Sør-Dakota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 44°35′N 100°27′V

Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne.
Sør-Dakota
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Pierre
Største by: Sioux Falls
Guvernør: Dennis Daugaard
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

199 730,79 km²
196 540,32 km²
3 190,47 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&814180&814 180 (2010)
4,08 innb./km²
Innlemmet: nr: 40
år: 1889
Høyeste fjell Harney Peak (2 208 moh.)
Forkortelse: SD
Tidssone: UTC −7/−5
Kart over Sør-Dakota
Kart over Sør-Dakota

Sør-Dakota (engelsk: South Dakota, [ˌsaʊθ dəˈkoʊtə]) er en delstat i Midtvesten i USA. Den grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. Sør-Dakota er med ca. 200 000 km² den 17. største av USAs delstater etter areal, men blant de tynnest befolkede med 840 000 innbyggere. Hovedstaden i Sør-Dakota er Pierre, mens største by er Sioux Falls.

Dakota-territoriet ble navngitt etter siouxstammene dakota og lakota, som var de dominerende indianerstammene i området på begynnelsen av 1800-tallet. I 1889 ble både Nord- og Sør-Dakota opptatt som amerikanske delstater. Året etter ble indianerkrigene avsluttet med massakren ved Wounded Knee. Et gullrush i Black Hills og anlegging av jernbane fra øst gjorde at den europeiske innvandringen tiltok. Befolkningen er overveiende av tysk, skandinavisk, irsk, engelsk og indiansk herkomst.[1] Sør-Dakota tilhører det norsk-amerikanske kjerneområdet.[2]

Sør-Dakota er delt geografisk og kulturelt av elven Missouri.[3] Delstaten har et typisk innlandsklima. Mesteparten av befolkningen bor i den østlige halvdelen av delstaten, der det fruktbare jordsmonnet blir utnyttet til åkerbruk, særlig hvete, mais og soyabønner. I den vestlige halvdelen er landbruket dominert av store rancher. Med 3,8 millioner storfe er delstaten blant de største kjøttprodusentene i USA.[4] På 2000-tallet har forskning på biomedisin og fornybare energikilder vært nye vekstnæringer i delstaten. Store turistattraksjoner er skulpturene i Mount Rushmore i Black Hills, naturparkene Badlands, Wind Cave og Custer og den gamle gullgraverlandsbyen Deadwood.

Sør-Dakota har det offisielle kallenavnet Mount Rushmore State. Andre kallenavn inkluderer Coyote State, Sunshine State, Blizzard State og Artesian State, som henspiller på henholdsvis prærieulver, solskinn, snøstormer og vannkilder.[5]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Kart over topografi, reservater, byer og stamveier i Sør-Dakota.

Sør-Dakota ligger nord i det sentrale USA, og regnes som en del av Midtvesten av United States Census Bureau.[6] Delstaten regnes også til de store slettene. Når det gjelder kultur, økonomi og geografi, har den vestlige delen av Sør-Dakota mer til felles med den vestlige delen av USA enn med Midtvesten.[3][7] Sør-Dakota har et samlet areal på 199 730,79 km², noe som gjør den til USAs 17. største delstat.

Harney Peak (2 208 moh.) er det høyeste punktet i delstaten, mens innsjøen Big Stone Lake (294 moh.) danner det laveste.[8] Sør-Dakota grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. USAs geografiske sentrum ligger 27 km vest for Castle Rock i Butte County.[8] Nord-Amerikas utilgjengelighetspol ligger mellom Allen og Kyle, 1 648 km fra nærmeste kyst.[9]

Missouri er delstatens største og lengste elv. Blant andre større elver i Sør-Dakota finner man Cheyenne, James, Big Sioux og White River. Det østlige Sør-Dakota har mange naturlige innsjøer, hvorav de fleste ble dannet under perioder med isbredannelser.[10] I tillegg danner oppdemninger av Missouri fire større reservoarer: Oahedemningen, Lake Sharpe, Lake Francis Case og Lewis and Clark Lake.

Regioner og geologi[rediger | rediger kilde]

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Naturvernområder[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Etniske grupper[rediger | rediger kilde]

Byområder[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Sør-Dakota er en utpreget landbruksstat med det sjette største landbruksarealet i USA. Gårdsbrukene er relativt store, like store som i Nord-Dakota, og landbrukssubsidiene på 401 mill US$ ligger lavere enn i mange andre store amerikanske jordbruksstater. Med 3,7 millioner storfe er staten blant de største kjøttprodusentene i USA, og det dyrkes betydelig mais og soyabønner. Landbruksproduksjonen målt i salgsverdi er middelsstor, men falt i 2006 og kan ikke måle seg med produksjonsverdien i de sørligere jordbruksstatene.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 39,8 mrd US$ 2010, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7% Juli 2011, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,5% 2008, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 38 865 US$ 2010, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Sør-Dakota[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ South Dakota Historical First Ancestry Data (engelsk). USA.com. Besøkt 16. april 2014.
  2. ^ Libell, Henrik Pryser og Haugersveen, Thomas (2012): «Det norske Amerika» (norsk)Aftenposten Innsikt, nr. 7.
  3. ^ a b Hasselstrom, Linda M. (1994). Roadside History of South Dakota, s. 2–4. Mountain Press Publishing Company, Missoula (engelsk). ISBN 0-87842-262-5.
  4. ^ National Agricultural Statistics Service (2013). South Dakota Annual Statistics Bulletin, s. 12 og 29. United States Department of Agriculture (engelsk).
  5. ^ State Nicknames (engelsk). netstate.com. Besøkt 15. april 2014.
  6. ^ Census Regions and Divisions of the United States, U.S. Census Bureau. Retrieved January 29, 2009.
  7. ^ Johnson, Dirk (9. oktober 1988). Gold Divides Dakotans as River Did (engelsk). The New York Times. Besøkt 16. april 2014.
  8. ^ a b Elevations and Distances in the United States (engelsk). United States Geological Survey (2001). Besøkt 16. april 2014.
  9. ^ Garcia-Castellanos, Daniel og Lombardo, Umberto (2007): «Poles of Inaccessibility: A Calculation Algorithm for the Remotest Places on Earth» (engelsk)Scottish Geographical Journal, nr. 3, s. 227–233.
  10. ^ Eastern South Dakota Wetlands (engelsk). United States Geological Survey. Besøkt 16. april 2014.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hasselstrom, Linda M. (1994). Roadside History of South Dakota. Mountain Press Publishing Company, Missoula (engelsk). ISBN 0-87842-262-5.
  • Lauck, Jon K. (2010). Prairie Republic: The Political Culture of Dakota Territory, 1879–1889. University of Oklahoma Press (engelsk).
  • Schell, Herbert S. (2004). History of South Dakota. South Dakota State Historical Society Press, Pierre (engelsk). ISBN 0-9715171-3-4.
  • Thompson, Harry F. (red.) (2009). A New South Dakota History, 2. utg.. Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls (engelsk). ISBN 978-0-931170-00-3.
  • Wishart, David J. (red.) (2004). Encyclopedia of the Great Plains. University of Nebraska Press (engelsk). ISBN 0-8032-4787-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]