Randers

Randers
Land	Danmark
Grunnlagt	11. århundre (Julian)
Tidssone	UTC +1
Postnummer	8900
Retningsnummer	8
Areal	743 km²
Befolkning	61 163 (2014)
Bef.tetthet	82,32 innb./km²
Høyde o.h.	56 meter
Nettside	www.randers.dk
	Posisjonskart Randers Randers (Danmark)
	; Randers; 56°27′25″N 10°02′21″Ø
	Randers på Commons

Randers er en by og kommunesenter i Randers kommune i Århus amt i Jylland. Byen har en befolkning på 62 563 (2017) innbyggere og er dermed Danmarks sjette største by, beliggende ved Gudenåens utløp i Randers fjord.^[1]

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

Stedet nevnes som møteplass mellom Erling Skakke og Valdemar 1. «Randers bro» (latin: Randrusii pons) er nevnt i krigen mellom kong Valdemar og Svend Grathe. Det nåværende navnet er en sammentrekning av norrønt Randarós (munningen av elven Rand). Andre forklarer stedsnavnet med det jyske dialektordet «rand» eller «rann» (= et fiskerhus). I Kong Valdemars jordebok kalles stedet Randros.^[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Randers ble grunnlagt på 1000-tallet. Knut den hellige preget motivet på myntene fra byen, og opprørere mot ham samlet seg der i 1086.

Byen var befestet under det meste av middelalderen og var sikret av en voll. Der er ingen spor av vollen i dag. Ved å følge gatenavnene kan man imidlertid følge en sirkel rundt bykjernen. Denne sirkelen viser antagelig vollens plassering. En årbok skrevet på Essenbæk kloster kan bl.a. fortelle om flere bybranner i Randers. Byen ble utslettet hele tre ganger på 1200-tallet, som i 1246 da byen ble satt fyr på av Abels tropper, i borgerkrigen mot Erik Plogpenning.

Da Valdemar Atterdag i 1350 prøvde å samle riket etter pantsettingen til holstenerne, ble byen ytterligere befestet og ofte omtalt som Randershus. Denne festningen ble erobret av misnøyde adelsfolk i 1357. I 1359 angrep Valdemar byen på nytt.

I 1534 var det en bondeoppstand hvor opprørerne forsøkte å storme byen. De ble imidlertid slått tilbake fra vollene, som var blitt utbedret i all hast.

Under Christian 3. (regjeringstid 1536–59) ble det bygget store festningsanlegg som var sikret hele veien med vollgraver.

Langs Gudenåen ligger ruiner etter Danmarks største konsentrasjon av klostre.^[3] Gråbrødre kloster i Randers ble stiftet af franciskanske tiggermunker i 1236. Klosteret var et stort bygg med fire fløyer som dekket hele det nåværende Slotcentret og Slotspladsen, men fløyen ut mot Brødregade ble snart revet.^[4] Etter reformasjonen ble klosteret ombygd til Dronningborg slott etter ordre fra Christian 3. til bruk for hans dronning, Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Det ble derfor kalt Dronningborg, og ble utstyrt med en altertavle fjernet fra Voer («Ore») kloster.^[5]

Christian 3. ville også bygge en slottsmølle utenfor byens Østerport (omtrent der Slotsgade og Østervold møtes i dag), men manglet byggemateriale som han da like godt hentet ved å rive kirkene i Vorup, Bjergby og Enslev. For at få vann til å drive møllen, fikk han laget en kanal som ledet vann fra Nørreåen (= Nordbekken) til møllen. Dette var i lengden ingen brukbar løsning som ble oppgitt rundt 1600, og møllen forfalt snart. På slottet bodde lensmannen over Dronningborg len. Flere ganger ble slottet plyndret av svenske og tyske tropper,^[6] og tidlig på 1660-tallet ble Dronningborg og jordene rundt solgt til en rik familie fra Hamburg, von Spreckelsen, der hadde lånt kongen store summer. I 1683 fikk Peter von Spreckelsen overdradd siste del av oppgjøret, Dronningborg ladegård. Han levde sammen med sin husholderske Bodil Andersdatter Steens som flere ganger ble tiltalt for grov voldsutøvelse. I 1711 ble hun arrestert og dømt for majestetsfornærmelse. I 1716 døde hun i fengselet Hammershus på Bornholm.^[7] Men i århundrene etterpå ble det sagt at Bodil Steens aldri fant ro i graven, men kjører gjennom Randers hver natt som et ondt varsel.^[8]

Peter von Spreckelsen døde barnløs, men slottet ble i familiens eie frem til slutten av 1720 da det ble krongods igjen. I 1721 ble det revet. Slottskirken hadde ikke vært sognekirke siden 1698. Kongen var i stedet opptatt av å utbedre Clausholm med to fløyer, og hentet byggemateriale fra Dronningborg i 1722-23. I 1725 solgte han tomten og bygningsrestene til kjøpmann Peder Biering fra Randers. Han lot bygge et bolighus til seg selv på tomten. Etter Bierings død i 1740 ble det solgt videre til justisråd Folsach. Fra 1756 heter det at slottet var revet, og i dag finnes ingen synlige rester etter det.^[9]

13 landeveier møttes i Randers, og det sies derfor om byen som man sier om Roma, at «Alle veier fører til Randers», og tallet 13 går igjen i Randers, blant annet på Slotspladsen der 13 kuler utgjør Per Nebles skulptur Et Randersspill.^[10]

Byen var kjent for blant annet Randers repslageri, startet i 1840 som Randers Rebslaaeri som produserte «Randers-rep» («Hæng Dem ikke i bagateller, brug Randers-reb»).^[11]

Statsminister Jens Otto Krag var født og oppvokst i Randers, og bodde der fra 1914 til 1932. Han var byens folketingsmann gjennom storparten av sin aktive folketingskarriere.

Sport[rediger | rediger kilde]

Fotballklubben Randers FC kommer fra byen, og spiller sine hjemmekamper på Essex Park Randers. De har spilt fast i SAS-ligaen siden sommeren 2006, og den beste plasseringen de har oppnådd er en femteplass i 2008/09-sesongen.