Bogstadvannet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bogstadvannet
Bogstadvannet sett fra Voksenlia. Foto:Steinar Midtskogen
Bogstadvannet sett fra Voksenlia. Foto:Steinar Midtskogen
Beliggenhet Bærum (Akershus); Oslo (Oslo)
Areal 1,096 km²
Høyde 145 moh.
Omkrets 6,94 km
Dybde 9,5 m (maks)
UTM-koord. 32V 590332 6649460
Kilde NVE

Bogstadvannet er et vann som ligger på grensen mellom kommunene Bærum og Oslo. Vannet ligger 145 moh. og har et areal på ca. 1 km². Utløpet fra Bogstadvannet er Lysakerelva, det største innløpet er Sørkedalselva.

På 1700-tallet ble vannet kalt Fådvannet (Etter Lysakerelvas eldste navn, Fad eller Fod) og var lavere og mindre enn i dag. I 1869 fikk Wedel JarlsbergBogstad bygget en kistedam som hevet vannet om lag to meter, og kalte det nye vannet Bogstadvannet. Carl Otto Løvenskiold bygget ny demning i 1913.[1]

Bogstadvannet er et populært badested for folk i Oslo-området, med strender både på Oslosiden (Sørkedalsveien) og på Bærumsiden (Kråka). Det er også ypperlige skiterreng på Fossum på vestsiden. Bogstadvannet har abbor, sik og ørret, samt flere andre arter, og er et populært fiskested både sommer og vinterstid. Langs sørbredden ligger Oslo Golfklubb med landets fremste golfbane, fra 1924.

Bogstadvannet og denne delen av Lysakerelva er åsted for noen av Norges første industriforsøk. Her lå en stangjernshammer i senmiddelalderen, og Bogstad gård var opprinnelig klostergods under nonneklosteret på Vålerenga.

Leuch-familien kjøpte godset med tilliggende skogseiendommer på 1650-tallet. Den senere eieren Bernt Anker førte tømmer fra Nordmarka over Bogstadvannet, i et transportsystem som omfattet Kjerraten i Åsa og akvadukter for tømmerrenning nedover Sørkedalen og over vannet. Pålene og fundamentene er fortsatt synlige ute i Bogstadvannet nær Bærumsiden. På Fossum ligger i dag et sagbruk eid av Løvenskiold.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sverre Grimstad: Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ida Fossum Tønnessen: Vandring langs Oslo elver, St. Hallvard 2/2009

Eksten lenke[rediger | rediger kilde]