Stortingsvalget 2005
| 12. september 2005 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 169 mandater på valg | |||||
|
|
|||||
| Valgdeltakelse | 77,4 % | ||||
| Parti | A | Frp | H | ||
| Stemmer |
862 456
|
581 896
|
371 948
|
||
| Oppslutning | 32,7 % | 22,1 % | 14,1 % | ||
| Mandater |
61
|
38
|
23
|
||
| Endring |  18 |
11 |
 15 |
||
| Parti | SV | KrF | Sp | ||
| Stemmer |
232 971
|
178 885
|
171 063
|
||
| Oppslutning | 8,8 % | 6,8 % | 6,5 % | ||
| Mandater |
15
|
11
|
11
|
||
| Endring | 8 |
11 |
1 |
||
| Parti | V | RV | |||
| Stemmer |
156 113
|
32 355
|
|||
| Oppslutning | 5,9 % | 1,2 % | |||
| Mandater |
10
|
0
|
|||
| Endring | 8 |
 |
|||
| Sittende regjering | Bondevik II | ||||
| Ny regjering | Stoltenberg II | ||||
|
|
|||||
Stortingsvalget 2005 ble avholdt den 12. september 2005. 3 421 741 personer hadde stemmerett ved stortingsvalget denne gang.
Innhold |
Partier[rediger]
Følgende partier stilte med liste i minst ett fylke:
- Abortmotstanderne (Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland)
- Demokratene (samtlige fylker)
- Det Liberale Folkepartiet (Oslo og Hordaland)
- Det norske Arbeiderparti (samtlige fylker)
- Fremskrittspartiet (samtlige fylker)
- Høyre (samtlige fylker)
- Kristelig Folkeparti (samtlige fylker)
- Kristent Samlingsparti (samtlige fylker, unntatt Buskerud og Vestfold)
- Kystpartiet (samtlige fylker)
- Miljøpartiet De Grønne (samtlige fylker, unntatt Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Finnmark)
- Norges Kommunistiske Parti (Østfold, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark)
- Norsk Republikansk Allianse (Sør-Trøndelag)
- Pensjonistpartiet (samtlige fylker, unntatt Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark)
- Pilsens Samlingsparti (Vest-Agder)
- Reformpartiet (Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Rogaland og Møre og Romsdal)
- Rød Valgallianse (samtlige fylker)
- Sámeálbmot Bellodat (Samefolkets parti) (Finnmark)
- Samfunnspartiet (Nordland)
- Senterpartiet (samtlige fylker)
- Sosialistisk Venstreparti (samtlige fylker)
- Venstre (samtlige fylker)
Mandatfordeling[rediger]
Ved valget i 2005 ble Stortinget utvidet med 4 mandater, til 169. Det blir 150 distriktsmandater i tillegg til et utjevningsmandat fra hvert fylke. Disse blir fordelt slik:
| Østfold | 9 mandater | Rogaland | 13 mandater | |
| Akershus | 16 mandater | Hordaland | 15 mandater | |
| Oslo | 17 mandater | Sogn og Fjordane | 5 mandater | |
| Hedmark | 8 mandater | Møre og Romsdal | 9 mandater | |
| Oppland | 7 mandater | Sør-Trøndelag | 10 mandater | |
| Buskerud | 9 mandater | Nord-Trøndelag | 6 mandater | |
| Vestfold | 7 mandater | Nordland | 10 mandater | |
| Telemark | 6 mandater | Troms | 7 mandater | |
| Aust-Agder | 4 mandater | Finnmark | 5 mandater | |
| Vest-Agder | 6 mandater | Herav utjevningsmandater | 19 mandater |
Denne mandatfordelingen gjelder for stortingsvalgene i 2005 og 2009.
Valgkampen[rediger]
Regjeringsalternativene[rediger]
Det var to relativt klare regjeringsalternativer ved dette valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette alternativet hadde Jens Stoltenberg som sin statsministerkandidat.
