Wollert Konow (H)
Wollert Konow (født 24. mai 1847 i Bergen, død 25. oktober 1932) var en norsk politiker og gårdbruker.
Konow var sjef for Indredepartementet 1891–1893, på tale som utenriksminister i 1913[1] og sentral radikaler gjennom flere tiår. Han var i 1891 opphavsmann til Skarnes-linjen. Konow var meget skeptisk til diplomatiet. I 1906 ville han helst ha en enhetstjeneste, der diplomati, konsulatvesen og ministerium var samordnet. Resten av Venstre gikk imot dette radikale kravet og viste blant annet til at Sverige fortsatt holdt departement, konsulatvesen og diplomati adskilt. Svenskene begynte imidlertid å legge om allerede samme år, og etter den store reformen i 1922 innførte også Norge enhetstjeneste.
I politisk sammenheng blir han ofte referert til som Wollert Konow (H) eller Wollert Konow (KH). «K» står for Konow og «H» for Hedemarken. Han representerte Hedemarkens amt på Stortinget. Bokstavene blir satt til for å skille ham fra fetteren, politikeren Wollert Konow (SB). SB står for Søndre Bergenhus. Fetteren var statsminister 1910–1912. Den prøyssiske konsul fra 1806 av, August Konow (1780–1873), som i 1824 ville ha Stortinget til å presse på for å få flere nordmenn utnevnt til diplomater og konsuler, var deres felles farfars bror.
- 1882 gårdbruker på Tjerne i Ringsaker
- Stortingsrepresentant for Venstre fra 1886 til 1891, fra 1895 til 1912 og fra 1916 til 1918.
- Stortingsrepresentant for Arbeiderdemokratene fra 1913 til 1915.
- Stortingsrepresentant for Landmandsforbundet (senere Bondepartiet) fra 1919 til 1921.
- Stortingsrepresentant for Frisinnede Venstre fra 1922 til 1924.
- Statsråd og sjef for Indredepartementet i Johannes Steens 1. regjering fra 1891 til 1893
- Landbruksminister i Johannes Steens 2. regjering og Otto Blehrs 1. regjering fra 1900 til 1903.
Konow ble tildelt 7. juni-medaljen.
Skarnes-linjen[rediger]
Skytterhuset på Skarnes var åstedet da Wollert Konow, etter all sannsynlighet inspirert av Sigurd Ibsen (1859–1930), under valgkampen 1891 erklærte at Venstre skulle utnevne en norsk utenriksminister uten å gå veien om grunnlovsendring. «Skarnes-linjen» ble for radikalt valgflesk for Venstre i posisjon. Fokuset skiftet til konsulatsaken, men Ibsen fortsatte arbeidet for eget utenriksministerium ved noen år senere å påbegynne den lange marsjen gjennom institusjonene.
Referanser[rediger]
- ^ Iver B. Neumann og Halvard Leira Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005 Oslo: Pax, 2005. s. 179.
Eksterne lenker[rediger]
| Commons: Wollert Konow (H) – bilder, video eller lyd |
|
|||||
- Norske landbruksministre
- Venstrestatsråder
- Norske statsråder 1884–1905
- Stortingsrepresentanter fra Venstre
- Stortingsrepresentanter fra Sp
- Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre
- Stortingsrepresentanter for Hedmark
- Stortingsrepresentanter 1886–1888
- Stortingsrepresentanter 1889–1891
- Stortingsrepresentanter 1895–1897
- Stortingsrepresentanter 1898–1900
- Stortingsrepresentanter 1901–1903
- Stortingsrepresentanter 1904–1906
- Stortingsrepresentanter 1907–1909
- Stortingsrepresentanter 1910–1912
- Stortingsrepresentanter 1913–1915
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter 1919–1921
- Stortingsrepresentanter 1922–1924
- Personer fra Bergen kommune
- Fødsler i 1847
- Dødsfall i 1932