Oslo lufthavn, Fornebu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oslo lufthavn, Fornebu
{{{navn}}}
Terminalbygget slik det så ut i 2007. Arkitiekten var Odd Nansen
IATA: FBUICAO: ENFB
Basisdata
Flyplasstype Sivil - Militær
Eier Luftfartsverket
Operatør Luftfartsverket
Betjener Oslo
Høyde 17 m / 56 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
06/24 2 370 7 776 Asfalt
01/19 1 800 5 900 Asfalt

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Oslo lufthavn, Fornebu (IATA: FBUICAO: ENFB) var Norges hovedflyplass fra 1939 til 1998, da den ble erstattet av Oslo Lufthavn, Gardermoen. Lufthavnen lå på Fornebu i Bærum, ca. 8 km fra Oslo sentrum. Fornebu hadde to rullebaner, én på 2 370 meter (06/24) og en på 1800 meter. (01/19) Den totale flykapasiteten ved lufthavnen var omtrent 20 fly, og i 1996 ble det registrert drøyt ti millioner passasjerer.

Fornebu var base for SAS, Braathens SAFE og Widerøe. I 1996 ble den trafikkert av 24 forskjellige flyselskaper, og hadde direkteflygninger til 28 utenlandske flyplasser. På grunn av restriksjonene for støysoner og de korte rullebanene ble Gardermoen brukt av større fly og charteroperatører.

Da Fornebu åpnet, var det en kombinert land- og sjøflyhavn, med destinasjoner både innenriks og utenriks. Den erstattet lufthavnen på Kjeller og sjøflyhavnen på Gressholmen. Lufthavnen ble okkupert av tyskerne under andre verdenskrig, og sivil flytrafikk ble innstilt mellom 1940 og 1946. Det ble i etterkrigstiden gjort flere trinnvise ekspansjoner av både terminaler og rullebaner, helt til man på starten av 1990-tallet vedtok å bygge en ny hovedflyplass på Gardermoen på grunn av begrenset areal.

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1990-tallet hadde lufthavnen én terminal med tre sattelitterminaler, to for innenriks og én for internasjonale flygninger. Servicebygningen hadde tre etasjer, en for ankomst, en for avgang og en for administrasjon. Det var kapasitet til å ha 20 fly stående på lufthavnen. Totalt var det fem jet-broer, mens ved resten av gatene måtte man gå ut til flyene. Totalt målte terminalbygget 36 000 kvadratmeter. Det var utsmykket med flere store kunststykker og veggmalerier, og noen av disse er fremdeles bevart.

Nord på flyplassområdet lå kontorene til Forsvaret, Fred. Olsens Flyselskap, Braathens' hovedhangar og SAS og Fred. Olsens mekaniske verksted. I tillegg lå en maskinhangar for snøploging og brannstasjonen her, samt radarsenteret.

Fornebu var arbeidsplassen til omkring 5000 mennesker på slutten av 1980-tallet. 3600 av disse jobbet for flyselskapene eller bakkehåndteringsselskapene. Administrasjonen hadde 350 ansatte, mens de resterende 500 jobbet innenfor toll, politi, sikkerhet og i serviceavdelinger.

Lufthavnen hadde to rullebaner. Den lengste (06/24) målte 2 370 meter, mens den andre (01/19) var 1800 meter lang. Bare den lengste rullebanen var i bruk til vanlig, men i forbindelse med dårlig vær eller kryssvind fra nord ble den andre brukt. Hovedrullebanen var utstyrt med ILS Cat. 1. Under vanlige værforhold skulle fly på vei til lufthavnen så snart som mulig fly sør mot Oslofjorden for å unngå støyforurensing, da området rundt lufthavnen er, og var tett befolket. Likevel kunne man velge en mer direkte landingsrute østover fra Drammen eller vestover fra Grefsenåsen dersom dette var nødvendig. Frem til 1996 lå Oslo kontrollsentral på Fornebu. De hadde ansvar for flytrafikk sør for Dovre, nesten helt vest til Stavanger, halvveis til Stockholm i øst og til Skagerrak i sør.

Siden Fornebu ligger på en halvøy, gikk all transport til og fra lufthavnen via Lysaker. En vei med avkjørsel fra E18 gikk til lufthavnen. Lysaker stasjon var lufthavnens nærmeste jernbanestasjon, og hadde anløp både av lokal- og regionaltog. I tillegg hadde Stor-Oslo lokaltrafikk bussforbindelser til Fornebu fra Asker, Bærum, Lysaker og Snarøya, så vel som bussforbindelser til Oslo sentrum.

