Glaukom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glaukom
Glaukom
ICD-10-kode H40-H42
ICD-9-kode 365
ICPC-2 F93
DiseasesDB 5226

Glaukom (latin glaucoma) eller grønn stær er en øyelidelse med øket trykk i øyet som skyver synsnerven som går ut fra netthinnen bakover og gir et søkk (ekskavasjon) der netthinnenervene som trer inn i synsnerven blir skadet. Dette kan føre til synstap i form av synsfeltsutfall, og i verste fall til blindhet.

Øyets væskebalanse (normal fysiologi)[rediger | rediger kilde]

Øyets fremre og bakre kammer (foran og bak regnbuehinnen) er fylt av klar væske som produseres kontinuerlig ved at det på innsiden av regnbuehinnen er blodårer som det siver væske ut av. Overskuddet må følgelig dreneres bort. Dette kammervannet strømmer ut av pupillen og inn i fremre kammer hvor det blir sugd opp av kanaler (Schlemms kanaler) som ligger i kammervinkelen like utenfor kanten av hornhinnen.

Flow of aqueous humour eye EDA02.JPG

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Glaukom er en sykdom som vanligvis debuterer etter fylte 50 år. Den vil gi svinn av nervetrådene som utgår fra synsnerven inne i øyet. Det er flere mulige årsaker til at disse nervene svinner hen, men det vanligste er forhøyet trykk inne i øyet.

Skaden ved høyt trykk oppstår ved en svakhet i øyeeplet der synsnerven forlater øyet. Ved øket trykk i øyet trykkes synsnerven noe bakover. Nervene fra netthinnen som samler seg i synsnerven presses over kanten av øyeeplet og blir etterhvert mer skadet. Etterhvert som sykdommen utvikler seg vil dette føre til synsfeltsutfall som progredierer fra periferien og inn mot sentrum.

Det kan være en arvelig komponent til sykdommen.

Høytrykksglaukom[rediger | rediger kilde]

Glaukom med trykk over 22 mmHg. Det finnes en akutt og en kronisk type:

Akutt vinkelblokkglaukom[rediger | rediger kilde]

Akutt vinkelblokkglaukom er en kraftig økning i øyetrykket som gir betydelige smerter. Disse kan bli misoppfattet som hodepine eller mavesmerter. Oftest vil slike trykk gi rødt øye.
Den akutte trykkøkningen skyldes en blokade av kammervinkelen (se over), og hindrer dermed drenasje av kammervæsken med påfølgende opphopning av væske. Årsak til blokkasje av kammervinkelen kan være trangt forkammer (særlig hos langsynte og asiater), proteiner eller linserester (etter linseknusning) som setter seg fast i Schlemms kanal (se over).

Kronisk glaukom[rediger | rediger kilde]

Dette er på mange måter den farligste formen, fordi den sjelden oppdages av pasienten selv før den har gått veldig langt. Vanligvis økes øyetrykket over lang tid, uten at pasienten merker noen forandring.
Forandringene manifesterer seg i form av synsfeltutfall (blinde felter i synsfeltet). Synsfetutfallene begynner perifert (ytterst) i synsfeltet, og progredierer deretter innover. Det betyr at det siste som er igjen er selve sentralsynet (skarpsynet), hvilket gjør at man fortsatt kan lese og se på tv selv om man har store glaukomskader. Det er også grunnen til at det tar lang tid før pasientene oppdager sykdommen på egenhånd. Den oppdages enten ved rutinemessig trykkmåling, eller ved oftalmoskopi (at man kikker på øyenbunnen) av papillen og finner ekskavasjon av denne.

Normaltrykksglaukom[rediger | rediger kilde]

Glaukom med trykk mellom 10 og 22 mmHg.
Dette er en tilstand hvor man ved å se på papillen (der hvor optikusnerven går ut av øyet) kan se at det er svinn av nervetråder, men ofte kan det ikke påvises forhøyet trykk i øyet. Årsaken til at nervetrådene svinner hen er ukjent.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomene er svært ulike fra den akutte til den kroniske formen:.

