Elevorganisasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Elevorganisasjonen
Type Interesseorganisasjon
Org.nummer 981 070 151
Stiftet 1999
Hovedkontor Kolstadgata 1, 0652 Oslo
Leder Sylvia Lind
Ansatte Leder, Generalsekretær og to organisasjonssekretærer (til sammen 2,8 årsverk)
Medlemmer over 400 skoler
Undergrupper Operasjon Dagsverk
Nettsted http://elev.no

Elevorganisasjonen (EO) er en landsomfattende, partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen i Norge. EO ble stiftet i 1999 og er organisert med 19 fylkeslag. Operasjon Dagsverk er Elevorganisasjonens solidaritetsaksjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen ble stiftet i 1999 ved sammenslåing av Norges Gymnasiastsamband (NGS) og Norsk Elevorganisasjon (NEO).

Norges Gymnasiastsambands historie begynte i 1959 i kampen mot sensur av skoleaviser. I 1964 opprettet NGS solidaritetsaksjonen Operasjon Dagsverk (OD). Det samme året fikk EO gjennomslag for lovfestet rett til elevråd, en stor politisk seier som styrket NGS' posisjon som interesseorganisasjon i det politiske landskapet og blant elevmassen. NGS organiserte bare elever; lærlinger, handelsskoler og yrkesskoler var ikke inkluderte. I 1970 ble Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) stiftet for å representere disse gruppene. YLI arbeidet for styrking av studieretningenes særpreg og mot arbeidet for felles grunnopplæring.

Utover 1970- og 1980-tallet ble NGS påvirket av politisk dragkamp, og «blårussen» trakk mange av lederne i organisasjonen. Fra 1975 til 1991 var alle lederne av NGS medlemmer i Unge Høyre. Dette polariserte organisasjonen og AUF satt med en del ledere i de mer liberale fylkeslagene. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg var fylkesledere i NGS i denne perioden.

Norsk Elevorganisasjon (1993)[rediger | rediger kilde]

Etter en periode med forsøk på å reformere organisasjonen brøt en fraksjon misfornøyde, venstreorienterte tillitsvalgte med NGS på landsstyremøtet i august 1993, og formet Norsk Elevorganisasjon. NEO skulle være partipolitisk uavhengig, og ha større fokus på elevenes skolehverdag. Tidligere forsøk på å starte nye organisasjoner hadde ikke lykkes, men NEO fikk en god start. Da YLI gikk konkurs i 1994 anbefalte de sine medlemmer å støtte seg til NEO. Samtidig tapte NGS medlemmer. Begge organisasjonene slet med svak økonomi, samtidig som den politiske polariseringen i NGS gradvis forsvant.

Elevorganisasjonen (1999)[rediger | rediger kilde]

I 1998 vedtok både NGS' landsmøte og NEOs elevting at de to organisasjonene skulle slå seg sammen, og i mars 1999 ble de to organisasjonene lagt ned med virkning fra 1. juli. Elevorganisasjonens stiftelsesting ble holdt kort tid etter.

Det første året krevde mye arbeid for å etablere ny struktur, opprette kontakt på nasjonal- og fylkesplan med sentrale organisasjoner. Det nye sentralstyret måtte opprette kommunikasjonslinjer og respekt hos departementet og Læringssenteret. Fylkeslagene måtte oppnå det samme hos skoleadministrasjoner og fylkespolitikere.

I senere år har boikottaksjonen mot nasjonale prøver, kampen for innføring av gratis læremidler og arbeidet med en egen arbeidsmiljølov for elever vært sentrale saker for EO.

Elevorganisasjonen arrangerte den 16. november 2009 50-årsjubileum for elevorganiseringen i Norge. Markeringen ble feiret i Oslo Rådhus, med talere som daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen, samt ordfører i Oslo, Fabian Stang.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Elevorganisasjonen er en landsomfattende, partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring, og under Elevtinget 2007, ble det åpnet for at også ungdomsskoler skal bli inkludert i organisasjonen. Elevorganisasjonen har et institusjonsbasert medlemskap, hvor skoler melder seg inn etter ønske fra et absolutt flertall av elevene. Medlemskap blir bestemt ved uravstemning på den enkelte skolen. Med noen års mellomrom oppfordres skolene til å ha nye uravstemninger for å bekrefte sitt medlemskap og sin støtte til organisasjonen. På Elevtinget i 2008 ble det vedtatt at medlemsskoler må fornye sitt medlemskap ved uravstemming minimum hvert fjerde år. Dette gikk de derimot bort fra på Elevtinget i 2011, og det skal nå kun arrangeres uravstemning når medlemsskolene ønsker det. I tillegg er det mulig å melde seg inn som enkeltmedlem, enten du er elev eller lærling.

