Lov om straff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Straffeloven (Norge))
Hopp til: navigasjon, søk
Straffeloven 2005 – strl. 2005
Lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven)
Straffeloven 2005 – strl. 2005
Type Lov
Virkeområde Norge
Myndighet Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtatt 20. mai 2005
I kraft 1. oktober 2015[1]
Formål Straff
Nettside lovdata.no

Lov om straff (straffeloven)[2] er en norsk lov som trådte i kraft 1. oktober 2015.[3] Den avløste Almindelig borgerlig Straffelov fra 1902.[4]

Arbeidet med å skrive loven ble startet av Justisdepartementet i 1978.[5] Loven ble sanksjonert 20. mai 2005, men lovens andre del med straffebudene var ikke på plass før i 2009. Deretter tok det seks år før loven trådte i kraft. Utsettelsen av ikrafttredelsen skyldtes at Politi- og lensmannsetatens IT-systemer hadde vansker med å håndtere store endringer.[6][7] Den 13. mars 2015 kunngjorde Erna Solbergs regjering at den hadde foreslått for Stortinget at loven skulle tre i kraft 1. oktober 2015.[8] Loven ble satt i kraft av egen ikrafttredelseslov.[9]

Loven er inndelt i tre deler:

  1. Første del gir bestemmelser om lovens virkeområde, legaldefinisjoner, grunnvilkår for straffeansvar og foretaksstraff,[10] inndragning, foreldelse, de strafferettslige reaksjonene (fengselsstraff, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap), utsettelse og frafall av straffeutmåling, overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.
  2. Annen del omtaler de straffbare handlingene.
  3. Tredje del inneholder sluttbestemmelser om ikraftsetting av loven og endringer i andre lover.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Nytt i straffeloven av 2005 er blant annet

  • opphevelse av skillet mellom forbrytelser og forseelser
  • en generell regel som sier at også medvirkning straffes, tidligere var medvirkning kun straffbart hvis det enkelte straffebudet bestemte det
  • skyldformene forsett og uaktsomhet er definert
  • ordningen med straffskjerpelse ved uforsettlige (uaktsomme) følger til en forsettlig handling (ran med døden til følge, legemsbeskadigelse med døden til følge) endres, slik at skyldkravet culpa levissima (straffeloven 1902 § 43, lett uaktsomhet, det vil si kunne ha innsett følgen) erstattes med et krav om simpel (vanlig) uaktsomhet (burde ha innsett følgen), uaktsomme følger kan tillegges vekt ved avgjørelsen av om handlingen er grov

Forarbeidene til ny straffelov[rediger | rediger kilde]

Regjering og Storting har behandlet ny straffelov i tre omganger:

  • Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff (straffeloven),[11] Innst. O. nr.72 (2004–2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straffeloven)[10], [12]. Vedtatt som lov 2005/28.
  • Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) om lov om endringer i straffeloven 2005 (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet), Innst. O. nr. 29 (2007–2008) fra justiskomiteen. [13].
  • Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven 2005 (sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning), Innst. O. nr. 73 (2008–2009)[14].

Straffeloven av 2005 bygger på delutredninger fra Straffelovkommisjonen. Kommisjonen må ikke forveksles med Straffelovrådet, som fortløpende har utredet store og små endringer i straffeloven. Kommisjonens delutredninger er nummerert med romertall:

  • I NOU 1983: 57 Straffelovgivningen under omforming
  • II NOU 1984: 31 Straffelovgivningens stedlige virkeområde, underutvalg
  • III NOU 1989: 11 Straffansvar for foretak; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 20. juli 1991 nr. 66 jf lov 15 juni 2001 nr. 64
  • IV NOU 1990: 5 Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, underutvalg; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 17. januar 1997 nr. 11
  • V NOU 1992: 23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser
  • VI NOU 1997: 23 Seksuallovbrudd, underutvalg; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 11 aug 2000 nr. 76, straffeloven kap. 19 [15], [16]
  • VII NOU 2002: 4 Ny straffelov,[17] høring [18]
  • VIII NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet, underutvalg [19]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]