Västerås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Västerås
LandSveriges flagg Sverige
Postnummer72X XX
Retningsnummer021
Areal5 043 hektar[1]
Befolkning128 660[1] (2020)
Bef.tetthet25,51 innb./hektar
Høyde o.h.17 meter
Nettsidewww.vasteras.se
Kart
Västerås
59°37′02″N 16°32′32″Ø

Kart over Sverige der Västerås er markert med rødt.
Kart over Cityringen i Västerås: 1) Västerås domkyrka 2) Rudbeckianska Gymnasiet 3) Västerås stadsbibliotek 4) Västerås stadshus 5) Västerås slott 6) Turbinhuset 7) Västerås Konserthus 8) Djäkneberget 9) Vasaparken 10) Kyrkbacken 11) Västerås Centralstation

Västerås er en by i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. Västerås er administrasjonssenter for både Västerås kommune og Västmanlands län. I 2020 hadde tettstedet Västerås 128 534 innbyggere.[2]. Byen er Sveriges sjette største og ligger på den nordlige bredden av Mälaren, omtrent 100 km vest for Stockholm.

Byen het tidligere Westra Aros og er en av Sveriges eldste byer. De feiret 1000-årsjubileum i 1990.[3]

To av Europas største selskaper innen elektrifisering og kraftoverføring, Asea og Svenska Metallverken, ble startet i Västerås rundt 1900. Selskapene var begge involvert i elektrifiseringen av Sverige på den tiden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er funnet spor etter betydelige bygninger og gravrøyser i det sentrale Västerås som stammer fra bronsealderen.

Västerås er en av Sveriges eldste byer, på begynnelsen av 1000-tallet var Västerås Sveriges nest største by, og på 1100-tallet ble Västerås utnevnt til bispedømme.[4][5][6]

I Johannesdistriktet var det en stor kristen gravplass allerede på 1200-tallet, den ble senere skjult av bygningene. Datering har indikert alderen på de eldste av de rundt 100 skjelettene som ble funnet til 1100-tallet, muligens tidligere.

Västerås slott ble bygget som forsvarsanlegg allerede på 1200-tallet, men i løpet av 1300-tallet ble festningsverkene utvidet til et slott og det var herfra byen skulle forsvares mot angrep fra Mälaren. Slottet var det sentrale punktet som både makthavere og opprørere forsøkte å kontrollere.

Da gruvedriften startet på 1200-tallet, ble Västerås den viktigste utskipingshavnen for jern og kobber fra Bergslagen. I løpet av 1500-tallet ble også sølvet fra Sala fraktet via Västerås. Under en stor del av middelalderen var Västerås et viktig sted for mynt tilvirking. Nærheten til Sala sølvgruve var trolig årsaken til at Västerås var landets eneste myntby mellom 1538 og 1540.[5]

Man kan også legge til at den store middelalderske myntskatten, Västeråsskatten, ble funnet sentralt i Västerås i 1972, med sine totalt 16 332 mynter er den Sverige tredje største.

I 1619 kom biskop Johannes Rudbeckius til Västerås og han grunnla Sveriges eldste gymnasium, Rudbeckianska gymnasium i 1623.

Västerås-agurken begynte man å dyrket på 1700-tallet, det var en tysk gartner ved navn Bernhard Johan Bohnsack som startet dette. Västerås-agurken ble solgt over hele landet og også eksportert til andre steder i Europa. Västerås blir ennå omtalt som "gurkstaden".[7]

Västerås har vært rammet av flere bybranner, en den 13. april 1714. Etter branden anla Gustav Vasa en kongshage på Munkholmen, også med en frukthager med blant annet epler, pærer og humle. Hagen ble på 1800-tallet forvandlet til en stor sentralt beliggende park, Vasaparken.[5]

Industrialiseringen[rediger | rediger kilde]

Västerås sin industrialiseringen startet med at blant annet et turbinhus ved Svartån ble bygget i 1891. Denne energiproduksjonen ble avgjørende for Elektriska Bolagets flytting av Kraft- og Lysselskapet fra Arboga til Västerås.

I 1890 ble det holdt en generalforsamling på rådhuset i Västerås, som førte til dannelsen av Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget, ASEA. Nå kjent som ABB. I 1917 ble Västerås dampkraftverk, bygget av Royal Waterfall Board, satt i drift.

I Västerås startet Nordiska Metall AB også produksjon av halvfabrikata i kobber, messing og aluminium. Gjennom Aseas strømforsyning ble muligheten skapt for en industri med trådtrekking, valseverk, rørtrekking, metallpresse, støperi, mekanisk verksted og ammunisjonsproduksjon. I dag er metallindustrien en liten del av industrien i Västerås kalt Outokumpu Copper.

