Jordbær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jordbær

Vitenskapelig(e) navn:	Fragaria L., 1753
Norsk(e) navn:	jordbær
Hører til:	rosefamilien, magnoliaplanter, dekkfrøede planter
Antall arter:	150
Habitat:	temperert klima
Utbredelse:	hele verden
Arter:	hagejordbær (Fragaria ananassa) markjordbær (Fragaria vesca)

Jordbær er en planteslekt som består av flerårige urter som forekommer i områder med temperert klima, både på den nordlige og den sørlige halvkule.

[rediger] Historie

Ville markjordbær har vært kjent siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte først på 1800-tallet. Det var krysninger mellom europeiske og amerikanske (både sør- og nordamerikanske) jordbærplanter som førte fram til den moderne jordbærplanten. Dette ble så videreutviklet til tusenvis av varianter og tilpasset til ulike klima og smaksegenskaper^[1]. Særlig fart i dette arbeidet ble det imidlertid ikke før på 1900-tallet.

[rediger] Beskrivelse

Jordbærplanten har trefingrede blad, hvite blomster (naturlig i mai–juni i Norge) og såkalte falske frukter, dannet av den oppsvulmede, kjøttfulle blomsterbunnen og som på utsiden bærer bittesmå jordbærfrø som botanisk sett er nøtter. Planten blir ca. 20 cm høy.

Dyprøde, friske jordbær rommer store mengder næringsstoffer (polyfenoler). Polyfenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene. Jordbærets enestående innhold av polyfenoler har vist seg nyttige i beskyttelsen av hjertet og det beskytter mot betennelser. Ellers er jordbær kalorifattige og inneholder jern og kalsium. Jordbær inneholder mye A-vitaminer og noe C-vitaminer.

Holdbarheten varierer med sorten, men generelt kan man hevde at jordbærfrukten har liten holdbarhet og må oppbevares kaldt (1–4 °Celsius). For å bevare jordbærene best mulig bør en ikke ta for meget på dem, og legge dem forsiktig ned i kurven. Dernest bør de raskt settes til kjøling. Bærene skal ha en uavbrutt kjølekjede. De tåler ikke store temperatursvingninger.

[rediger] Bruk

Jordbærfrukten brukes i flere sammenhenger, blant annet til å lage syltetøy og saft. Mest populær er den allikevel trolig som dessertfrukt, kanskje servert sammen med enten fløte, melk, vaniljesaus/krem, rømme eller en type iskrem. Te av tørkede blader har blitt brukt i folkemedisinen mot blant annet blodmangel, nervøsitet, gikt og urinveisproblemer.