International Research Institute of Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
International Research Institute of Stavanger AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer988944459
Etablert17. oktober 2005
Opphørt 1. oktober 2018
HovedkontorStavanger
LandNorge
Nettstedwww.iris.no
Ullrigg

International Research Institute of Stavanger, forkortet IRIS, var et frittstående forskningsinstitutt som drev forskning og utvikling innenfor energi, miljø og samfunn. IRIS hadde som formål å drive nasjonal og internasjonal oppdragsforsking innen nærings- og samfunnsliv og bidra til kunnskapsutvikling, nyskaping og forskningsbasert undervisning ved Universitetet i Stavanger.

IRIS ble opprettet 1. januar 2006 og var eid 50 % av Universitetet i Stavanger og 50 % av stiftelsen Rogalandsforskning. Forskningsinstituttet tok fra 2006 av over alle oppgavene etter Rogalandsforskning, som ble etablert i 1973. IRIS hadde hovedkontor i Stavanger, samt avdelingskontor i Bergen og i Mekjarvik.

I 2018 ble IRIS fusjonert inn i NORCE Norwegian Research Centre.

Generelt om virksomheten[rediger | rediger kilde]

IRIS var delt i tre avdelinger: IRIS Energi, IRIS Biomiljø, og IRIS Samfunnsforskning. Til IRIS-konsernet hørte også datterselskapene IRIS Forskningsinvest AS og IRIS Software AS. Også Ullrigg bore- og brønnsenter var en del av IRIS. Datterselskapet Sekal AS var opprettet for å kommersialisere teknologi fra IRIS innen området boring og brønn. Det tidligere datterselskapet Akvamiljø AS ble fusjonert inn i IRIS i januar 2013.

Ved slutten av 2013 hadde instituttet 200 medarbeidere fra 21 ulike nasjonaliteter. Driftsinntekter for IRIS-konsernet utgjorde i 2013 313 millioner kroner. Regnskapet i IRIS-konsernet viste et resultat før skattekostand på 15,5 millioner kroner mot 12,9 millioner kroner i 2012.

Logoen til IRIS hadde et motiv hentet fra Fritz Røeds monument Sverd i fjell ved Hafrsfjord i Stavanger.

Sentersamarbeid[rediger | rediger kilde]

Sammen med Universitetet i Stavanger drev IRIS flere samarbeidssentre. Flere av sentrene hadde også andre samarbeidspartnere:

Sammen med professor Tor Austad ble CORE-senteret tildelt Oljedirektoratets IOR-pris for 2010, for arbeidet med å forstå krittfeltene i den sørlige delen av Nordsjøen.

IRIS Energi[rediger | rediger kilde]

Energiavdelingen drev forsknings- og utviklingsprosjekter innen boring og brønnteknologi. Satsningsområder var automatisert boring og flerfase reservoarstrømning. Smarte brønner og økt utvinning var viktige forskningstema innen disse satsningene.

Innen fagfeltet automatisert boring leverte IRIS programvare for styring og kontroll av boreprosessen slik at den kan gjøres sikrere og mer effektiv. Videre arbeidet IRIS med risikoevaluering i planleggingsfasen av boreoperasjoner. IRIS tok også mål av seg å komme opp med nye boremetoder.

Flerfase reservoarstrømning inkluderte økt oljeutvinning, kontinuerlig oppdatering av reservoarmodeller, oppskalering og produksjonsoptimalisering. Forskningen her var tett knyttet til petroleumslaboratoriet, der avanserte kjerneanalyser var en viktig aktivitet.

Innen ny energi fokuserte IRIS på forsking og utvikling av teknologi knyttet til bærekraftig produksjon og distribusjon av energi. Sentrale forskningsområder var energieffektivisering, smarte energisystem, naturgassbaserte generatorer, CO2-fangst og -lagring, samt energisystem basert på nye drivstofftyper.

Ullrigg[rediger | rediger kilde]

Ullrigg

Ullrigg bore- og brønnsenter (UBBS) var nært tilknyttet IRIS. Dette er et nasjonalt kompetansesenter og et av verdens mest avanserte fullskalaanlegg for boring og brønn.[trenger referanse] UBBS er oppkalt etter testriggen UllriggUllandhaug, som drives av senteret. Dette er en fullskala, fullautomatisert borerigg med syv brønner av ulik lengde, størrelse og fasong. Her kan olje- og leverandørindustrien teste utstyr og prøve ny teknologi i fullskala før den blir tatt i bruk offshore.

IRIS Biomiljø[rediger | rediger kilde]

Miljøaktivitetene ved IRIS var konsentrert rundt «integrert marin miljøforskning», med fokusering på å få frem kunnskap og utvikle verktøy for sikker og kostnadseffektiv marin overvåking knyttet opp mot økosystembasert forvaltning (EBM). En stor del av forskningen relaterte seg til miljøpåvirkning fra industrien, hovedsakelig petroleumsindustrien, samt landbruket. I tillegg hadde IRIS aktiviteter innenfor «bioteknologisk næringsrettet forskning» med fokusering på utvikling av diagnostiske proteiner, oljerelatert mikrobiologi og proteinproduksjon. IRIS Biomiljø drev også utstrakt bioteknologisk næringsrettet forskning innen utvikling av diagnostiske proteiner og mikrobiologi.

IRIS Samfunnsforskning[rediger | rediger kilde]

Samfunnsaktivitetene var knyttet til politikkutforming, utvikling i arbeidslivet og dets tilgrensende institusjoner og omstilling og utvikling av organisasjoner og bedrifter. Forskningsområdene var også arbeidshelse og sykefravær, organisatorisk sikkerhet, teknologiers betydning for beslutningstaking og samhandling i organisasjoner, trygge samfunn, helsetjenester og rus, kulturell heterogenitet i arbeidslivet, arbeidsinnvandring, innovasjon, teknologioverføring, trafikksikkerhet og samferdsel, samt regioner og regionalisering.

Opphør[rediger | rediger kilde]

I oktober i 2018 ble Agderforskning, Teknova, International Research Institute of Stavanger og Uni Research fusjonert inn i NORCE Norwegian Research Centre.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magnus Nødland Skogedal (1. oktober 2018). «Agderforskning og Teknova er nå NORCE». Universitetet i Agder. Besøkt 24. mars 2021. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]