Byen vokste relativt raskt fra 1890-tallet. Sammenlignet med nærliggende Arboga, som da hadde rundt 4500 innbyggere, hadde Västerås rundt 8000 innbyggere. 1920, 30 år senere, hadde Västerås 30 600 innbyggere og Arboga 5 100.[7]

Eksempler på selskaper som ble startet i Västerås er delvis ICA som ble startet i 1938 og H&M (Hennes & Mauritz) som ble grunnlagt i byen 15. september 1947 av Erling Persson med butikk på Stora gatan. Sveriges første pizza restaurant var Sjöhagen i Västerås i 1947, ASEA hadde på den tiden mange italienere som jobbet for dem. Sveriges første forhandler for Ford var også i Västerås. Verdens første kunstfrosne bandybane ble innviet 2. desember 1956 på Rocklunda IP i Västerås.[8]

Industrien er fortsatt betydelig, men grafisk industri, data- og elektronikkselskaper, kommunikasjon og tjenester dominerer i dag. Innenfor Västerås grenser er det cirka 3 700 registrerte aksjeselskaper. Et ekspansivt industriområde er den industrielle informasjonsteknologien og automatiseringen, som sammen med Mälardalens universitet og Västerås Science Park utgjør ett innen området nasjonale og internasjonale kunnskapssentre.

Det er i dag om lag 20 000 ansatte i offentlig sektor (2022). I dag jobber om lag 25 000 personer i handel og servicenæring. Den største offentlige arbeidsgiveren er Västerås by med cirka 11 000 ansatte. Den største industrien er ABB med cirka 4 500 ansatte.[9]

Kultur[rediger | rediger kilde]

I Västerås er det både profesjonelle teatergrupper og amatørteater. Västerås teater er fra 1915.

Västerås kunstmuseums samlinger går tilbake til 1919 da Västerås kunstforening ble stiftet. I dag omfatter den ca 8000 verk av hovedsakelig svenske kunstnere. I 1972 overtok Västerås by kunstsamlingen og har siden drevet museumsvirksomheten.[10]

Det er omtrent 300 offentlige kunstverk som eies av Västerås by. Av disse er det over hundre offentlige kunstverk innenfor byringen. Et utvalg av disse er: Vindarnas grotta av Eric Grate (1969), Aseaströmmen (ASEA arbeiderne) av Bengt Göran Broström (1989) og Sommersøndag av Oscar Antonsson (1955).[11]

Västerås Sinfonietta er et av Sveriges eldste orkestre med røtter i musikksamfunnet som ble startet i 1883. Orkesteret består av 30 musikere ansatt på deltid. Det er også offentlige konserter av ulike typer musikk som kammermusikk, jazz, folkemusikk og underholdning.[12]

Västerås Konserthus ble innviet 7. september 2002. I løpet av året 2005 hadde Konserthuset totalt 94 259 besøkende ved 212 arrangementer. Västerås konserthus har to saler med henholdsvis 900 og 200 plasser.[13]

Det er en rekke museer i og rundt Västerås, som Västerås konstmuseum, Västerås flygmuseum, Västerås historiska skeppsmuseum og Åkesta vagnmuseum.

Hver sommer arrangeres Västerås City Festival hvor forskjellige store artister og DJ-er opptrer.[14]

Hver sommer arrangeres også Västerås Summer Meet (tidligere Power Big Meet), Sveriges og et av Europas største biltreff med rundt 20 000 biler.[15]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutviklingen i Västerås 1960–2010[16]
År Folkemengde Areal (ha)
1960
  
76 196
1965
  
87 543
1970
  
99 343
1975
  
98 858
1980
  
97 507
1990
  
98 233 4 843
1995
  
100 861 4 993
2000
  
102 548 5 116
2005
  
107 005 5 173
2010
  
110 877 5 294

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Västerås, sett fra Mälaren
ASEA arbeiderne i Västerås

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/ 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 20. november 2016. 
  3. ^ «Yvigt broderi av svensk historia». www.kyrkanstidning.se (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  4. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 22. februar 2022. 
  5. ^ a b c «OrtshistoriaVästerås / Historia». ortshistoria.se (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  6. ^ «Om Västerås». www.svenskakyrkan.se (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  7. ^ a b «Västerås innehållsrika och långa historia - Västerås». Västerås (engelsk). 8. juni 2018. Besøkt 22. februar 2022. 
  8. ^ «Svensk pizza på museum». Svenska Dagbladet (svensk). 10. september 2005. ISSN 1101-2412. Besøkt 22. februar 2022. 
  9. ^ «Västerås - Västerås». www.vasteras.se (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  10. ^ «Västerås konstmuseum». Västerås Konstmuseum (svensk). 5. juni 2013. Besøkt 22. februar 2022. 
  11. ^ «Wayback Machine». web.archive.org. 21. mai 2017. Archived from the original on 21. mai 2017. Besøkt 22. februar 2022. 
  12. ^ «Västmanlandsmusiken». Västmanlandsmusiken (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  13. ^ Västerås, Musik. «Västerås Konserthus – Musik Västerås» (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  14. ^ Västerås, Musik. «Västerås Cityfestival 2022 artister program – Musik Västerås» (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  15. ^ «Västerås Summer Meet». Västerås Summer Meet (svensk). Besøkt 22. februar 2022. 
  16. ^ «Statistiska centralbyrån - Folkmängd i tätorter 1960-2005» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. juni 2011. Besøkt 13. desember 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]