Ask kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ask kirke
OmrådeAskøy
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeår1908
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektHartvig Sverdrup Eckhoff
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Plasser275
Beliggenhet
Kart
Ask kirke
60°28′37″N 5°12′45″Ø
Ask kirke på Commons

Ask kirke er en langkirke fra 1908 i Askøy kommune, Vestland fylke.

Kirken er tilknyttet Den norske kirke. Den ligger på AskAskøy i Vestland. Ask kirke ble vigslet den 8. oktober 1908. Kirken er bygget i tre og den er tegnet av arkitekten Hartvig Sverdrup Eckhoff. Kirkens areal er på omtrent 300 kvadratmeter og kirken har 275 sitteplasser.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kirken[rediger | rediger kilde]

Den første kirken på Ask blir første gang nevnt i boken Bjørngynjar Kalfskinn fra 1320, men det er ikke usannsynlig at den første kirken på Ask ble bygd allerede på 1100-tallet.[1] Middelalderkirken ble revet igjen da den første kirken i Strusshamn ble bygget i 1741. Man vet ikke akkurat hvor denne kirken stod, men i 1936 ble det reist et steinkors til minne om kirken av ungdomslaget Askestrilen. Dette korset ble reist på gården Minde i Kirkevik. I 1900 fant en lokalhistoriker det han mente var restene etter den gamle kirken, da han fant en 14 meter lang steinmur av grove steiner. I nærheten av denne muren ligger også Vesperskaret, en dyp hule innover i fjellet. Tradisjonen skal ha det til at hulen ble brukt til å søke tilflukt i for dem som kom tidlig til kirke. Til tross for dette er det langt fra sikkert at det var på dette stedet kirken lå, da mange faktorer taler mot denne plasseringen av kirken.[2]

Etter reformasjonen ble Ask og store deler av Askøy lagt under Bergen domkirke. Ask kirke var i denne perioden i privat eie hos diverse eiere. Å komme seg fra Ask til domkirken var en strabasiøs ferd på denne tiden, men den måtte utføres i alle typer vær, da det var påbudt å gå til gudstjeneste. Heller ikke at Ask kirke ble bispekirke igjen, altså en kirke organisert av kirken og ikke privatpersoner, rundt 1700 gjorde så stor forskjell, da man fremdeles måtte til domkirken for å få gjort kirkelige handlinger.

I 1740 var folk på Askøy og Laksevåg lei av kirkeveien og tok kontakt med kongen med spørsmål om å få bygge ny kirke i Strusshamn. Kongen hadde noen innvendinger med finansieringen, men da den rike bergenskjøpmannen Henrik Schreuder tilbød seg å betale for byggingen svarte kongen ja. Tillatelsen ble gitt 11. januar 1741, og samme år stod den nye kirken ferdig i Strusshamn. Kirken på Ask ble sannsynligvis revet samtidig.[3]

Dagens kirke[rediger | rediger kilde]

Det første forsøket på å bygge en ny kirke på Ask strandet i 1872 da kommunestyret ikke likte tanken, men i 1903 ble det nedsatt en komite som skulle finne tomt, tegninger, finansiering og tillatelser. Tomten til kirken fikk man gratis av fru Wilhelmine Jachwitz. Tegningene man valgte å bygge kirken etter var en forbedret utgave av Sandeid kirke i Ryfylke. Kirken ble beregnet til å koste 16 000 kroner, og mye av dette ble samlet inn i bygden. Det ble også lagt ned 1518 dagsverk i dugnadsarbeid.

Heller ikke nå gikk arbeidet knirkefritt. Dette var i hovedsak på grunn av at man var utålmodige med å starte byggingen, og startet å bygge før de nødvendige tillatelser var i orden. Arbeidet ble derfor stoppet en stund, før det kom en kongelig resolusjon som gav tillatelse til å bygge kirken.[4]

Kirken var ferdig på sensommeren 1908, men biskopen gav beskjed om at på grunn av rotet med byggetillatelsen måtte han ha en bekreftelse på at kirken var lovlig bygd før han ville vigsle den. En slik attest ble skaffet, og torsdag 8. oktober 1908 ble den nye Ask kirke vigslet av biskop Johan Willoch Erichsen. Vigslingen var en stor begivenhet i lokalsamfunnet, og det ble også satt inn en ekstrabåt fra Bergen for å få skuelystne fra byen til Ask.

Kirken var i privat eie fram til 1910 da formannskapet i kommunen gjorde vedtak om at kirken skulle bli overtatt av kommunen og at den skulle bli et kapelldistrikt under Strusshamn prestegjeld.[5]

Kirken fikk innlagt elektrisitet i 1925, men ikke elektrisk oppvarming før i 1954-55. Da ble den også malt i de fargene den i dag har innvendig etter å ha blitt malt brun i 1933. Man monterte også en bu under tverrbjelken i kordøren og kirken fikk ny døpefont. Det ble også foretatt betydelige ombygginger i 1987, da våpenhuset fikk tilbygg på begge sider, en trapp til galleriet ble fjernet, man bygde flere toaletter og kontor.[6]

Inventar[rediger | rediger kilde]

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Det første orgelet i kirken var et vanlig husorgel og ble i utgangspunktet lånt inn fra en huslærer i bygden. Man opplevde at orgelet var så mye i bruk at man gikk inn for å kjøpe dette. Det ble samlet inn penger og orgelet ble kjøpt inn og stod der til i 1917. Da fikk kirken et pipeorgel i gave fra seilmaker Møller. Dette var et pneumatisk orgel med sju stemmer og en manual. Det kostet rundt 5000 kroner da det ble kjøpt inn. Orgelet stod i kirken fram til 1964, da Ask kirke overtok Strussham kirkes gamle orgel. Orgelet som hadde stått i kirken siden 1917 ble solgt til baptistkirken i Bergen.

Dagens orgel er et mekanisk kjegleladeorgel med femten stemmer, to manualer og en pedal. Det ble bygget av Olsen & Jørgensens orgelfabrikk. Orgelet var i noe medtatt stand da det kom fra Strusshamn, det var blant annet skadet av fugler som hadde falt ned i pipene, og det var lenge planer om restaurering. Det ble foretatt en foreløpig restaurering i 1987 og en fullstendig i 2007-2008.[7]

Kunst[rediger | rediger kilde]

Altertavlen er fra 1908 og er et maleri som viser Jesus i bønn. Bildet er malt av Julius Holch og er en kopi av alterbildet i Johanneskirken i Bergen.

I forbindelse med 25-årsjubileet i 1933 ble det satt inn to glassmalerier i koret. De er laget av glassmester Ragnaldsen i Bergen og viser apostlene Paulus og Peter.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 11
  2. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 12-13
  3. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 15-17
  4. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 19-30
  5. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 31-33
  6. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 35-36
  7. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 36-37
  8. ^ Tor Dag Kjosavik, 2008. Side 39-42

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]