Dagfin Werenskiold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagfin Werenskiold rundt 1930.
Foto: Oslo Museum.

Dagfin Werenskiold (født 1892 i Bærum, død 1977) var en norsk maler og billedhugger.

Dagfin Werenskiold ble født på Solberg gård i Bærum i Akershus i 1892. Han fikk som barn tegneundervisning av faren, den kjente maleren og tegneren Erik Werenskiold, og fulgte ham på studiereiser rundt i norske bygder. Dagfin Werenskiold beholdt likevel sin kunstneriske selvstendighet og sa selv at «Jeg tok ofte igjen, ville ikke la meg kuste». I 1911 dro han alene på studietur til Paris, i 1913 til Provence. Werenskiold hadde ytterligere studieopphold i Frankrike fra 1920 til 1923, der han han studerte modellering, maling, skjæring blant annet hos Atoine Bourdelle i Paris. Han reiste også på studieturer til Grønland og Italia.

Dagfin Werenskiold malte bilder fra norsk bondeliv, modellerte portretter og lagde flere relieffarbeider, blant annet bronsedørene til Oslo domkirke i 1937 med motiver fra Bergprekenen, og han er mesteren for de malte trerelieffene i borggården foran Oslo Rådhus i 1950 over tema fra norrøn mytologi. Han lagde også utsmykninger ved St. Olaf College i Northfield i Minnesota i USA i 1958 og altertavler til Hornindal kirke i 1930 og Sandefjord kirke i 1963. Han illustrerte dessuten flere bøker, blant annet Asbjørnsen og Moes samling av folkeeventyr, Ingeborg Refling Hagens Den gamle pioner fra 1937 og Nordahl Rolfsens lesebok fra 1939. Han deltok også på en lang rekke store utstillinger i Norge og utlandet.

Dagfin Werenskiold var lillebror til geologen Werner Werenskiold (1883–1961).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Parmann, Øistein (1967): Dagfin Werenskiolds trerelieffer. Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)