Magerholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 62°25′59,304″N 6°28′48,781″Ø

Magerholm fergested
Magerholm i 1949

Magerholm er et sted i bydelen Emblem i Ålesund. Opprinnelig den østligste gården i bygda Emblem som tidligere var del av Borgund kommune. Før Hesseberg ble overført til Borgund i 1916 var Magerholm på grensen til Skodje. Gården lå trolig øde etter svartedauden til omkring 1550.[1] Stedet er nevnt i skriftlige kilder i 1603 som «Mogerhollm». Navnet kommer av en nå landfast holme.[2]

Magerholm er nå et knutepunkt for samferdsel og har det mest trafikkerte sambandet i Møre og Romsdal. Stedet fikk veiforbindelse i 1840.[1] Magerholm ble i 1937 ferjested for sambandet til Sykkylven (ferjesambandet Sykkylven–Magerholm) på fylkesvei 60. Den første ferjekaia ble bygget i 1931 på privat initiativ, MRF overtok drift av ferjen i 1932 og dette var det første helårs ferjesambandet i Møre og Romsdal. Opprinnelig gikk rutebåt til Aure (Sykkylven sentrum) og Straumgjerde (innerst i Sykkylvsfjorden), og også noen turer til Festøya. Da veien mellom Stranda og Sykkylven åpnet i 1937 og ga forbindelse fra Stranda til Ålesund over Magerholm. Fra 1952 gikk det ferje mellom Magerholm og Ikornnes. Før helårsveien mellom Stryn og Skjåk ble åpnet gikk trafikken fra Nordfjord til Østlandet om Hellesylt og Magerholm til Åndalsnes.[3]

Det er kalkstein i berggrunnen ved Magerholm og det ble drevet utvinning på 1800-tallet.[4][5] Det var kalkbrenneri i Magerholmvika. Ifølge Hans Strøm ble brutt sandstein til bryner og kleberstein ble brutt til bruk i smier.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Borgund og Giske. Bergen: [s.n.] 1962. 
  2. ^ Krogsæter, Johan (1995). Stadnamn frå Sunnmøre: ei artikkelsamling. Ålesund: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024030. 
  3. ^ Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. 2000. ISBN 8279550208. 
  4. ^ Heltzen, Anders M. (1996). Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid. Kongsberg: Norsk bergverksmuseum. ISBN 8291337098. 
  5. ^ Gjelsvik, Tore (1951). Oversikt over bergartene i Sunnmøre og tilgrensende deler av Nordfjord. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug.