkebyll av ypperste klasse (2007), 7 min, altsaksofon, accordion, kontrabass. Komponert for trioen Poing, urfremført på Oslo City, april 2007.

Orkester:

  • Neo Dada (Suite) (2009), 42 min, vokal (2), sopran-, tenor- og baritonsaksofon, fagott, elektrisk og akustisk gitar, bass, synthesizer (2), marimba (+ perk), trommer + strykekvartett. Innspilt og utgitt som LP, CD og på iTunes, «Neo Dada», (Rune Grammofon, mars 2009), urfremført i Bærum Kulturhus, mars 2009.
  • Bærums Hovedverk (2009), 35 min, vokal (3), altsaksofon (2), tenorsaksofon (2), baritonsaksofon, flugelhorn, trompet (4), trombone (3), basstrombone, tuba, perkusjon, marimba, vibrafon, trommesett, elektrisk gitar, elektrisk bass, kontrabass. Urfremført i Bærum Kulturhus, mars 2009.
  • Oslo City Suite I – IV (2007), 20 min, piccolo, fløyte, obo, klarinett, fagott, valthorn, trompet, trombone, timpani, perkusjon, fiolin (2), bratsj, cello, kontrabass. Komponert på bestilling fra Ny Musikk (Happy Days Sound Festival 2007), urfremført på Oslo City, april 2007.
  • Fevergreens (Suite) (2003), 46 min, fløyte, obo, sopranino-, sopran-, tenor-, baritonsaksofon, trompet, melodisk perkusjon, trommer, piano, synthesizer, elektrisk og akustisk gitar, kontrabass. Innspilt og utgitt som CD og på iTunes, , «Fevergreens», (Rune Grammofon 2003), urfremført i Oslo Konserthus, Lille sal, sept 2003.

Kronikker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omtale av Neo Dada, Lukas Suveg, Tiny Mix Tapes, Sommer 2009
  2. ^ Omtale av Neo Dada, John L Walters, The Guardian, 1. mai, 2009.
  3. ^ AllMusic Guide on Neo Dada
  4. ^ Intervju med Jono El Grande & The Luxury Band, Espen Eik, Aftenposten, 15. sep 2006
  5. ^ Intervju med Jono El Grande, Smuglesning.no, 14. april 2009
  6. ^ Happy Days festivalprogram (pdf download)
  7. ^ Bærum Kulturhus/Kulturarena Bærums offisielle hjemmesider
  8. ^ Biografi fra Norsk Musikkinformasjon
  9. ^ Biografi fra Jono El Grandes offisielle hjemmeside
  10. ^ Intervju i Dagbladet, 12.09.2003
  11. ^ Klasseliste fra KIBs hjemmesider
  12. ^ The Internet Movie Database
  13. ^ Intervju|Jono El Grande, Smuglesning, 14.04.2009
  14. ^ Dette er Leah Isadoras faddere, VG, 09.06.2005
  15. ^ Grandics.se
  16. ^ Verkliste fra Norsk Musikkinformasjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]