Elevtinget[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Elevtinget

Over 413 medlemskoler regnes som medlemmer av organisasjonen. Det øverste organet er Elevtinget, hvor organisasjonens politikk, vedtekter og arbeidsområder gjennomgås. Her møter alle elevrådslederne på medlemsskolene samt ledere for basisgrupper (basisgrupper er større grupper enkeltmedlemmer, elever eller lærlinger), som hver blir regnet som en «skole» og har én delegat på fylkesplan, i voteringssaker, og full stemmerett. Elevtinget velger sentrale tillitsvalgte, og valgte tidligere også leder for Operasjon Dagsverk. Sentralstyret i Elevorganisasjonen består av mellom 14 og 16 personer som styrer organisasjonen til daglig.

Sentralstyret[rediger | rediger kilde]

Vedtektene tilsier at Elevtinget skal velge et sentralstyre på inntil 9 sentralstyremedlemmer, to nestledere og en leder, samt en generalsekretær som ikke har stemmerett i styret. Sentralstyret arbeider fra hovedkontoret i Oslo.

Liste over Elevorganisasjonens sentralstyrer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Elevorganisasjonens sentralstyrer

Fylkeslagene[rediger | rediger kilde]

Elevorganisasjonen er delt opp i 19 fylkeslag. I hvert fylkeslag er det et fylkesstyre, som styrer Elevorganisasjonen i fylket til daglig. Hver leder av fylkeslaget sitter i Landsstyret til Elevorganisasjonen, det øverste organet i organisasjonen mellom to elevting. Det høyeste regionale organet er årsmøtet som ordinært avholdes i april. Årsmøtet bestemmer hvilke saker EO-laget i fylket skal være opptatt av, og velger regionale tillitsvalgte. Fylkesstyret består tradisjonelt sett av en leder, politisk nestleder og organisatorisk nestleder, 6-8 fylkesstyremedlemmer og leder for Distriktskomiteen, som har ansvaret for Operasjon Dagsverk i fylket. Elevforsamlinger er det høyeste organet mellom to årsmøter, og skal avholdes minst én gang i perioden.

Fylkeslederne 2016/17[1][rediger | rediger kilde]

Følgende er leder for sine respektive fylker og utgjør sammen med leder landsstyret i Elevorganisasjonen 2015/16:

  • Elevorganisasjonen i Akershus: Mathias Høie (fungerende leder)
  • Elevorganisasjonen i Aust-Agder: Helene Slettebø Ugland
  • Elevorganisasjonen i Buskerud: Philip Vogsted
  • Elevorganisasjonen i Finnmark:
  • Elevorganisasjonen i Hedmark:
  • Elevorganisasjonen i Hordaland: Agathe Brautaset Waage
  • Elevorganisasjonen i Nordland: Emelie Kjærnli Kristiansen
  • Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag: Sondre Elstad
  • Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal: Marte Osvold
  • Elevorganisasjonen i Oppland: Dorthe Balke
  • Elevorganisasjonen i Oslo: Johanne Akerø
  • Elevorganisasjonen i Rogaland: Marianne Nesse
  • Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane: Elias Lont
  • Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag: Maria Margherita Glørstad
  • Elevorganisasjonen i Telemark: Babak Siami
  • Elevorganisasjonen i Troms: Julianne Mathiassen
  • Elevorganisasjonen i Vest-Agder: Randi Nordihus
  • Elevorganisasjonen i Vestfold: Eivind Yrjan Bøe Stamnes
  • Elevorganisasjonen i Østfold: Live Tronstad

Ledere i EO[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://elev.no/?a=2914
  2. ^ «"Axel Fjeldavli ( @fjeldavli ) er påtroppende leder i Elevorganisasjonen! #ET12"». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]