Personvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
FNs menneskerettighet nr. 12
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
– Artikkel 8-1 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
– Den norske Grunnlovens §102, vedtatt av Stortinget 13. mai 2014

Personvern er ivaretakelse av personlig integritet og ivaretakelse av enkeltindividers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autono­mi) og selvutfoldelse. Begrepet er dermed sosialt vinklet. Personvern er knyttet til retten til personlig integritet og til å ha en egen privat sfære som en selv kontrollerer. Personvern er viktig for ytringsfrihet, for hvis en borger føler sitt personvern svekket, kan det forringe følelsen av frihet til ytring og dermed til å delta i samfunnet.

Personopplysningsvern er den delen av personvernet dreier seg om regler og stan­darder for behandling av personopplysninger. Begrepet er dermed noe mer teknisk vinklet og er ment å støtte opp under personvernets sosiale vinkel. Personopplysningsvern er knyttet til muligheten til selv å vite og kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Lover og erklæringer[rediger | rediger kilde]

FNs menneskerettighet nr. 12 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 gir enkeltpersoner rett til respekt for sitt privatliv. 13. mai 2014 vedtok Stortinget å grunnlovsfeste retten til personvern etter forslag[1] fra Menneskerettighetsutvalget[2].

Den sentrale loven om personvern i Norge er Personopplysningsloven av 14. april 2000, som skal beskytte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger. Loven gjelder både elektronisk og manuell behandling av personopplysninger. Loven gjelder også ved publisering av personopplysninger på Internett.

Forvaltningsloven §13 flg. pålegger alle «som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan» taushetsplikt om visse opplysninger de får kjennskap til i arbeidet.[trenger referanse] Taushetsplikten omfatter bl.a. personopplysninger (opplysninger om «noens personlige forhold», jf Forvaltningslovens §13, første ledd).

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

I Norge har Datatilsynet et særlig ansvar for ivaretagelse av personvernet. 17. oktober 2011 ble dessuten foreningen Digitalt Personvern opprettet med Georg Apenes som styreleder.

Holdninger til personvern[rediger | rediger kilde]

Sosiale medier og andre digitale teknologier har i dag gjort det enkelt og vanlig å spre store mengder personlig informasjon over internettet — både utilsiktet og tilsiktet i god eller ond hensikt. Særlig blant unge er det lite fokus på de langsiktige konsekvensene av å spre personlig informasjon som kanskje aldri vil kunne slettes.[trenger referanse]

Eksempler på utilsiktet spredning av personopplysninger kan være gjennom familiens julebrev, onkels hjemmeside og lillebrors blogg. Tilsiktet spredning kan gjøres frivillig av personen selv, men kan også være personangrep spredt gjennom blogger og websider. Personopplysningsloven gjør det klart at slike identifiserbare personomtaler skal kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.[3]

Personlighetsvern[rediger | rediger kilde]

Tidligere snakket man om personlighetsvern og personlighetens rettsvern. Sammenlignet med personvernbegrepet er disse begrepene er æres- og individorienterte og vedrører først og fremst personlige enkelthendelser, mens personvern og personlighetsvern tar opp problemer som vedrører større deler av befolkningen, særlig i forbindelse med moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dok 16 2011-2012, kapittel 30, s 180.
  2. ^ Utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap, jf. Dokument 16 (2011-2012)
  3. ^ Bing, Jon (2008). Ansvar for ytringer på nett. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215012797. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eirik Newth Overvåkningssamfunnet (i serien Pro et contra) Humanist forlag 2014 ISBN 9788282820998
  • Eirik Løkke Personvern - etter Snowden Civita 2016 ISBN 9878292581933
  • Malin Tønseth, Marit Stubø, Rune Ljosa, Thomas Olsen, Rune Ljostad Personvernhåndboken Gyldendal 2016 ISBN 9788205489295

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]