Nikotin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nikotin
Identifikatorer
CAS-nummer54-11-5
Kjemiske egenskaper
FormelC10H14N2
Molar masse162,23 g/mol
UtseendeFargeløs til gulbrun oljeaktig væske
Tetthet1010 kg/m3
Smeltepunkt-79 °C
Kokepunkt247 °C
Løselighetløselig i etanol

Nikotin er et fargeløst stoff i væskeform. Det er en giftig alkaloid og finnes i plantefamilien søtvier. Den finnes i størst mengde i tobakksplanten, men er til stede i mindre mengder også i tomater, poteter, auberginer og grønn pepper. Nikotinalkaloider finnes dessuten i kokaplantens blader.

Nikotin dannes i røttene ved biosyntese og konsentreres i bladene. Man har anslått at nikotin utgjør 0,6–3 % av tobakkens tørrvekt,[1]. Formålet med at planten produserer nikotin, som er et sterkt neurotoksin, er å beskytte planten mot planteedende insekter. Dette er også grunnen til at nikotin tidligere ble brukt som et insektmiddel, i dag anvendes fortsatt nikotinderivater som for eksempel "imidacloprid".

I små konsentrasjoner virker nikotin stimulerende på pattedyr og dette er en av hovedårsakene til avhengigheten bruken av tobakk medfører. De farmakologiske og adferdsmessige kjennetegnene som betegner tobakksavhengighet minner mye om de som betegner avhengighet av stoffer som heroin og kokain[2].

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Navnet nikotin kommer av tobakksplanten Nicotiana tabacum, som igjen har fått sitt navn etter Jean Nicot, en fransk ambassadør som sendte tobakk og tobakksfrø fra Portugal til Paris i 1550, og anbefalte det som legemiddel. Nikotin ble første gang raffinert fra tobakksplanten i 1828 av det tyske kjemikerfirmaet Posselt & Reiman, og det ble første gang syntetisert av A. Pictet og Crepieux i 1893.

Nikotin er en effektiv insektdreper, og har konserverende virkning. I 1976 fant man rester av pollen og fragmenter av blader fra tobakksplanten i magehulen hos mumien av farao Ramses II. Dette syntes å bevise en mye tidligere kontakt med Amerika enn man hadde kjent til, men museumskonservatorer oppdaget tidlig tobakkens konserverende virkning, og tok i bruk nikotinoppløsninger og oppsmuldrete tobakksblader i sin kamp mot møll og biller. Ramses-mumien ble delvis pakket ut i Kairo i 1886, og tobakksfunnene skyldes trolig forsøk på konservering som ble foretatt da. Spor av kokain og cannabis som i tillegg ble funnet i ni mumier oppbevart i München museum, kan forklares på samme måte.[3]

De eneste legemidlene i dag som inneholder nikotin er de som skal hjelpe mennesker med å bli kvitt tobakksavhengighet.[4]

Kjemi og biokjemi[rediger | rediger kilde]

Nikotin er en hygroskopisk olieaktig væske som er lett oppløselig i alkohol, eter eller petroleumseter og er blandbar i sin baseform. Som en nitrogenbase danner nikotin salter ved reasjion med syrer. Saltene er normalt faste, vannopløselige stoffer. Nikotin brenner ved en temperatur under sitt kokepunkt og dampen vil forbrenne ved 35oC i luften til tross et lavt damptrykk[trenger referanse]. På grunn av dette vil det meste av nikotinen brenne opp mens man røyker en sigarett, men likevel inhaleres nok til at nikotinen får de ønskede effekter.

Effekt[rediger | rediger kilde]

Nikotin-molekylet har samme størrelse og form som acetylkolin, og påvirker samme reseptorer i hjernen. Nikotin frigjør forskjellige signalmolekyler i og utenfor sentralnervesystemet, blant annet adrenalin, som gir en svakt 'spent' virkning på brukeren. Nikotin frigjør også dopamin, som gir en euforisk følelse og er grunnen til at nikotin er avhengighetsskapende. Dopamin er hjernens naturlige måte å lære hva som er viktig (å spise, overkomme utfordringer, sex, overlevelse osv). Ved nikotin-inntak lærer derfor hjernen seg at nikotin er viktig/nyttig.

Frigjøringen av disse stoffene kan forklare virkninger som en viss stemningshevende og sentralnervøs stimulerende effekt, avslapning, økt puls og blodtrykk, en viss appetittreduksjon og antagelig en viss økning av stoffskiftet.[4]

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Nikotin har flere skadelige effekter på mennesket. De små arteriolene regulerer blodgjennomstrømning i mange vev. Nikotin trekker sammen muskulaturen i blodåreveggen og reduserer blodgjennomstrømningen og øker blodtrykket i arteriene og gir hypertensjon og økt puls. Nikotin kan stimulere unormal spredning av vaskulære endotelceller, det samme som ses ved åreforkalkning.[5] Nikotin kan også forårsake mikrovaskulær skade gjennom sin virkning på nikotinacetylcholinreceptorer (nAChRs). En undersøkelse med rotter har vist at nikotineksponering opphever de beskyttende virkningene av østrogen på hippocampus. Leggsår har oftest sammenheng med slik redusert blodsirkulasjon. Fortsatt røyking etter oppståtte leggsår resulterer i amputasjon av benet i en betydelig del av tilfellene.