Akutt vinkelblokkglaukom innebærer ofte rødt øye, smerter og kvalme. Slike akutte glaukomanfall kan gi mange plager og pasienten kan bli innlagt på kirurgisk avdeling for akutte mavesmerter selvom det er øyetilstanden som er årsak til plagene. Hvis det høye trykket i øyet får stå lenge nok vil det oppstå en varig skade på synsnerven med synstap som følge.

Kronisk og Normaltrykksglaukom innebærer ikke så fremtredende symptomer. Her er det en gradvis progresjon av synsfeltsutfall fra periferien mot sentrum.


Behandling[rediger | rediger kilde]

Medikamentell[rediger | rediger kilde]

Høytrykksglaukom kan behandles med trykksenkende øyedråper og medikamenter som enten hemmer produksjonen av kammervann, eller som bedrer drenasjen.
Studier viser at cannabis effektivt reduserer trykk og planten brukes i dette øymed, blant annet i USA. (Referanse)
Ved akutt vinkelblokkglaukom som skyldes for trang kammervinkel er det viktig å få pupillen til å trekke seg sammen for å øke denne vinkelen og dermed bedre drenasjen. Til dette brukes parasympatomimetiske medikamenter (f.eks. pilocarpine).

Kirurgisk[rediger | rediger kilde]

Laser[rediger | rediger kilde]

Ved laserbehandling av glaucom sendes mange blink med laserlys gjennom hornhinnen og inn i kammervinkelen mellom iris og innsiden av kanten av hornhinnen. Det brennes en åpning inn til kanalen og dreneringen bedres.

Drenasje[rediger | rediger kilde]

Ved operasjon av glaucom skjæres en flik på litt over 1x1 mm og det fjernes litt vev mellom kanalen og fremre kammer. Dette er antagelig det minste operasjonsfeltet i hele medisinen. Operasjonen utføres med mikroskop og det brukes tråd som er for tynn til å sees med det blotte øyet.

Trykkmåling i øyet[rediger | rediger kilde]

Manuelt[rediger | rediger kilde]

Den enkeste måten å vurdere trykket i øyet er å trykke forsiktig på øyeeplet med 2 fingre. Trykkes den ene fingren hardere kjennes det at øyeeplet blir hardere. Dette er en grov metode som kan skille svært høyt trykk fra lavt trykk, men som ikke er anbefalt til vurdering av moderat forhøyede trykk.

Instrumentelt[rediger | rediger kilde]

Schiøtz tonometer er et enkelt måleinstrument som settes på hornhinnen når pasienten ligger på ryggen og ser opp i taket. Det dryppes en dråpe bedøvelse i øyet først. Nederste delen av tonometeret er del av innsiden av en kule som passer på formen på hornhinnen. I sentrum er en stang igjennnom et hull med diameter 2-3 mm. Vekten av stanga og lodd som kan legges på trykker hornhinna inn. En skala som indikerer hvor mye stanga trykkes inn avleses. En tabell angir trykket i øyet ved forskjellig grad av inntrykking og forskjellige vekter.
Schiøtz tonometer ble konstruert av en norsk øyelege Hjalmar Schiøtz på begynnelsen av 1900 tallet og blir brukt over hele verden.

Hos øyeleger og på øyeavdelinger brukes spaltelamper som har trykkmåler med applanasjonstonometri som vanlig tilleggsutstyr.

En spaltelampe er et stativ der pasienten sette haka og pannen mot to bueformede støtter. Øyelegen ser på øyet med et mikroskop med litt liten forstørrelse. Det er en lyskilde som sender en spalte med lys inn i øyet fremover på skrå.

Applanasjonstonometeret er en glassblokk med en flat side som trykkes mot hornhinnen. En fjær med regulering kan justere presset mot øyet og kraften i øyeblikket kan avleses. Øyelegen kan se igjennom glassblokken med mikroskopet. Der glasset trykker mot hornhinnen er det risset en eller to sirkler i glasset. Når det dryppes en fargevæske (fluorescein) kan fargen sees på utsiden av feltet der glasset trykker mot den runde hornhinnen. Ved variasjon i trykket øker eller minker farge-ringen i forhold til de rissede sirklene. Applanasjonstonometeret gir en mye bedre trykkmåling enn Schiøtz Tonometer.

Nyere utstyr bruker en strøm med luft mot hornhinnen som bestemmer trykket. Dette brukes også hos optikere.