Hjerte- og karsykdommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hjerte- og karsykdommer er sykdommer som kan oppstå i hjertet og blodkar i kroppen.

Hjerte- og karsykdommene kan deles inn i tre hovedgrupper.

De fleste alvorlige hjerte- og karsykdommer oppstår i arterier og i hjertet. I begge disse organene er den sentrale sykdomsprosessen åreforkalkning. Hjerte- og karsykdommer er årsak til ca. 45% av alle dødsfall i Norge.[1]

To hyppige, alvorlige sykdommer i hjerte og kar med åreforkalkning som årsak er akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag. Hjertesykdom er den hyppigste dødsårsaken i Norge: iskemisk hjertesykdom forårsaker 25% av alle dødsfall i Norge. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemming.

Sykdommer i arterier[rediger | rediger kilde]

  • Høyt blodtrykk, hypertensjon, er en vanlig tilstand som gir økt risiko for aterosklerose og dermed også økt risiko for mange alvorlige hjerte- og karsykdommer.
  • Aterosklerose, også kalt åreforkalkning forekommer i arterier og er en hovedårsak til sykdommer som angina pectoris, hjerteinfarkt og hjerneslag. Viktige disponerende faktorer for aterosklerose er røyking, hypertensjon, diabetes og hyperkolesterolemi.
  • Aneurismer i arterier er lokaliserte utvidelser av arterien. Både høyt blodtrykk, aterosklerose og aneurismer er sykdommer som foreligger i mange år uten at pasienten merker symptomer.[2]

Sykdommer i hjertet[rediger | rediger kilde]

  • Akutt sykdom i hjertet har ofte brystsmerter som et sentralt symptom. Akutte brystsmerter som følge av utilstrekkelig oksygentilførsel til hjertemuskulaturen kalles akutt koronarsyndrom og kan være uttrykk for et hjerteinfarkt.
  • Kronisk sykdom i hjertet kan ha tungpust som et vanlig symptom. Hjertesvikt er endestadiet av mange hjertesykdommer, og kan blant annet bli utløst av koronarsykdom, klaffesykdom eller arytmier.

Sykdommer i vener[rediger | rediger kilde]

Sykdommer i vener har andre årsaksforhold enn sykdommer i arteriene. Åreforkalkning rammer aldri venene, der blodtrykket er lavt.
Lite bevegelse av en ekstremitet, kreft og visse blodsykdommer er eksempler på risikofaktorer for utvikling av sykdom i venene, som venetromboser.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hunskår, S (2003). Allmennmedisin. Gyldendal, Oslo (norsk). ISBN 82-05-30779-2.
  2. ^ a b Bertelsen, Bjørn Inge (2000). Patologi. Menneskets sykdommer.. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. ISBN 978-82-05-45193-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]