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

I 1996 ble det registrert 170 823 flybevegelser, og 10 072 054 passasjerer, som gjorde Fornebu til landets travleste lufthavn. Fornebu var hovedbase for Braathens, én av SAS' tre baser og en av flere for Widerøe. Før 1994 var flytransport i Norge betinget konsesjon fra staten. De viktigste innenriksrutene ble trafikkert av Braathens og SAS. SAS hadde monopol på rutene til Bergen og Nord-Norge, mens Braathens hadde monopol på de fleste større rutene i Sør-Norge. Widerøe hadde monopol på de øvrige subsidierte reginalrutene innenriks i Norge.

Etter at Norge tok del i EØS ble flytrafikken i Norge, så vel som i resten av Europa deregulert, slik at hvilket som helst flyselskap fra et EØS-medlemsland kunne gjennomføre innenriksflygninger i Norge, samt etablere utenriksruter til og fra landet. Men på grunn av kapasitetproblemer var det ikke ledig kapasitet for flere ruter til og fra Fornebu i rushtiden på morgenen og kvelden, noe som begrenset antallet nye ruter og operatører. SAS og Braathens hadde heller ikke mulighet til å øke sine frekvenser i den grad de selv ønsket.

Internasjonale flygninger ble utført av 21 flyselskaper til totalt 28 destinasjoner i 1996. De fleste av disse var innenfor Vest-Europa, med unntak av ruter til New York, Warszawa og Moskva.

Flyselskap Destinasjoner
Russland Aeroflot Moskva, St. Petersburg
Spania Air Europa Alicante, Malaga
Frankrike Air France Paris (Charles de Gaulle)
Litauen Air Lithuania Kaunas, Palanga
Malta Air Malta Valletta
Norge Air Stord Lista, Stord
Norge Braathens Alicante, Bergen, Billund, Bodø, Harstad/Narvik, Kristiansand, Kristiansund, London (Gatwick), Longyearbyen, Malaga, Molde, Newcastle, Røros, Stavanger, Stockholm, Tromsø, Trondheim Ålesund
Storbritannia BMI London (Heathrow)
Storbritannia British Airways London (Heathrow og Gatwick)
Norge Coast Air Geilo
Tsjekkia CSA Czech Airlines Praha
Finland Finnair Helsingfors, Stockholm
Spania Iberia Hamburg, Madrid
Island Icelandair Reykjavík (Keflavík)
Nederland KLM Amsterdam
Polen LOT Polish Airlines Warszawa
Tyskland Lufthansa Düsseldorf, Frankfurt, Hamburg, München
Danmark Muk AIr Aalborg
Belgia Sabena Brussel
Norge SAS Alta, Amsterdam, Bardufoss, Bergen, Bodø, Brussel, Billund, København, Düsseldorf, Frankfurt, Harstad/Narvik, Haugesund, Helsingfors, Kirkenes, London (Heathrow), Longyearbyen, Manchester, München, New York (JFK), Nice, Paris, Stavanger, Stockholm, Tromsø, Trondheim, Zürich
Sveits Swissair Zürich
Portugal TAP Air Portugal København, Lisboa
Norge Teddy Air Fagernes
Østerrike Tyrolean Wien
Norge Widerøe Berlin, Brønnøysund, Florø, Førde, Göteborg, Sandane, Sogndal, Sumburgh, Ørsta/Volda

Historie[rediger | rediger kilde]

Siste ordinære avgang fra Fornebu var med Hake Viking fra SAS kl. 19.32 den 7. oktober 1998, da 125 passasjerer ble fløyet til Flesland av kaptein Terje Gorgas.[1] Siste landing skjedde kl. 22.35 samme kveld, da et ambulansefly av typen Beech 200 fikk dispensasjon til å lande med en pasient fra Kjevik. Etter en kort pause tok flyet, ført av Per Arne Skjold, av igjen med kurs for Vigra.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Siste fly fra Fornebu
  2. ^ Ambulansefly fikk dispensasjon-Fornebu ble åpnet igjen. Aftenposten 8. oktober 1998

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Rullebanenes plassering, Openstreetmap

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Oslo Airport, Fornebu – bilder, video eller lyd