Universitetet i Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger
Grunnlagt 2004 (1994)
Type Universitet
Rektor Marit Boyesen
Direktør John B. Møst
Beliggenhet Ullandhaug
Studenter 10888 [1] (2016)
Ansatte 1372 [2] (2016)
Medlemskap Universitets- og høgskolerådet, European Consortium of Innovative Universities
Nettsted www.uis.no
Vestinngangen til universitetet.

Universitetet i Stavanger (forkortet UiS) er Norges femte universitet etablert 29. oktober 2004 da Høgskolen i Stavanger (HiS) fikk universitetsstatus etter vedtak i statsråd.

Universitetet har 10.888 studenter og 1372 tilsatte, og er organisert i tre fakulteter: Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Arkeologisk museum er også en del av universitetet. Universitetsområdet ligger på Ullandhaug i Stavanger og de fleste institutt og avdelinger er også plassert her. John B. Møst ble ansatt som universitetsdirektør i 2011. Marit Boyesen er valgt som rektor for perioden 2016-2019. Rektor er leder av den faglige virksomheten ved UiS og er styreleder for Universitetsstyret.

Universitetet i Stavanger ble tatt opp som medlem av European Consortium of Innovative Universities (ECIU) i oktober 2012.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rogaland distriktshøgskole ble opprettet i 1969. De første årene var undervisningen spredt i vanlige hus sentralt i Stavanger, men ca. 1975 ble de første moderne byggene åpnet på Ullandhaug.

Høgskolesenteret i Rogaland (HSR) ble opprettet i 1986 ved sammenslåing av RDH og Stavanger ingeniørhøgskole. Røde Kors sykepleierskole og Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole fusjonerte til Stavanger sykepleierhøgskole i 1988. Senere fusjonerte Stavanger sykepleierhøgskole med Sosialhøgskolen i Stavanger til en stor Avdeling for helse- og sosialfag i den nyopprettede Høgskolen i Stavanger (HiS).

Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble formelt etablert 1. august 1994 da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte til en institusjon. De syv institusjonene var Høgskolesenteret i Rogaland (tidligere Rogaland Distriktshøgskole og Stavanger Ingeniørhøgskole), Norsk Hotellhøgskole, Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium, Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole og Den norske kirkes menighetshøgskole.

I 2000 vedtok HiS en strategi med mål om å bli universitet i løpet av fire år. Ifølge retningslinjene til Mjøsutvalget (1997–2000) måtte et universitet kunne dele ut fire doktorgrader. HiS kunne alt gjøre dette innen petroleumsteknologi og offshoreteknologi og startet dermed arbeidet med å få godkjenning for ytterligere to. Juni 2003 fikk de retten til å dele ut doktorgrad innen spesialpedagogikk og risikostyring/samfunnsikkerhet. Samme måned sendte de inn søknad om å bli godkjent som universitet. I august 2004 godkjente NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) søknaden og oktober ble den formelt godkjent av Kongen i statsråd. 29. oktober 2004 holdt statsminister Kjell Magne Bondevik og utdanningsminster Kristin Clemet pressekonferanse på HiS hvor de informerte om vedtaket, og at HiS fra 1. januar 2005 skulle bli Universitetet i Stavanger. 17. januar 2005 ble Universitetet i Stavanger offisielt åpnet av Kong Harald V.

Rektorer ved HiS og UiS[rediger | rediger kilde]

Direktører ved HiS og UiS[rediger | rediger kilde]

1995-2005: Inger Østensjø

2005-2011: Per Ramvi

2011-: John Branem Møst

Forskning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Stavanger hadde i 2009 den største prosentvise økningen i publiseringspoeng av universitetene i Norge. UiS hadde i 2009 også størst økning i antall avlagte doktorgrader. 2009-tallene viser at antall publiseringspoeng i 2009 steg med 35,1 prosent sammenlignet med 2008, fra 343,8 poeng til 464,4 poeng.

Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, forskningssentre, programområder for forskning og en rekke større og mindre forskningsprosjekter.

