Kognisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kognisjon (fra latin: Cognitio erkjennelse) viser innen moderne psykologi og nevrologi til temaer som oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, avgjørelser («decision making»), resonnering, språk og kommunikasjon. I filosofien utgjør kognisjon et skille fra det emosjonelle, som oppfattes som et hinder for klar tenkning.[1]

Kognitiv psykologi, sammen med andre informasjonsvitenskaper, inngår i et forskningsfelt kalt kognisjonsvitenskap («cognitive science»). Dagens kognitive psykologi er sterkt knyttet til nevrovitenskap, noe som har resultert i fagfeltet kognitiv nevrovitenskap.[trenger referanse]

Kognitive skader og undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Mange sykdommer og skader medfører reduserte kognitive funksjoner. Disse omfatter flere demenstilstander, løsemiddelskader, hjernerystelse, hjerneblødning, hjerneslag, stoffskiftesykdommer, delirium og så videre.

Kartlegging av slike tilstander hos mennesker omfatter blant annet nevropsykologisk undersøkelse som er en standardundersøkelse over flere timer av alle de kognitive prosessene nevnt ovenfor. Demensundersøkelser omfatter enklere funksjonstester som MMS (Mini Mental Status), klokketest, OBS-demens og andre tester. Andre undersøkelser av hjernen er standard nevrologisk undersøkelse (praktisk legeundersøkelse av nervesystemet), diverse analyser av blodprøver, cerebral CT (databasert snittbilde av hjernen dannet av en røntgenstrålescanning), cerebral MR (databasert snittbilde dannet av magnetisk resonansregistrering) og SPECT (Single photon emission computed tomography).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNL stikkord: kognitiv og de 3 følgende variantene