Europakommisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europakommisjonen
Europakommisjonen
Europakommisjonens logo (svensk).
VirkeområdeDen europeiske union
Etablert1957 (EEC/Euratom)/1967 (sammenslått)
PresidentJean-Claude Juncker
HovedkontorBerlaymont-bygningen
Ansatte33 000 (2018)
Nettsideec.europa.eu

Europakommisjonen (også kalt EU-kommisjonen) er en av Den europeiske unions institusjoner. Den består av en kommissær for hvert medlemsland, og ledes av en president. Kommisjonen velges av Europaparlamentet og utnevnes av Det europeiske råd (stats- og regjeringssjefene).

Kommisjonens oppgave er å fremme lovproposisjoner for EUs to lovgivende institusjoner, Europaparlamentet og Den europeiske unions råd (tidligere «ministerrådet»). Europakommisjonen skal dessuten sette de vedtatte lovene ut i livet.

Europakommisjonen står selvstendig i sitt forhold til medlemslandene. Den kan uttale seg kritisk til medlemslandenes politikk og stevne dem for retten. Kommisjonen kalles gjerne for «traktatenes vokter».

Historie[rediger | rediger kilde]

Den Høye Myndighet var det utøvende organ for Det europeiske kull- og stålfellesskap som trådte i kraft i 1952. Ved Roma-traktaten fra 1958, fikk EURATOM og EEC hver sin kommisjon. Walter Hallstein ble president for EEC-kommisjonen. Ved fusjonstraktaten fra 1967, ble de tre kommisjonene slått sammen til én kommisjon, EF-kommisjonen. Med Lisboa-traktaten fikk kommisjonen navnet Europakommisjonen.[1][2]

Tidslinje for de ulike kommisjonene
Undertegnet

Ikrafttredelse

Traktat

1951

1952

Den europeiske kull- og stålunion (EKSF)

1957

1958

Roma-traktaten

1965

1967

Fusjonstraktaten

2007

2009

Lisboa-traktaten

       
  Det europeiske atomenergifellesskaps kommisjon De europeiske fellesskaps kommisjon Europakommisjonen
Det europeiske kull- og stålfellesskaps høye myndighet
  Det europeiske økonomiske fellesskaps kommisjon
     


Utnevnelse av kommisjonen[rediger | rediger kilde]

Valg av kommisjonens president[rediger | rediger kilde]

European stars.svg
Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:

Europakommisjonens president velges hvert femte år av Europaparlamentet etter forslag fra Det europeiske råd (EUs toppmøte).[3] Valget av president foregår like etter valget til Europaparlamentet.

Utnevnelse av nestledere og kommissærer[rediger | rediger kilde]

Den valgte presidenten utpeker mulige visepresidenter og kommissærer etter forslag fra EU-landene. Hver kommissær innstilles som ansvarlig for et bestemt politisk område. Listen over kandidater skal godkjennes av alle EUs stats- og regjeringssjefer, som møtes i Det europeiske råd.[4]

Hver enkelt kandidat skal høres av Europaparlamentets utvalg for det område, han eller hun skal være kommissær for. Deretter stemmer utvalget om kandidatens egnethet. Når de 27 kandidater er blitt godkjent, stemmer parlamentet som helhet om, hvorvidt hele kommisjonen kan godkjennes. Når parlamentet har stemt, utnevnes kommissærene av Det europeiske råd.[4]

Kommisjonens oppbygning[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen har en president, en første visepresident, fem visepresidenter, hvorav en samtidig er Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og endelig 21 kommissærer.[4] 

Oppgaver, forholdet til Rådet og Europaparlamentet[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen danner sammen med Europaparlamentet og Rådet, det som er kalt EUs «beslutningstrekant».[5]

Forøvrig har Kommisjonen fire hovedoppgaver. Den skal for det første foreslå EUs politikk og lovgivning. Lovene vedtas av Rådet og Europaparlamentet. Den andre hovedoppgaven er å kontrollere at traktater og lovgvning overholdes. Den kan gi kritiske uttalelser, gi bøter til store foretak og reise sak for Domstolen. Europakommisjonen kalles gjerne «traktatenes vokter». Den tredje hovedoppgaven er å forvalte og gjennomføre EUs politikk og budsjett. Endelig som den fjerde hovedoppgave skal den representere EU omkring i verden, i saker som faller inn under Kommisjonens ansvarsområde.[6][5]

Kommisjonen skal arbeide til beste for EU som en helhet, og skal ikke motta instruksjoner fra medlemslandene.[4] Europaparlamentet kan avsette Kommisjonen ved å vedta et mistillitsforslag med to tredjedels flertall. Den har aldri brukt denne makten, men truet med det overfor Santer-kommisjonen i 1999, som da gikk av frivillig.

Rådgivende organer[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.[7]

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonens administrasjon består av 53 generaldirektorater, tjenesteavdelinger og forvaltningsorganer.[8] Den hadde per 2018 33 000 ansatte.[9]

Europakommisjonen ble i 1969 tildelt Karlsprisen.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Den Europæiske Unions historie - 1967 - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 22. april 2018. 
  2. ^ «Lisboa-traktatens tekst». eur-lex.europa.eu. Besøkt 27. juni 2018. 
  3. ^ «Art. 17 EU». dejure.org. Besøkt 11. april 2018. «(7) Der Europäische Rat schlägt dem Europäischen Parlament nach entsprechenden Konsultationen mit qualifizierter Mehrheit einen Kandidaten für das Amt des Präsidenten der Kommission vor; dabei berücksichtigt er das Ergebnis der Wahlen zum Europäischen Parlament.» 
  4. ^ a b c d «Politisk lederskab». Europa-Kommissionen - European Commission (dansk). Besøkt 22. april 2018. 
  5. ^ a b Anonymous (16. juni 2016). «Institutionelle spørgsmål - EUROPA». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 17. januar 2019. 
  6. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Kommission | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 22. april 2018. 
  7. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  8. ^ «Afdelinger og forvaltningsorganer». Europa-Kommissionen - European Commission (dansk). Besøkt 11. april 2018. 
  9. ^ «Kommissionens ansatte». Europa-Kommissionen - European Commission (dansk). Besøkt 22. april 2018. 
  10. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]