Uenigheter[rediger]
På en pressekonferanse 20. juni erklærte leder for Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, at han ikke under noen omstendigheter ville støtte en regjering ledet av statsminister Kjell Magne Bondevik.
På den rød-grønne siden var det blant annet utenrikspolitiske uenigheter. Ap’s tidligere leder Thorbjørn Jagland angrep SVs utenrikspolitikk offentlig.
LO[rediger]
Landsorganisasjonen hadde denne gangen bestemt seg for å være med å sette dagsordenen for valget. LO hadde igjennom kampanjen Du bestemmer – LO på din side spurt alle sine 850 000 medlemmer om hva de mente burde være temaer som skulle forme debatten før valget. Det var tidlig klart at LO ville bli en viktig støttespilller for det rødgrønne alternativet, og LO-leder Gerd-Liv Valla ble sammen med Jan Davidsen i Fagforbundet og Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet valgt inn i Ap’s sentralstyre før kampanjen var avsluttet.
Den borgerlige siden angrep LOs rolle i sterke ordelag, og det ble mer enn antydet at LOs finansielle støtte til Ap og SV var korrupsjon satt i system. Særlig var språkbruken fra Høyre, Venstre og Frp hard. Høyre og de andre regjeringspartiene tapte stort blant LO-medlemmene ved valget, mens Frp og de rødgrønne fikk en høyere oppslutning enn ved valget i 2001. To tredjedeler av LO-medlemmene stemte på et av de rødgrønne partiene.
Skolevalget 2005[rediger]
Skolevalget ble avholdt 5.–6. september for elever på den videregående skole, og pleier å gi en pekepinn på om partier går opp eller ned i forhold til forrige valg.
Resultat[rediger]
- Fremskrittspartiet, 25,1 % (ned 0,6 prosentpoeng fra skolestortingsvalg 2003)
- Arbeiderpartiet, 22.1 % (opp 8,7 prosentpoeng)
- Sosialistisk Venstreparti, 16,7 % (ned 4.8 prosentpoeng)
- Høyre, 11.6 % (ned 1,3 prosentpoeng)
- Senterpartiet, 7.1 % (opp 0,1 prosentpoeng)
- Rød Valgallianse, 4.2 % (ned 0,4 prosentpoeng)
- Kristelig Folkeparti, 3.7 % (à prosentpoeng)
- Venstre, 3,1 % (ned 0.3 prosentpoeng)
120 316 stemmer ble kjent gyldig.[1]
Gjennomføring av valget[rediger]
Forhåndsstemming[rediger]
Det var mulig å forhåndsstemme i perioden 10. august til 9. september. I utlandet kunne man stemme fra og med 1. juli. 452 488 personer forhåndsstemte.
Todagersvalg[rediger]
I enkelte kommuner var det også mulighet for å stemme søndag 11. september. Her er en ufullstendig liste over kommuner som tillot dette.
- Bodø*
- Fet
- Lillehammer
- Gausdal
- Kongsberg
- Nore og Uvdal
- Rælingen
- Ski
- Vindafjord (Hadde også kommunestyrevalg og direkte valg på ordfører grunnet kommunesammenslåing med Ølen)
- Øvre Eiker
- Nord-Odal
*Kun i sentrale strøk
Valgobservatører[rediger]
27 valgobservatører fra landene Kirgisistan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Usbekistan, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia og Moldova ble sendt til Norge for å observere at stemmeavgivning og opptelling går riktig for seg. Seks kommuner fikk besøk av valgobservatørene. Valgobservasjonen var et samarbeidsprosjekt mellom Norsk utenrikspolitisk institutt og Den Norske Helsingforskomité.
