Hopp til innhold

Akureyri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akureyri
LandIslands flagg Island
Grunnlagt1786 (Julian)
Postnummer600
Retningsnummer4
Areal136 kvadratkilometer[1]
Befolkning20 050[2] (2025)
Bef.tetthet147,43 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.40 meter
Nettsidewww.akureyri.is/
Kart
Akureyri
65°41′01″N 18°05′16″V

Byen sett fra vest.
Bilde er tatt fra sør i byen i retning nordøst.

Akureyri er en islandsk universitetsby og er med 20 050 innbyggere (per 2025) Islands fjerde største by, etter Reykjavík, Hafnarfjörður og Kópavogur. Byen ligger i regionen Norðurland eystra ved ringvei 1 (Hringvegur) og har også en egen flyplass. Offisielt navn på kommunen er Akureyrarbær.

Byen ligger bare 95 km sør for polarsirkelen men har over 900 soltimer i året, noe som er mer enn hovedstaden Reykjavík.

Under andre verdenskrig var deler av den norske 330 (N) Squadron utstasjonert her.

Vikingen Helgi Magri Eyvindarson slo seg ned på stedet i det niende århundre e.Kr. Den første historiske kilden som nevner Akureyri er en domsavsigelse fra 1562 der en kvinne ble dømt for utroskap. På 1600-tallet slo danske handelsfolk seg ned i Akureyri, i hovedsak på grunn av den gode naturlige havnen og godt jordbruksland i området. Danskene bodde dog ikke i Akureyri hele året. Om vinteren ble husene låst og handelsmennene reiste hjem. I 1778 ble det permanent bosetning i Akureyri, og åtte år senere gav kongen av Danmark (på den tiden også konge over Island) stedet kommunestatus, sammen med fem andre steder. Kongen håpet å bedre islendingenes levevilkår, for til da hadde ennå ikke Island hatt urbane sentre. Det hjalp imidlertid ikke for Akureyri; stedet økte ikke fra sitt innbyggertall på 12.

I 1836 mistet stedet sin status som kommune, men fikk den tilbake i 1862. Deretter begynte Akureyri å vokse, på grunn av den gode havnen, og ikke minst på grunn av det gode jordbruket. En industri for videreforedling av jordbruksprodukter vokste fram og ble hjørnesteinen i byen. Gjennom 1900-tallet trakk folk på Island inn mot byene, og Akureyri fikk sin del av disse nye byborgerne. Handels- og tjenestenæringer har siden vokst fram som de viktigste sysselsettingsområdene, etter at produksjonsbedriftene har gått tilbake siden 1990.

De siste ti årene har fiskeindustri blitt mer viktig i Akureyri ettersom to av Islands største fiskeribedrifter, Samherji og ÚA, har lagt sine hovedkontorer der.

I 1940 ble Akureyrarkirkja bygget.

Universitetet i Akureyri ble åpnet i 1987 og vokser fort.[bør utdypes]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://atlas.lmi.is/mapview/?application=markasja; besøksdato: 6. november 2025; utgiver: Náttúrufræðistofnun.
  2. ^ https://px.hagstofa.is/pxis/pxweb/is/Ibuar/Ibuar__mannfjoldi__2_byggdir__sveitarfelog/MAN02005.px/table/tableViewLayout2/; besøksdato: 18. november 2025; utgiver: Hagstofa Íslands.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]