Nikotin øker produksjonen av saltsyre i magesekken og kan forverre magesår og spiserørsbetennelse.

Nikotin har vist seg å forbedre hukommelse og evnen til å utføre kompliserte oppgaver både i normalsituasjon og under stress. Et forskerteam ved King's College i London mener nikotin kan hjelpe hukommelsen og konsentrasjonen hos mennesker.[6][7] Selv om tobakksrøyking er forbundet med en økt risiko for Alzheimers sykdom[8] er det funnet bevis på at nikotin isolert sett har et potensial til å forebygge og behandle Alzheimers sykdom.[9]

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Nikotin ble en del år brukt som et insekticid, altså som et plantevernmiddel mot insekter.[10] Ren nikotin er meget giftig for mennesker. Konsentratet av nikotin, som ble blandet med vann for spredning på åker, var veldig giftig. Giftigheten var såpass at om en sølte et par dråper med nikotin-konsentrat på huden, så kunne det fort bli en alvorlig kanskje til og med dødelig forgiftning, om en ikke fikk vasket dette bort med såpe og vann ganske fort.[11] På slutten av nikotinets bruk i landbruket mot insekter, så var det kun lov å bruke det i drivhus. Da hadde en to forskjellige røykemidler en tente på, og fjernet seg ut av drivhuset fortest mulig. Disse preparatene var:

  • Black leaf nikotin røykeboks, som hadde 140 g/kg nikotin, og ble importert av daværende A/S Norsk frø, postboks 27, Korsvoll, Oslo 8.[10]
  • Bolmin 250 g/kg nikotin, ble produsert av Aktiebolaget Ewos, Södertälje, Sverige og importert av S/L Landbrukets emballageforentning og Gartnerens felleskjøp, Økern Torgvei 1, Oslo 5

Disse to midlene ble brukt mot bladlus og trips.[10] Men det gikk ut av salg i løpet av 1983,[10] antageligvis mye på grunn av sin farlighet sammenlignet sin nyttevirkning. Det var da en behandlingsfrist på 7 dager, etter de to produktene her var brukt i veksthus eller vekstbenker. De to middlene her var da i fareklasse A, som var den nest verste fareklassen.[10]


Langvarig bruk[rediger | rediger kilde]

De kroniske skadevirkningene av røyking er blant annet økt kreftrisiko og hjerte-karsykdommer. Disse skadevirkningene er imidlertid i liten grad knyttet til nikotinet.

Gjentatt bruk av nikotin kan føre til utvikling av nikotinavhengighet. Hos omtrent 80 prosent av sigarettrøykere vil røykestopp føre til en abstinensreaksjon med uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker. Potensialet for å utvikle avhengighet ser ut til å være lavere ved snusbruk og bruk av e-sigaretter.[trenger referanse]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dietrich Hoffmann og Ilse Hoffmann. «Smoking and Tobacco Control Monograph No. 9» (pdf) (engelsk). Besøkt 1. mars 2015. 
  2. ^ American Heart Association and Nicotine addiction.
  3. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 108–110), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8
  4. ^ a b Jørg Mørland (13. februar 2009). «Nikotin». Store medisinske leksikon. Besøkt 1. mars 2015. 
  5. ^ Heeschen, C (juli 2001). «Nicotine stimulates angiogenesis and promotes tumor growth and atherosclerosis.». Nat Med. 7: 833–9. PMID 11433349. Besøkt 2. januar 2015. 
  6. ^ «Nicotine's addictiveness linked with memory boost - Health News - Health & Families» (engelsk). The Independent. 14. juli 2008. Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 1. mars 2015. 
  7. ^ J M Rusted ; R Sawyer ; C Jones ; S L Trawley ; N L Marchant (juli 2009). «Positive effects of nicotine on cognition» (engelsk). King's College, London. Besøkt 1. mars 2015. 
  8. ^ Peters R, Poulter R, Warner J, Beckett N, Burch L, Bulpitt C (2008). «Smoking, dementia and cognitive decline in the elderly, a systematic review». BMC Geriatr. 8: 36. PMC 2642819 Åpent tilgjengelig. PMID 19105840. doi:10.1186/1471-2318-8-36. 
  9. ^ Henningfield JE, Zeller M (2009). «Nicotine psychopharmacology: policy and regulatory». Handb Exp Pharmacol. Handbook of Experimental Pharmacology. 192 (192): 511–34. PMID 19184661. doi:10.1007/978-3-540-69248-5_18. 
  10. ^ a b c d e Årsvoll, Kåre og Statens fagtjeneste for landbruket (1983). Kjemisk plantevern. Otta: Landbruksforlaget. s. 68. ISBN 82-529-0656-7. 
  11. ^ Nielsen, Harald og Sivertsen, Bente (1979). Giftplanter (norsk). Norge: J. W. Cappelens forlag as. s. 123. ISBN 82-02-04225-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nikotin&oldid=24251152»