Uregelmessigheter[rediger]
Et valglokale i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag ble midlertidig stengt da en velger oppdaget at det manglet stemmesedler til partiet Venstre. Stemmelokalet åpnet igjen da de mottok stemmesedler til Venstre.[1]
De utenlandske valgobservatørene og flere velgere var også kritiske til at man ved flere valglokaler ikke måtte vise legitimasjon for å avgi stemme.[2]
Valgresultat[rediger]
| Stortingsvalg 2005 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | +/- F03 | +/- S01 | Mandater | +/- | |||
| Det norske Arbeiderparti | 862 456 | 32,7 % | +5,7 | +8,4 | 61 | +18 | |||
| Fremskrittspartiet | 581 896 | 22,1 % | +4,1 | +7,4 | 38 | +11 | |||
| Høyre | 371 948 | 14,1 % | -3,7 | -7,1 | 23 | -15 | |||
| Sosialistisk Venstreparti | 232 971 | 8,8 % | -4,2 | -3,7 | 15 | -8 | |||
| Kristelig Folkeparti | 178 885 | 6,8 % | -0,1 | -5,6 | 11 | -11 | |||
| Senterpartiet | 171 063 | 6,5 % | -1,6 | +0,9 | 11 | +1 | |||
| Venstre | 156 113 | 5,9 % | +2,2 | +2,0 | 10 | +8 | |||
| Rød Valgallianse | 32 355 | 1,2 % | -0,3 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Kystpartiet | 21 948 | 0,8 % | +0,2 | -0,9 | 0 | -1 | |||
| Pensjonistpartiet | 13 556 | 0,5 % | -1,1 | -0,1 | 0 | 0 | |||
| Kristent Samlingsparti | 3 911 | 0,1 % | 0,0 | -0,1 | 0 | 0 | |||
| Miljøpartiet De Grønne | 3 652 | 0,1 % | -0,1 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Demokratene (Norge) | 2 705 | 0,1 % | -0,2 | +0,1 | 0 | 0 | |||
| Abortmotstanderne | 1 934 | 0,1 % | +0,1 | +0,1 | 0 | 0 | |||
| Norges Kommunistiske Parti | 1 070 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Reformpartiet | 727 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Sámeálbmot Bellodat | 659 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Det Liberale Folkepartiet | 213 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Norsk Republikansk Allianse | 92 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Pilsens Samlingsparti | 65 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Samfunnspartiet | 44 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 | |||
| Andre partier | 0 | 0,0 % | -1,0 | -1,4 | 0 | 0 | |||
Valgdeltakelsen var 77,4 %.[2]
Representanter[rediger]
- Totalt fikk den borgerlige siden (Frp, Høyre, KrF og Venstre) inn 82 representanter på tinget. Totalt 1 288 842 stemmer. Partiene fremstod imidlertid ikke som ett samlet regjeringsalternativ.
- Det rødgrønne regjeringsalternativet (Ap, SV og Sp) fikk totalt inn 87 representanter. Totalt 1 266 490 stemmer.
- Ap ble det klart største partiet og fikk inn 61 representanter. Ap var også det partiet med størst fremgang fra forrige valg.
- To av de mindre partiene, RV og Kystpartiet, lå an til å komme inn på Stortinget på de fleste meningsmålinger før valget. Tidlig i stemmetellingen lå de an til å komme inn på tinget, men det endte med at Kystpartiet mistet sin ene representant.
Referanser[rediger]
- ^ Skolevalg 2005 - Landsoversikt. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD). Besøkt 31. mai 2009.
- ^ http://odin.dep.no/krd/html/valgresultat2005/frameset.html
Se også[rediger]
- Sametingsvalget 2005
- Stortingsvalg
- Stemmerett
- Sperregrense
- Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009
Eksterne lenker[rediger]
- Valg 2005 – NRKs valgoversikt
- Stortingsvalget 2005 – Statistisk sentralbyrås temaside om Stortingsvalget 2005
- Valg 2005 – Aftenpostens valgoversikt
- Internasjonale valgobservatører til Norge – Den norske Helsingforskomité
|
||||||||||||||||||||
