Amnesty International

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amnesty International (logo)
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1977
Amnesty International Sections, 2005
1986 Faroe postage stamp celebrating AI's 25th anniversary – Painting by 11 year old Rannvá Kunoy

Amnesty International ble stiftet i 1961 av den engelske advokaten Peter Benenson på bakgrunn av en artikkel han skrev i avisen The Observer om to portugisiske samvittighetsfanger. Artikkelen fikk stor oppmerksomhet og førte til en brevskrivningskampanje for løslatelse av samvittighetsfanger i mange land.

Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt organisasjon som jobber for at de grunnleggende menneskerettighetene skal være oppfylt for alle. Som følge av at de verken er politisk avhengige eller mottar noen form for statlig støtte står de fritt til å slå ned på menneskerettighetsbrudd uansett hvor de finner sted. Måten Amnesty jobber på er blant annet ved å aksjonere og få folk til å underskrive på appeller. Ved å få mennesker fra hele verden til å sette søkelyset på overgrep som finner sted, håper Amnestys at man får stoppet overgrepene.

I dag har organisasjonen rundt 3,2 millioner medlemmer, støttespillere og abonnenter i mer enn 150 land.[1] Ved Amnesty Internationals internasjonale sekretariat i London arbeider over 400 personer.

I 1977 ble organisasjonen hedret med Nobels fredspris for arbeidet med å forsvare menneskerettigheter over hele verden.

Amnesty i Norge[rediger | rediger kilde]

Amnesty Internationals norske avdeling ble stiftet på FNs menneskerettighetsdag 10. desember 1964. I begynnelsen ble organisasjonen drevet kun på frivillig basis, først i 1976 ble det besluttet av styret å opprette en halv stilling som daglig leder. I 1977 ble Amnesty International tildelt Nobels Fredspris av Det Norske Nobelinstitutt for å levendegjøre FNs menneskerettserklæring og for å trygge grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden. Prisen sørget for at den jevne veksten som hadde vedvart siden stiftelsen nå økte kraftig. I dag har Amnesty International i Norge ca. 30 ansatte med hovedkontor i Oslo og fem distriktskontorer. I Oslo for region Øst[2], Stavanger for region Sør[3], Bergen for region Vest[4], Trondheim for region Midt[5] og Tromsø for region Nord.[6] Amnesty har i dag over 55 000 medlemmer og 60 000 sms-aktivister i Norge. I tillegg finnes det en rekke aktive Amnesty-grupper, student-grupper og Ungdom for Amnesty-grupper. Landsmøtet velger annet hvert år styret i Amnesty International i Norge.[7] Styreleder for perioden 2010-2012 er Kristin Høgdahl>.

Arbeidsmetoder[rediger | rediger kilde]

Amnesty Internationals arbeid går ut på å etterforske, å informere og å aksjonere. Amnesty har 300 etterforskere ved hovedkontoret i London som reiser rundt i verden for å dokumentere brudd på menneskerettighetene, og det Amnesty oppdager, blir formidlet videre gjennom en rekke kanaler. Sosiale medier brukes flittig for at medlemmer og andre interesserte kan følge med på arbeidet. Blant annet kan man følge Amnesty International i Norge på blogg[8], Twitter[9], Facebook[10] og på organisasjonens hjemmeside.[11]

Noen temaer[rediger | rediger kilde]

Amnesty har et bredt arbeidsfelt innenfor menneskerettighetsarbeid som spenner fra kamp mot dødsstraff og tortur til vold mot kvinner og fattigdom.

  • I 2011 vil for eksempel Amnesty arbeide for næringslivets samfunnsansvar og for at bedrifter skal slutte seg til UN Global Compact[12] for etisk næringsvirksomhet.
  • Amnesty retter også dette året søkelyset på slumboeres rettigheter.[13]
  • Generelt er Amnesty blant annet kjent for å bekjempe dødsstraff uavhengig av hvorfor eller hvordan straffen blir gjennomført.
  • Amnesty har dokumentert bruk av tortur i halvparten av verdens land[14], og kampen mot tortur har vært en av Amnestys kjernesaker siden grunnleggelsen.
  • Amnesty ser på vold mot kvinner som et omfattende menneskerettighetsproblem som rammer mennesker i alle land
  • Amnesty er også kritisk til norsk asyl- og flyktningspolitikk og måten norske myndigheter omtaler både politikken og asylsøkerne i offentligheten.[15]

Noen saker[rediger | rediger kilde]

Amnestys syn på OL-vertslandet Kina[rediger | rediger kilde]

Amnesty International utarbeidet en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008.[16] Amnesty International dokumenterte at OL-verten Kina henrettet 470 mennesker i 2007, og 1 860 ble dømt til døden, men tallene er sannsynligvis det mangedobbelte.[trenger referanse]

Tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo[rediger | rediger kilde]

Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, noe som ble fordømt av kinesiske myndigheter. Xiaobo ble i 2009 dømt til 11 års fengsel for "undergravende virksomhet" etter å ha støttet Charter 08 som krever demokratiske reformer i Kina. Amnesty har stilt krav til at han skal løslates, men han sitter fortsatt fengslet. Amnesty har videre krevd at han i fangenskap ikke skal tortureres eller mishandles, og at han skal få treffe både familie og advokater. Amnesty har arrangert flere aksjoner og demonstrasjoner til støtte for Xiaobo, blant annet i tiden etter at han ble tildelt fredsprisen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FAQ for Amnesty International (engelsk). Amnesty International. Besøkt 8. mai 2011.
  2. ^ Region Øst. Amnesty International. Besøkt 8. mai 2011.
  3. ^ Region Sør. Amnesty International. Besøkt 8. mai 2011.
  4. ^ Region Vest. Amnesty International. Besøkt 8. mai 2011.
  5. ^ Region Midt. Amnesty International. Besøkt 8. mai 2011.
  6. ^ Region Nord. Amnesty International. Besøkt 8. mai 2011.
  7. ^ Styret 2010-2012
  8. ^ Blogg for Amnesty International Norge
  9. ^ Amnesty International Norge på Twitter
  10. ^ Amnesty International Norge på Facebook
  11. ^ Amnesty International i Norge
  12. ^ UN Global Compact
  13. ^ Kampanjehøydepunkt vår 2011
  14. ^ Om tortur fra www.amnesty.no
  15. ^ Amnesty.no – Flyktninger
  16. ^ AI-rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008