Cellegift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cellegift eller cytostatika er en samlebetegnelse på medisiner mot ulike kreftsykdommer. Cellegift gis for å bekjempe kreftcellen, eventuell drepe den. Vanligvis angripes cellenes DNA metabolisme for å forhindre at den kan dele seg på nytt. Siden også kroppens friske celler er mottakelig for cellgiftens virkning har de mange og til dels alvorlige bivirkninger. Medisinen gis intravenøst i form av drypp eller sprøyter, eller i form av tabletter. Behandlingsform, dosering og antall cellegiftkurer avhenger blant annet av typen kreftsykdom som behandles og dennes utbredelse i kroppen.

Høydosebehandling[rediger | rediger kilde]

Når cellegiftbehandlingen har et kurativt mål (altså å fjerne all kreft) gis som regel doser som er så høye som mulig i forhold til hva pasienten kan forutsettes å tåle. Dette beregnes blant annet etter vekt, alder og blodverdier. Særlig barn tåler høye doser med cellegift ved behandling av kreft.

Særlig ved endel kreftsykdommer i blod og lymfe (leukemi, lymfom), kan det være aktuelt å gi såkalt høydosebehandling med autolog stamcelletransplantasjon (HMAS-behandling), hvis dette kan gi utsikt til å kurere pasienten. Pasienten må da avgi stamceller fra benmargen før behandlingen og ligge i isolat. Cellegiften vil ødelegge benmargen og dermed produksjonen av hvite blodlegemer slik at immunforsvaret blir borte. Etter behandlingen sprøytes stamceller tilbake i kroppen og produksjonen av hvite blodlegemer kommer igang igjen.

Lavdosebehandling[rediger | rediger kilde]

Cellegiftbehandling gis også som behandling for å kontrollere kroniske kreftsykdommer, men da i andre doser. Det er blitt noe vanligere å gi enkelte cellegifter for andre sykdommer, for eksempel noen former for leddgikt.

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Cellegiftbehandling har en rekke bivirkninger. De vanligste er håravfall, kvalme og tretthet. Andre bivirkninger kan være stikking i fingertuppene og tærne, og sterilitet. De fleste bivirkningne forsvinner etter avsluttet behandling, dette vil også avhenge noe av alder og fysikk. Vanligvis gis medisiner som demper bivirkningene (kvalmestillende midler, hormoner) sammen med cellegiftkurene.

Andre forhold[rediger | rediger kilde]

Det har i noen land blitt mulig å få forskrevet medisinsk cannabis for å lindre bivirkningene av cellegift. Se den engelske wikipedia for fullstendig og oppdatert liste over hvilke land.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Medisinsk marijuana i verden i dag.(engelsk wikipedia)[1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.