Peterhead

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peterhead
Peterhead - Second Beach.jpg
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landSkottland Skottland
Region:Aberdeenshire
Trad. grevskap:Aberdeenshire
StatusBy (town)
PostnummerAB42
Retningsnummer01779
Befolkning19 060 (2020)

Peterhead
57°30′33″N 1°47′00″V

Peterhead (skotsk-gælisk: Ceann Phàdraig;[1] skotsk: Peterheid) er en by i regionen Aberdeenshire i Skottland, beliggende nord for Aberdeen. Befolkningstallet er for 2020 beregnet til 19 060 innbyggere.[2] Peterhead er den største bosetningen i Aberdeenshire da Aberdeen selv ikke er en del av regionen. Det er den største fiskehavnen i Storbritannia for totale avlastingen av britiske fartøyer, ifølge en undersøkelse fra 2019.[3] Her ligger det store Peterhead kraftverk på 2 102 MW. EU har finansiert en storstilt oppgradering av byens sentrum og gågate.

Peterhead er lokalisert på det østligste punktet på det skotske fastlandet.[4] Det blir ofte referert til som The Blue Toun (lokalt stavet «The Bloo Toon») og dets innfødte er kjent som Bloo Touners. De blir også referert til som blåmogganere (lokalt stavet bloomogganners), visstnok fra de blå kamgarnene eller strømpene som fiskerne opprinnelig hadde på seg.

Forhistorie og arkeologi[rediger | rediger kilde]

Utvidelse av byens deponi førte til arkeologisk arbeid i 2002 og 2003 av CFA Archaeology. Arkeologenes undersøkelser avdekket en rydningsrøys med steinredskaper fra yngre bronsealder, en gravvarde med steinredskaper og keramikk tilknyttet klokkebegerkulturen fra sen neolittisk tid og eldre bronsealder. De fant også noen steinverktøy som dateres til meolittisk og tidlig neolittisk tid, som indikerte at folk har bodd i Peterhead-området i over fem tusen år.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Peterheads sørlige havn i 2002 med utsikt mot nord til Bridge Street

Før reformasjonen i Skottland tilhørte de landormådene som byen ligger på, sammen med en betydelig mengde tilstøtende land, til klosteret Deer Abbey. I 1560, da den ble kjent som Peterugie, eller Inverugie av St. Peter,[6] ble den gitt av dronning Maria Stuart, til Robert Keith, 1. Lord Altrie og sønn av William Keith, 4. jarl Marischal.[6] Peterhead ble grunnlagt i 1593[6] av George Keith, 5. jarl Marischal,[7] 4. jarls nevø og etterfølger,[6] og ble utviklet som en planlagt bosetning, da kjent som «Havnen og baroniet til Keith Insche, ofte kalt Peterhead».[7] Den første skriftlige informasjonen om byens befolkning var 56.[6]

Peterhead Town House

De 12 opprinnelige lenstakerne tok land langs Seagate mellom brygga i Port Henry, i nord, og Quinzie (Queenie) i sør. Queenie var en grunn bestående av steinblokker, kun dekket av springflo, som knyttet øyene Keith Inch og Greenhill til fastlandet.[7] I dag er den forbindert broen Queenie Bridge, som åpnet i 1954, Bridge Street og Greenhill Road. Den erstattet en svingbro som hadde stått på stedet siden 1850 og bygget til en kostnad på £8.000.[6][8] Byggingen av Port Henry i 1593 oppmuntret til veksten av Peterhead som en fiskehavn og etablerte en base for handel. (Port Henry Road, som går øst-vest, ligger like nord for havnen, utenfor East North Street.)[9] Port Henry, den eldste av Peterheads tre havner,[7] ble bygget langs Seagate-kysten av Henry Middleton, under tilsyn av Keith.[13] Den ble beskyttet mot nord av den gamle moloen, som trolig ble reist før 1593.[7]

Byen utviklet seg oppover bakken mellom kysten og Longate, som – inntil Broad Street ble utviklet på slutten av 1700-tallet – var det viktigste historiske distriktet i byen.[7]

Port Henry ble forbedret i 1631 og reparert før slutten av århundret og igjen tidlig på 1700-tallet. Sørpiren ble økt i høyden og vestbryggen ble konstruert. Den sørlige delen ble rekonstruert mellom 1775 og 1781 av John Smeaton, med forbedringer utført av John Rennie mellom 1806 og 1810. Han hadde også tilsyn med et tillegg til vestbryggen i 1813. I 1680 var Peterhead blitt «et av de beste fiskestedene på nordkysten».[7] Omtrent samtidig hadde byen fått rykte som et vanningssted med både badehus og mineralbrønner, men begge er nå borte.[6]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Byen har vennskapsforbindelser til Ålesund. Særlig har KFUM-speiderne i Ålesund knyttet sterke bånd til speiderbevegelsen i byen. Peterhead-borgeren Robert (Bob) Simmers har sammen med ålesunderen Leif Hovde vært blant de fremste aktørene i etableringen av vennskapsforbindelsene mellom de to byene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I henhold til Iain Mac an Tàilleirs liste over stedsnavn. Arkivert fra originalen den 5. juli 2013. Sitat: «The name Ceann Phàdraig [«Peter's headland»] is a fairly recent translation from English. The town was known as Inbhir Ùigidh, «mouth of the Ugie» or Inverugie, in the eastern Gaelic speaking areas.»
  2. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
  3. ^ «Brexit trade deal: What does it mean for fishing?», BBC News 23. desember 2021
  4. ^ «NK1445 : Scottish Mainland's Most Easterly Point», Geograph.org
  5. ^ Vol 45 (2011): «Late Neolithic and Late Bronze Age lithic assemblages associated with a cairn and other prehistoric features at Stoneyhill Farm, Longhaven, Peterhead, Aberdeenshire, 2002-03», Scottish Archaeological Internet Reports
  6. ^ a b c d e f g Ordnance Gazetteer of Scotland A Graphic and Accurate Description of Every Place in Scotland (1901), s. 1326. Arkivert fra originalen den 30. oktober 2021
  7. ^ a b c d e f g McKean, Charles (1990): Banff & Buchan: An Illustrated Architectural Guide. Mainstream Publications Ltd. ISBN 185158-231-2. s. 150-152.
  8. ^ Proctor, David (20. oktober 2018): «Historic north-east bridge reopens as part of £50million redevelopment», The Press and Journal, Aberdeen & Aberdeenshire
  9. ^ 34-4 Port Henry Road, Peterhead AB42 1LA, UK, Google Maps

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Medier relatert til Peterhead i Wikimedia Commons