Galen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Galen
Født ca. 130
Pergamon
Død ca. 200
Yrke lege, filosof

Galen var også kallenavnet til den sovjetiske militærrådgiver Vasilij Bljukher i Kina i 1920-årene.
Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni

Galen (latin Claudius Galenus, gresk Klaudios Galenos, født ca. 130 død ca. 200) var en gresk lege, anatom og filosof. Betraktes av mange som en av de mest innflytelsesrike legene gjennom alle tider. I en periode av sitt liv var han livlege for gladiatorer, som ga ham gode muligheter til å studere anatomi og kirurgi.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var født i Pergamon i Lilleasia og etter studier i Smyrna, Korint og Alexandria arbeidet han som lege i Pergamon inntil han reiste til Roma i 162. I Roma var han Marcus Aurelius' livlege og holdt forelesninger om medisin. Galen er blitt kalt «Legeprinsen» og i ry stod han bare under Hippokrates.

Galenos' lære[rediger | rediger kilde]

Galenos var påvirka av Hippokrates' medisinske tenkning, av Herofilos' og Erasistratos' lære i anatomi og fysiologi, og av Platons og Aristoteles' filosofi.

Galenos utviklet Hippokrates' sykdomslære og terapi videre. Når det gjaldt legemidler delte han dem i 3 klasser:

  • Varme, kalde. Fuktige og tørre
  • Legemidler som ved siden av sin hovedvirkning også hadde bivirkninger
  • Legemidler med spesifikk virkning, for eksempel avføringsmidler og brekkmidler

Galenos fremstilte medikamentene selv med stor omhu og pinlig nøyaktighet. Et legemiddel skulle inneholde den virksomme bestanddel i en form som lett kunne tåles av den syke. En rekke oppskrifter på legemidler som fortsatt er i bruk, stammer fra Galenos (galenisk farmasi).

I sitt syn på kroppen hadde han en strengt logisk og systematisk tilnærming. Han tenkte seg kroppen gjennomstrømma av fire væsker (humorer): svart galle, gul galle, blod og flegma (slim). Disse ble balansert av de fire elementene (ild, luft, vann og jord), de fire kvalitetene varme, fuktighet, kulde, tørrhet, de fire livsfasene (barndom, ungdom, voksen alder og alderdom) og de fire årstidene. I tillegg hadde kroppen tre slags gasser som ble danna i de tre sentrale organene hjerte, lever og hjerne. Sjukdom skyldtes en ubalanse i kroppsvæskene, og senere tiders utbredte bruk av årelating stammer fra Galenos.

Galenos' betydning skyldes de observasjonene han gjorde av kroppen, mer enn teoriene hans. Han gjorde omfattende anatomiske studier og holdt offentlige anatomiforelesninger og demonstrasjoner. Pga. forbudet mot disseksjon av mennesker, måtte han bruke dyr. Derfor er ikke alle observasjonene hans helt presise. Men han står bak viktige oppdagelser for å forstå fordøyelsen, nervesystemet, blodomløpet og åndedrettet. Han var den første som brukte pulsen i diagnostisk øyemed.

Også Galenos' medisinske filosofi har hatt betydning for medisinsk tenkning like til 1800-tallet. Det var for eksempel han som definerte teorien om fire personlighetstyper - temperamenter – ut fra ubalanse i de fire kroppsvæskene: den flegmatiske (slim), den koleriske (gul galle), den sangvinske (blod) og den melankolske (svart galle).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Garcia-Ballester, Luis; Galen and Galenism, Theory and Medical Practice from Antiquity to the European Renaissance; Ashgate Variorum, Hampshire, G.B., Vermont USA 2002