Johan Fritzner

Johan Fritzner
Født	9. apr. 1812; Askøy
Død	10. des. 1893 (81 år)
Beskjeftigelse	Prest, filolog, leksikograf
Embete	Ordfører i Lier (1848–1848) ;
Utdannet ved	Bergen Katedralskole
Nasjonalitet	Norge

Johan Fritzner (født 9. april 1812, død 10. desember 1893) var en norsk prest og leksikograf.

Liv[rediger | rediger kilde]

Johan Fritzner ble født på gården Myren på Askøy som sønn av tollbetjent Werner Fritzner og Cecilie Cathrine Christie. Han ble satt i skole i Bergen, hvor faren fikk stilling som overtollbetjent. 16 år gammel ble han student ved Christiania Universitet. Han studerte teologi, skjønt hans interesser allerede fra barndommen av var filologiske og historiske. Det sies at han allerede i sin skoletid stadig arbeidet med språklige og historiske samlinger, idet han allerede dengang begynte å gjøre opptegnelser til fremtidig bruk. Hans hovedinteresse vendte seg fra studietiden til nordiske språk og nordisk historie, særlig kulturhistorie. Ved begynnelsen av sommerferiene pleide han å vandre fra Christiania til Bergen, og om høsten foreta en lignende vandring tilbake. Overalt på sin vei gjorde han opptegnelser; han samlet folkeskikker, sagn og eventyr, men gjorde også mange iakttagelser om det levende folkespråket. Han kom derfor tidlig til den erkjennelse, at de norske dialektene var den levende utvikling av det samme språk, som han kjente fra den gamle islandsk-norske litteratur.

Etter å ha tatt teologisk eksamen i juni 1832, forble Fritzner for sine studiers skyld ennå to og et halvt år i Christiania; men da ingen stilling åpnet seg for ham, hvor han kunne fortsette disse, mottok han 1835 ansettelse som adjunkt og religionslærer ved Bergens Kathedralskole. I sine fristunder fra skolegjerningen kastet han seg på studiet av det gamle norske språk. Han samlet også gamle skinnbrev overalt hvor han kunne komme over dem.

Etter tre år i Bergen ble han i oktober 1838 utnevnt til sogneprest i Vadsø. Et hovedmål for flyttingen til Finnmark var å studere samisk og finsk blant de innfødte, for Fritzner hadde ved sine språklige studier fått anelsen av at den språklige påvirkning mellom nordmenn og samer ikke, slik man dengang mente etter Rasks teori, var lån fra samer til nordmenn, men omvendt. Våren 1839 drog han til sitt sognekall og kastet seg med iver inn i den nye virksomhet: Han begynte snart å preke for samer og kvener på samisk og finsk. Fritzners første trykte arbeider kom til å angå samisk språk; det var en kritikk av Stockfleths Grammatikk i det lappiske Sprog, skrevet i Vadsø 1845.

Fritzner ble 1841 prost i Øst-Finmarkens prosti, ble 1845 sogneprest i Lier, og 1848 i Vanse. Så ofte han kunne, reiste han til Christiania for å vedlikeholde sine forbindelser eller knytte nye med vitenskapsmenn der, slik at man også i universitetskretser ble oppmerksomme på den lærde presten studier. Fritzner ble oppfordret til å fullstendiggjøre sine samlinger med det formål for øye å utgi en ordbok. Han begynte redaksjonen av ordboken 1860, og høsten 1862 kom første hefte av Ordbog over det gamle norske Sprog ut i Christiania, omtrent samtidig med at han ble forflyttet som sogneprest til Tjølling, hvorved han kom nærmere Christiania. Ordbokens første utgave ble fullendt 1867. Denne ble det første allment tilgjengelige vitenskapelige hjelpemiddel for en språklig tilgjengelse av den gamle norsk-islandske litteraturen, særlig prosalitteraturen.

Fritzner innså at ordboken burde utvides og utgis på nytt. 65 år gammel tok han derfor avskjed som prest, for å vie seg til to store arbeider, nemlig å en ny utgave av sin ordbok og en særskilt utgivelse av sine store kulturhistoriske samlinger. Av regjeringen fikk han 13. juli 1877 en pensjon på 3600 kroner. Fra 1878 bosatte han seg i Christiania, og gav seg straks igang med arbeidet. Som regel arbeidet han uavbrutt fra klokken 5-6 om morgenen til 3-4 ved middagstid, og om ettermiddagen fortsatte han ofte flere timer ut på kvelden. Første hefte av ordbokens nye utgave utkom 1883, og de følgende hefter fulgte raskt etter. Imidlertid vokste arbeidet under hans hender, siden han alltid strebet etter å ta alt med, som han trodde kunne være til nytte. Første bind ble ferdig i 1885, men annet vind var ikke fullendt før 1891, da Fritzner gikk i sitt åttiende år. Han fortsatte dog stadig sitt arbeid, inntil trykningen av ordbokens 24. hefte var begynt i 1893. Da merket Fritzner at hukommelsen begynte å svikte ham. Han innså da at han måtte avslutte arbeide, og bad professor Sophus Bugge og to andre kolleger sørge for, at arbeidets fortsettelse ble lagt i de rette hender. Dette skjedde ved at professor Unger lovet å bearbeide det foreliggende manuskript til trykning. Fritzner døde ikke lenge etterpå, den 10. desember 1893, henimot 82 år gammel, etter et kort sykeleie.