Ulla fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulla fyr
Ulla fyrstasjon i 1993
FylkeMøre og Romsdal
KommuneÅlesund
Opprettet1874
Fyrlistenummer345000
Fyrtårn
Høyde10.5 m
FormFyrbygning med tårn
Fyrlys
LyskarakterTo okkulterende glimt hvert 8. sekund
Lyshøyde21.5 m
Lysvidde14,2
Status
EierStaten
Avbemannet1975
Automatisert1975
VernestatusFredet
Kart
Ulla fyr
62°41′09″N 6°09′54″Ø

Ulla fyr, Norsk fyrliste nummer 345000, er en fyrstasjon i Haramsfjorden. Den ligger på Kvernholmen i Ålesund kommuneSunnmøre.

I 1872 ble det bevilget penger til å få bygget et fiskefyr på Kvernholmen og det ble satt opp en liten fyrbygning her. Fyret sto ferdig høsten 1873 og ble tent første gang 25. januar 1874. Fra 1889 ble brennetida utvidet og stasjonen måtte derfor utvides til familiestasjon. Det ble bygd ny bolig med uthus og naust, samt et lite fjøs.

I 1898 fikk fyret en 4. ordens linse med flere klippsektorer slik at lyset lyste i forskjellige farger i forskjellige retninger. I januar 1901 ble fyret truffet av en storm og naustet ble flyttet av bølgene, men ikke ødelagt. Fyret ble forsterket i 1929 og fikk elektrisk strøm innlagt.

I oktober 1944 bombet allierte fly fyrstasjonen og førte til store skader.[1] Gjenoppbyggingen av fyret startet i 1950. Det ble da bygd en ny fyrbygning med støpejernslykt på taket. I 1975 ble fyret automatisert og avbemannet.

En kort periode leide forsvaret fyret av Kystverket og benyttet det til ulike anledninger. I 2003 tok Kystverkklubben Ullafyrets Venner over ansvaret for å vedlikeholde fyret. I dag drives fyrkafé og ulike sammenkomster, i tillegg til muligheter for overnatting.

I dag er fyrstasjonen fredet etter lov om kulturminner.

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Fyret er et rødt jerntårn på en hvit betongbygning. Lyshøyden er 21,5 meter over høyvann. Lysstyrken er på 40 500 Candela, og lysvidden er på 13,3 nautiske mil.[2] Lyskarakteren er Oc (2) WRG 8s,[2] som betyr at det blir gitt en gruppe på to formørkelser med rødt grønt og hvitt lys hvert 8. sekund. Fyrlyset har 12 sektorer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flatmark, Jan Olav (1954-) (1994). Sunnmøre i Festung Norwegen: en oversikt over tysk virksomhet 1940-45. Lesja: Snøhetta forl. s. 45. ISBN 8291375038. 
  2. ^ a b norgeskart.no, Kartverket

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]