Valderøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valderøy.

Valderøy eller Valderøya er en øy i Giske kommune på Sunnmøre. Den omtales nå som Valderøya av Kartverket.[1] Øya er kommunens mest folkerike med 4 254 innbyggere pr. 1. januar 2019. Kommunesenteret for Giske er lokalisert på Valderhaugstrand. I SSBs oversikt heter tettstedet på Valderøya Nordstrand (Giske) med 4 316 innbyggere per 1. januar 2023. Ifølge kart over kommunen ligger rådhuset, de fleste skolene og handelssenteret på Valderhaugstranda.[trenger referanse]

Det er broforbindelse til Vigra over Gjøsund og undersjøisk tunnelforbindelse (Valderøytunnelen) til Ellingsøy og Ålesund. I tillegg er det broforbindelse til øya Giske, som igjen har tunnelforbindelse til Godøya. Valderøy har hurtigbåtforbindelse til Hareid. I forbindelse med anløpene er det som oftest bussforbindelse til og fra Ålesund lufthavn Vigra.

Valderøy ligger nært Ålesund, og har derfor hatt jevn folketilvekst siden det er kort veg og god kommunikasjon til både Ålesund sentrum og de indre bydeler. Høsten 2009 ble bompengeperioden ved Ålesundstunnelene avsluttet, noe som har utløst sterkere befolkningsvekst.

Idrettsklubben på Valderøya heter IL Valder.

I vest ligger Ytterland og Skjong. På den sørlige delen ligger Valderhaug, og på den østlige delen ligger Nordstranda og Skaret. Litt lenger nord er Oksnes og Sætra.

Skjonghelleren
Skjonghornet

Skjonghelleren på Valderøya er et verdifullt fortidsminne med avleiringer som blant annet viser hvordan den magnetiske Nordpolen har endret seg. Man har også funnet rester av fugler og andre dyr som er om lag 30 000 år gamle. Mange[hvem?] mener også at det er funnet 10 000 år gamle spor etter mennesker her, men dette er omstridt[trenger referanse]. Skjonghelleren ble utformet i istiden. Høyeste naturlige punkt på Valderøy er Signalen som ligger 231 meter over havet.

Et av de eldste hus på Valderøya er Valderøy prestebolig (offisielt Giske prestebustad) på Valderhaugstranda.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norgeskart.no oppslag hos Kartverket, 7. november 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]