Forskningssentre[rediger | rediger kilde]

  • Læringsmiljøsenteret (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning)
  • Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking)
  • Nasjonalt senter for økt oljeutvinning (IOR-senteret)[3]
  • SEROS – Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet/Centre for Risk Management and Societal Safety
  • CIAM – Centre for Industrial Asset Management/Senter for industriell teknologi og driftsledelse
  • CORE – Centre for Organelle Research/Senter for organelleforskning
  • Norsk senter for offshore vind energi (NORCOWE)
  • Presenter (forsker på sykefravær, inkludering og arbeidsrettet rehabilitering)
  • SAFER – Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research
  • Senter for bærekraftig energi (Cense)
  • Senter for innovasjonsforskning
  • Senter for økt oljeutvinning (Corec)

Programområder for forskning[rediger | rediger kilde]

  • Arkeologisk museum i Stavanger
    • Scientific Archaeological Laboratory Studies (SALS)
  • Det humanistiske fakultet
    • Barnehagens og skolens evne til å kompensere for sårbarhet i forhold til psykososial utvikling hos barn og unge
    • Lesing, skriving og regning i et utviklingsperspektiv
    • Læringskultur i barnehage
    • Læreres kunnskap for undervisning – LKU
    • Memory studies
    • North Sea Language History
    • Program for studier av ferdighetsutøvelse
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
    • Demokrati, globalisering og velferd
    • Economics of the Family and Childhood
    • Hospitality research
    • Laws and economics
    • Mestring av kronisk sykdom
    • Samfunnsvitenskapelig rusforskning
    • Tourism management
    • Tverrfaglig kjønnsforskning
  • Samfunnsvitenskapelig fakultet/Teknisk-naturvitenskapelig fakultet
    • Anvendt finans
    • Samfunnssikkerhet
    • Risikostyring
  • Teknisk-naturvitenskapelig fakultet
    • Biomedisinsk dataanalyse
    • Centre for Organelle Research – CORE
    • Distribuert sensing og kontroll – DISCOS
    • Food Market Research
    • Green Production Chemistry

Fakulteter og institutter[rediger | rediger kilde]

Universitetet består av tre fakulteter og 16 underliggende institutter:

  • Det humanistiske fakultet
    • Institutt for grunnskolelæreutdanning, idrett og spesialpedagogikk
    • Institutt for barnehagelærerutdanning
    • Institutt for kultur- og språkvitenskap
    • Institutt for musikk og dans
    • Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking)
    • Læringsmiljøsenteret (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atfedsforskning)
  • Det samfunnsvitskapelige fakultet
    • Institutt for helsefag
    • Institutt for sosialfag
    • Norsk hotellhøgskole
    • Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag
    • Handelshøgskolen ved UiS
  • Det teknisk-naturvitskapelige fakultet
    • Institutt for data- og elektroteknikk
    • Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
    • Institutt for konstruksjons-teknikk og materialteknologi
    • Institutt for matematikk og naturvitskap
    • Institutt for petroleumsteknologi
  • Arkeologisk museum

UniverS[rediger | rediger kilde]

Er et tidsskrift som utgis av av UiS. Det er en videreføring av tidligere tidsskrift med historie tilbake til 1987. Tidsskriftet lages av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS, med Anne Iren Selnes som redaktør. Tidsskriftet dekker forskning, formidling, undervisning og samfunnskontakt. I 2009 hadde tidsskriftet et opplag på 9000. Abonnement er gratis.

Priser
  • 2008: Kommunikasjonsprisen: Andrepremie i klassen «Beste foto»[4][5]
  • 2005: Kommunikasjonsprisen: Førstepremie i klassen «Beste forside»[6]
  • 2004: Kommunikasjonsprisen: Andrepremie i klassen «Beste forside» (bladet Monitor)[7]
Tidligere navn
  • 1996–2004: Monitor
  • 1993–1996: Nytt fra HIS : nytt fra høgskolene i Stavanger: Høgskolesenteret i Rogaland, Sosialhøgskolen, Stavanger lærarhøgskole, Stavanger sykepleierhøgskole, Norsk hotellhøgskole, Rogaland musikkonservatorium
  • 1987–1993: Nytt fra HSR
  • 1986–1987: Nytt fra Høgskolesenteret i Rogaland
  • 1978–1986: Nytt fra Rogaland distriktshøgskole

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]